Det skjer så mye for tida at jeg blir helt øøør i hodet 
Nå er det snart et par uker siden vi fant ut at jeg er gravid, selvfølgelig en kjempekoselig nyhet som vi ble veldig glade for, vi prøvde jo men hadde likevel ikke regnet med at det skulle klaffe så fort! Dagen etter fikk jeg beskjeden om at pappaen min har fått kreft
Han er nå innlagt på sykehuset og har startet behandlingen så det skal gå bra, men vi befinner oss på to forskjellige sider av landet, har ikke sett han siden desember og merker at det tærer på Og pga stråling/cellegiftbehandling kan jeg ikke reise opp før neste helg!
Samtidig så holder jeg på å skrive min bacheloroppgave sånn at jeg kan bli ferdig utdannet sykepleier denne sommeren, men merker at fokuset ikke helt er der! Midt oppi alt dette så prøver vi å planlegge bryllup som vi ikke vet om blir noe av siden pappa er dårlig og det ikke blir aktuelt å gjennomføre en bryllupsfest dersom han ikke har anledning til å komme fordi han er innlagt
Vi skal flytte fra sørlandet til østlandet til sommeren, og lenge har det vært usikkert ift jobb, bolig og barnehageplass til småen, nå ser det heldigvis ut som at det har ordna seg. Var på jobbintervju på mandag og fikk beskjed på onsdagen at jobben var min (sommervikariat fra slutten av juni og ut september), så jeg er jo ferdig med vikariatet i god tid før termin, samtidig så har jeg dritdårlig samvittighet for at jeg ikke sa noe om det på intervjuet (er jo bare i uke 5, så mye kan jo enda skje, og kjipt å ikke få jobben pga det). Jeg er også redd for å bli dårlig og måtte bli sykemeldt i svangerskapet, jeg som liksom er leid inn som vikar for å hjelpe dem om sommeren, livredd for å bli en ekstra "byrde" istedet
Blææærk, måtte bare "lette litt på trykket"
Nå er det snart et par uker siden vi fant ut at jeg er gravid, selvfølgelig en kjempekoselig nyhet som vi ble veldig glade for, vi prøvde jo men hadde likevel ikke regnet med at det skulle klaffe så fort! Dagen etter fikk jeg beskjeden om at pappaen min har fått kreft
Han er nå innlagt på sykehuset og har startet behandlingen så det skal gå bra, men vi befinner oss på to forskjellige sider av landet, har ikke sett han siden desember og merker at det tærer på Og pga stråling/cellegiftbehandling kan jeg ikke reise opp før neste helg!Samtidig så holder jeg på å skrive min bacheloroppgave sånn at jeg kan bli ferdig utdannet sykepleier denne sommeren, men merker at fokuset ikke helt er der! Midt oppi alt dette så prøver vi å planlegge bryllup som vi ikke vet om blir noe av siden pappa er dårlig og det ikke blir aktuelt å gjennomføre en bryllupsfest dersom han ikke har anledning til å komme fordi han er innlagt
Vi skal flytte fra sørlandet til østlandet til sommeren, og lenge har det vært usikkert ift jobb, bolig og barnehageplass til småen, nå ser det heldigvis ut som at det har ordna seg. Var på jobbintervju på mandag og fikk beskjed på onsdagen at jobben var min (sommervikariat fra slutten av juni og ut september), så jeg er jo ferdig med vikariatet i god tid før termin, samtidig så har jeg dritdårlig samvittighet for at jeg ikke sa noe om det på intervjuet (er jo bare i uke 5, så mye kan jo enda skje, og kjipt å ikke få jobben pga det). Jeg er også redd for å bli dårlig og måtte bli sykemeldt i svangerskapet, jeg som liksom er leid inn som vikar for å hjelpe dem om sommeren, livredd for å bli en ekstra "byrde" istedet
Blææærk, måtte bare "lette litt på trykket"
)
