Xsue.
Flørter med forumet
Selvsagt skulle min største frykt komme , i går da jeg var totalt nede for telling av en helt ekstrem kvalme ,må jeg tisse igjen. Kl er 18.23 og jeg reiser meg fra sofaen og skrekk og gru... Det er blod i sofaen... Løper på toalettet og joggebuksen er gjennomtrekt av blod , det renner blod i do og kommer masse når jeg tørker meg. Blodet er ferskt med noen koagler ....
Får selvfølgelig full panikk og gråter ,spyr om en annen..
Klarer tilslutt å ringe mannen ,ber han komme hjem fra jobb asap. Han forstår uten at jeg har sagt noe.
Dette har vi sammen vært igjennom før, hele 4 ganger i løpet av det siste 1,5 året.
Ringer legevakten , hulker å får sagt det som må sies og De vil IKKE ta meg inn.
Jeg er bare 7 uker og livet går sin gang er svaret.....
Blir lettere hysterisk og forteller kjapt min historie og forteller at da vi mista sist holdt jeg på å blø i hel hjemme fordi de da også mente det var normalt å blø kraftig. (Endte opp meg akutt operasjon og 2,4 liter blod tapt...jeg er mildt sagt livredd for å oppleve det igjen )
Da først går de med på å se meg.
Men ikke før 20.15 og dersom jeg fremdeles blør.
Har aldri i mitt liv følt meg så liten og desperat. Er ikke første gang vi mister så vet jo det er lite de kan gjøre mtp abort ,men jeg ønsker å se en lege er det så vanskelig å fatte???
Kommer inn og blødningen er stoppet litt opp.
Legen nekter å undersøke meg og ber meg gå hjem å se det hele ann... Ikke noe å gjøre uannsett, aborter jeg så gjør jeg det,: sier hun også.
Da klarer jeg ikke mer... Faller fullstendig sammen i krampe gråt og nærmest skriker til henne..
Hun forstår allvoret nå og ringer til kk. ,(Det er de som har fulgt meg opp de siste 2 årene)
Der blir vi tatt på alvor heldigvis og de bekrefter min lange historie til vakthavende lege.
Får så en åpen innleggelse hos dem om blødningen tar seg opp igjen , og time til spesialist i dag tidlig for Ul .
Jeg reiser hjem med beskjed om å faste itillfelle operasjon igjen.
Slapper mer av da og kan endelig gråte over at frøet mitt ikke har klart seg .... Det blir en lang natt....
Kommer meg til sykehuset i dag , blødningen er mer eller mindre stagnert men jeg får fremdeles en del brunt (gammelt blod) når jeg tørker meg.
Jeg er rolig og kontrollert når jeg kommer opp i den grusomme stolen. Dette har jeg gjort så pass mange ganger før ....
Og hva får vi se???
En liten ert med bankene hjerte
Får sjokk både meg og legen .. Dette forventa ingen....
Hvor blødningen kommer fra vet han heller ikke, det blir bare gjetting.
Får selvsagt ingen garantier , det kan dem jo ikke gi og mtp blødning og vonter så er jo risikoen større... Men akkuratt i dag så er det ei lita lita spire som jobber så godt den kan med å bli
Og det er en ganske så god følelse oppi alt..
Nå er det bare å ruge mer og krysse fingre og tær for at denne lille kan bli stor og sterk ...
Får selvfølgelig full panikk og gråter ,spyr om en annen..
Klarer tilslutt å ringe mannen ,ber han komme hjem fra jobb asap. Han forstår uten at jeg har sagt noe.
Dette har vi sammen vært igjennom før, hele 4 ganger i løpet av det siste 1,5 året.
Ringer legevakten , hulker å får sagt det som må sies og De vil IKKE ta meg inn.
Jeg er bare 7 uker og livet går sin gang er svaret.....
Blir lettere hysterisk og forteller kjapt min historie og forteller at da vi mista sist holdt jeg på å blø i hel hjemme fordi de da også mente det var normalt å blø kraftig. (Endte opp meg akutt operasjon og 2,4 liter blod tapt...jeg er mildt sagt livredd for å oppleve det igjen )
Da først går de med på å se meg.
Men ikke før 20.15 og dersom jeg fremdeles blør.
Har aldri i mitt liv følt meg så liten og desperat. Er ikke første gang vi mister så vet jo det er lite de kan gjøre mtp abort ,men jeg ønsker å se en lege er det så vanskelig å fatte???
Kommer inn og blødningen er stoppet litt opp.
Legen nekter å undersøke meg og ber meg gå hjem å se det hele ann... Ikke noe å gjøre uannsett, aborter jeg så gjør jeg det,: sier hun også.
Da klarer jeg ikke mer... Faller fullstendig sammen i krampe gråt og nærmest skriker til henne..
Hun forstår allvoret nå og ringer til kk. ,(Det er de som har fulgt meg opp de siste 2 årene)
Der blir vi tatt på alvor heldigvis og de bekrefter min lange historie til vakthavende lege.
Får så en åpen innleggelse hos dem om blødningen tar seg opp igjen , og time til spesialist i dag tidlig for Ul .
Jeg reiser hjem med beskjed om å faste itillfelle operasjon igjen.
Slapper mer av da og kan endelig gråte over at frøet mitt ikke har klart seg .... Det blir en lang natt....
Kommer meg til sykehuset i dag , blødningen er mer eller mindre stagnert men jeg får fremdeles en del brunt (gammelt blod) når jeg tørker meg.
Jeg er rolig og kontrollert når jeg kommer opp i den grusomme stolen. Dette har jeg gjort så pass mange ganger før ....
Og hva får vi se???
En liten ert med bankene hjerte
Får sjokk både meg og legen .. Dette forventa ingen....
Hvor blødningen kommer fra vet han heller ikke, det blir bare gjetting.
Får selvsagt ingen garantier , det kan dem jo ikke gi og mtp blødning og vonter så er jo risikoen større... Men akkuratt i dag så er det ei lita lita spire som jobber så godt den kan med å bli
Og det er en ganske så god følelse oppi alt..
Nå er det bare å ruge mer og krysse fingre og tær for at denne lille kan bli stor og sterk ...
rug alt du kan nå og håper frøe vokser seg stor og sterk, fy søren den deren legevakten alså, en må vite hva en skal si til de før en kommer inn . Får du tett oppfølging nå? Må du holde deg i ro?
<3 så bra skrevet, tross grusom opplevelse.
) Og så utrolig fint at det er en liten en med bankende hjerte fortsatt, krysser fingrene for at det går fint videre!!
