Blæh.... 100% sykemeldt

Marun1990

Forelsket i forumet
Når tårene ikke ville slutte å renne på jobb i dag innså jeg at det var på tide å ta et skritt tilbake og bestille ny time til legen. Er utrolig sint og lei meg over at det skal være så mye tyngre å gå gravid denne gangen, når forrige svangerskap var så greit. Jeg var sliten da også, men dette er bare på et helt annet nivå.

Fikk en 40% sykemelding forrige uke, men det har igrunn ikke hjulpet noe. Jeg har fortsatt hatt samme arbeidsmengden på jobb, da det strengt tatt ikke er noen til å ta mine oppgaver. Det er det ikke nå heller, og samvittigheten gnager, men jeg får bare håpe at de er smarte nok til å se at de må få satt inn en vikar ekstra fortest mulig.

Tenkte jeg skulle høre med jordmor om svangerskapspenger når jeg skal dit neste gang, men er litt usikker på reglene rundt det. Noen som vet hva kravet er? Har ingen tro på at leder vil klare å tilrettelegge tilstrekkelig til at jeg kan jobbe fullt før etter permisjon.
Jobber i barneverntjenesten som saksbehandler. Man skulle jo i utgangspunktet tro at det skulle gå an å tilpasse, men jobben i seg selv er såpass psykisk belastende at jeg kjenner at jeg med alle mine hormoner og mangel på søvn har vanskelig for å gjøre noe som helst uten at det går ut over alt annet, spesielt sønnen og mannen. Leder har også en tendens (til og med mens jeg har vært gravid) til å gi meg de tyngste sakene, siden jeg er en av de med litt erfaring.

Dagens lange klageinnlegg fra meg:(

Flere som er 100% sykemeldt eller opplever at det er vanskelig å være i jobb?
 
Høres ut som en god beslutning :) Jeg er 30% men kjenner det er alt for mye for meg, for det er jo bare forventet at jeg skal klare det samme på 6t som 8t... Også har jeg verdens dårligste samvittighet fordi min kollega må jobbe 10t dager for å ta igjen for det jeg ikke klarer :( Men nå ligger jeg er med feber og sår hals - så det blir vel en tur til legen i morgen. Dette er min første og det ante meg at dette ble tungt, men dette tar kaka..

Aner dessverre ikke hva kravene for svangerskapspenger er, men med tanke på psykisk belastning så tror jeg du gjør veldig rett i å holde deg hjemme.
 
Jeg var sykmeldt pga en skade i skulderen i begynnelsen av svangerskapet, var veldig greit da jeg var dårlig. Men etter graviditeten kom med på sykmeldingen så ringte nav og ba meg lese på nett ang svangerskapspenger og hvilke punkt som blir dekket, husker ikke alle punkta. Det var iallfall, tungt arbeid, nattarbeid, olje/kjemikalier, støy, og da ikke mulighet for tilrettelegging. Sikkert greit å sjekke på nav sine sider.
 
Jeg var sykmeldt pga en skade i skulderen i begynnelsen av svangerskapet, var veldig greit da jeg var dårlig. Men etter graviditeten kom med på sykmeldingen så ringte nav og ba meg lese på nett ang svangerskapspenger og hvilke punkt som blir dekket, husker ikke alle punkta. Det var iallfall, tungt arbeid, nattarbeid, olje/kjemikalier, støy, og da ikke mulighet for tilrettelegging. Sikkert greit å sjekke på nav sine sider.

Takk for svar, skal få sjekket det ut:)
 
Høres ut som en god beslutning :) Jeg er 30% men kjenner det er alt for mye for meg, for det er jo bare forventet at jeg skal klare det samme på 6t som 8t... Også har jeg verdens dårligste samvittighet fordi min kollega må jobbe 10t dager for å ta igjen for det jeg ikke klarer :( Men nå ligger jeg er med feber og sår hals - så det blir vel en tur til legen i morgen. Dette er min første og det ante meg at dette ble tungt, men dette tar kaka..

Aner dessverre ikke hva kravene for svangerskapspenger er, men med tanke på psykisk belastning så tror jeg du gjør veldig rett i å holde deg hjemme.

