Marun1990
Forelsket i forumet
Når tårene ikke ville slutte å renne på jobb i dag innså jeg at det var på tide å ta et skritt tilbake og bestille ny time til legen. Er utrolig sint og lei meg over at det skal være så mye tyngre å gå gravid denne gangen, når forrige svangerskap var så greit. Jeg var sliten da også, men dette er bare på et helt annet nivå.
Fikk en 40% sykemelding forrige uke, men det har igrunn ikke hjulpet noe. Jeg har fortsatt hatt samme arbeidsmengden på jobb, da det strengt tatt ikke er noen til å ta mine oppgaver. Det er det ikke nå heller, og samvittigheten gnager, men jeg får bare håpe at de er smarte nok til å se at de må få satt inn en vikar ekstra fortest mulig.
Tenkte jeg skulle høre med jordmor om svangerskapspenger når jeg skal dit neste gang, men er litt usikker på reglene rundt det. Noen som vet hva kravet er? Har ingen tro på at leder vil klare å tilrettelegge tilstrekkelig til at jeg kan jobbe fullt før etter permisjon.
Jobber i barneverntjenesten som saksbehandler. Man skulle jo i utgangspunktet tro at det skulle gå an å tilpasse, men jobben i seg selv er såpass psykisk belastende at jeg kjenner at jeg med alle mine hormoner og mangel på søvn har vanskelig for å gjøre noe som helst uten at det går ut over alt annet, spesielt sønnen og mannen. Leder har også en tendens (til og med mens jeg har vært gravid) til å gi meg de tyngste sakene, siden jeg er en av de med litt erfaring.
Dagens lange klageinnlegg fra meg
Flere som er 100% sykemeldt eller opplever at det er vanskelig å være i jobb?
Fikk en 40% sykemelding forrige uke, men det har igrunn ikke hjulpet noe. Jeg har fortsatt hatt samme arbeidsmengden på jobb, da det strengt tatt ikke er noen til å ta mine oppgaver. Det er det ikke nå heller, og samvittigheten gnager, men jeg får bare håpe at de er smarte nok til å se at de må få satt inn en vikar ekstra fortest mulig.
Tenkte jeg skulle høre med jordmor om svangerskapspenger når jeg skal dit neste gang, men er litt usikker på reglene rundt det. Noen som vet hva kravet er? Har ingen tro på at leder vil klare å tilrettelegge tilstrekkelig til at jeg kan jobbe fullt før etter permisjon.
Jobber i barneverntjenesten som saksbehandler. Man skulle jo i utgangspunktet tro at det skulle gå an å tilpasse, men jobben i seg selv er såpass psykisk belastende at jeg kjenner at jeg med alle mine hormoner og mangel på søvn har vanskelig for å gjøre noe som helst uten at det går ut over alt annet, spesielt sønnen og mannen. Leder har også en tendens (til og med mens jeg har vært gravid) til å gi meg de tyngste sakene, siden jeg er en av de med litt erfaring.
Dagens lange klageinnlegg fra meg
Flere som er 100% sykemeldt eller opplever at det er vanskelig å være i jobb?