Uff, masse god bedring! Tror vi kvinner er programert slik at vi lett får dårlig samvittighet, selv om det i bunn og grunn ikke er vår skyld at ting blir som det blir:oops: får håpe de får satt inn noen til å erstatte oss begge.

Vet alt for godt fra forrige gang at tiden etter svangerskapet er noe man bør ha nok krefter til og da nytter det ikke å slite seg ut på jobb først.
 
Uff, masse god bedring! Tror vi kvinner er programert slik at vi lett får dårlig samvittighet, selv om det i bunn og grunn ikke er vår skyld at ting blir som det blir:oops: får håpe de får satt inn noen til å erstatte oss begge.

Vet alt for godt fra forrige gang at tiden etter svangerskapet er noe man bør ha nok krefter til og da nytter det ikke å slite seg ut på jobb først.
Tusen takk :) Ja det tror jeg også. Huff ja, det er lov å håpe men vi sjef skjønner ikke alvoret dessverre.

Veldig sant! Veldig spent på hvordan det blir, selv om jeg forsøker å forberede meg mentalt.

Føler meg bitte litt bedre så nå har jeg bestemt meg for å dra på gravideyoga som har oppstart idag :) Eneste nedturen: Trodde jeg hadde funnet noe i nærheten også er det 25 min å kjøre haha... jaja sånn kan det gå!
 
Når tårene ikke ville slutte å renne på jobb i dag innså jeg at det var på tide å ta et skritt tilbake og bestille ny time til legen. Er utrolig sint og lei meg over at det skal være så mye tyngre å gå gravid denne gangen, når forrige svangerskap var så greit. Jeg var sliten da også, men dette er bare på et helt annet nivå.

Fikk en 40% sykemelding forrige uke, men det har igrunn ikke hjulpet noe. Jeg har fortsatt hatt samme arbeidsmengden på jobb, da det strengt tatt ikke er noen til å ta mine oppgaver. Det er det ikke nå heller, og samvittigheten gnager, men jeg får bare håpe at de er smarte nok til å se at de må få satt inn en vikar ekstra fortest mulig.

Tenkte jeg skulle høre med jordmor om svangerskapspenger når jeg skal dit neste gang, men er litt usikker på reglene rundt det. Noen som vet hva kravet er? Har ingen tro på at leder vil klare å tilrettelegge tilstrekkelig til at jeg kan jobbe fullt før etter permisjon.
Jobber i barneverntjenesten som saksbehandler. Man skulle jo i utgangspunktet tro at det skulle gå an å tilpasse, men jobben i seg selv er såpass psykisk belastende at jeg kjenner at jeg med alle mine hormoner og mangel på søvn har vanskelig for å gjøre noe som helst uten at det går ut over alt annet, spesielt sønnen og mannen. Leder har også en tendens (til og med mens jeg har vært gravid) til å gi meg de tyngste sakene, siden jeg er en av de med litt erfaring.

Dagens lange klageinnlegg fra meg:(

Flere som er 100% sykemeldt eller opplever at det er vanskelig å være i jobb?
Ta å sjekke med bedrift helsetjenesten i kommunen, du har nok kanskje rett på tilrettelagt jobb. Ska begynne å sette meg ned å skrive ned ideer til møte jeg ska ha med sjefen i neste uke.
 
Ta å sjekke med bedrift helsetjenesten i kommunen, du har nok kanskje rett på tilrettelagt jobb. Ska begynne å sette meg ned å skrive ned ideer til møte jeg ska ha med sjefen i neste uke.

Ganske sikker på at kommunen er med i IA avtalen, har ikke vært noe problem å få tilpasset stol og pult f.eks. Problemet ligger i at belastningen stort sett er av psykisk art. Vi har et stort arbeidspress og kommunen innser av en eller annen grunn ikke at vi er sterkt underbemannet, det har vært sånn i mange år nå. Hvis jeg skal fungere i jobb nå, så må jeg slippe å være hovedsaksbehandler, og det virker å være helt umulig for leder å få til så lenge jeg er fysisk tilstede. Kanskje hvis jeg er borte en stund og han uansett må fordele sakene mine, at det blir lettere for han å tilrettelegge slik at jeg ikke tar den største støyten når det kommer til tøffe avgjørelser og kjeft fra misfornøyde klienter.

Alle ledere eller sjefer skal vel strengt tatt strekke seg langt for å tilrettelegge, er bare ikke alle som gjør det likevel.

Skal ha en samtale med leder i løpet av uken, så håper han er åpen for å se på muligheter.
 
Hmm, jeg jobber ikke i bvtj men er fostermor og forstår godt det der med hormoner og tunge saker.. Jeg vet også at bvtj over det ganske land både er overarbeidet, underbemannet og ikke minst at sakene er tøffe!! Kan jeg forresten få sende deg en pm fra en fostermor til en saksbehandler, liksom?
 
Hmm, jeg jobber ikke i bvtj men er fostermor og forstår godt det der med hormoner og tunge saker.. Jeg vet også at bvtj over det ganske land både er overarbeidet, underbemannet og ikke minst at sakene er tøffe!! Kan jeg forresten få sende deg en pm fra en fostermor til en saksbehandler, liksom?

Bare å sende pm:) har ikke jobbet så mye med fosterhjem, jobber mest med undersøkelser og tiltak, men har virkelig respekt for fosterforeldre og den jobben dere gjør:)
 
Er også 100% sm pågrunn av bekkenet først og fremst men også pgs psykisk stress fra jobb.

For å få sv.penger slik jeg forstår må du få leder til å fylle ut at han ikke kan tilrettelegge og dette sitter langt inne hos de siden de egentlig er pliktet til å tilrettelegge. Men kan jo vær du har en snill sjef :) viss ikke begynner nav å ringe om 12 uker..... Teller bare ned dagene her, da sjefen er en drittsekk uten like :(
 
Er også 100% sm pågrunn av bekkenet først og fremst men også pgs psykisk stress fra jobb.

For å få sv.penger slik jeg forstår må du få leder til å fylle ut at han ikke kan tilrettelegge og dette sitter langt inne hos de siden de egentlig er pliktet til å tilrettelegge. Men kan jo vær du har en snill sjef :) viss ikke begynner nav å ringe om 12 uker..... Teller bare ned dagene her, da sjefen er en drittsekk uten like :(

Har forsåvidt en ok leder, men han er veldig ung og det er helt tydelig at gravide medarbeidere stresser han, spesielt hvis vi ikke klarer å jobbe som normalt. Han sier alltid det riktige, at jeg må ta hensyn til meg selv osv., samtidig så jeg det på han at det ikke var greit at jeg ble sykemeldt. Han er helt sikkert uenig i at han ikke forsøker å tilrettelegge, eller at det er umulig, han er en evig optimist for å si det mildt. Kan være det bare må bli sykmelding....
 
Vært 100% sykemeldt fra dag 1 og vill være det ut svangerskapet! Vanskelig og tungt i starten, man føler seg som en svekking, tiden går sakte, man har ikke mening i livet, man føler seg litt ubruklig. Men fokuser på at du gjør en fantastisk jobb, gror en baby!
Man må bare legge bort negative tanker og fokusere på dette er nødvendig og det beste for baby'n :)
 
Et viktig punkt er man skal kunne fungere etter at babyen er ute også. Ingen vits i å presse seg nå, for så å være ødelagt når man virkelig trenger en fungerende kropp ;)
 
Vært 100% sykemeldt fra dag 1 og vill være det ut svangerskapet! Vanskelig og tungt i starten, man føler seg som en svekking, tiden går sakte, man har ikke mening i livet, man føler seg litt ubruklig. Men fokuser på at du gjør en fantastisk jobb, gror en baby!
Man må bare legge bort negative tanker og fokusere på dette er nødvendig og det beste for baby'n :)

Er redd tiden kommer til å gå sakte ja. Er det sosiale med jobben som har holdt meg oppe så langt, har så mange fantastiske kollegaer:)

Tenkte kanskje jeg skulle friske opp strikkekunskapene:p
 
Back
Topp