Blæææh....

[Baby Dust]

Nathalie har bestem seg for å ikke slå seg til ro i senga lengere... Det å skal legge henne er blitt et mareritt[&:][&:]

Om formiddagen og ettermiddagen triller vi turer,så det passer egentlig bra. hun sover mye lengere i vogna en senga, så syns det er greit..

men når kvelden kommer,nekter hun å slå seg til ro i senga, hun ruller rundt og griner... kan vare i flere timer... så eneste måten å få henne til å sove på er å trille tur om kveldene... [:(]

Føler at det blir helt feil å venne henne med det, og føler at jeg gir opp så fort... men jeg er så sliten å jeg hater å høre på at hun blir så sint at hun brekker seg...

tror dere at hun bare har en periode og kommer til å slå seg til ro i senga igjen,og at det går greit å trille henne i søvn en stund til??

elr gjør jeg bare vondt værre??

[:(]

 

[Belkin]

Jeg synes det er vanskelig å gi råd egentlig... Vi har vært heldige å ikke opplevd noen problemer med legging om kvelden, så jeg vet egentlig ikke hva det innebærer eller hvor vanskelig og tøft det er. I utgangspunktet tenkte jeg at vi aldri skulle gjøre "sånne spesielle ting" får å få henne til å sove, men etter å ha fått barn skjønner jeg veldig godt at en gjør ulike ting, som å trille tur. Gjør det du føler selv er riktig for dere, og så får du sikkert noen bedre svar enn mitt her inne [;)], så kan du jo alltids høre med hs. Men aller viktigst er det at dere finner noe som fungerer for dere [:D]

 

[TonjeJenta]

Det er jo ingen tvil om at du gjør det bare værre med å venne henne til å sovne i vogna på kvelden. Hun blir jo bare eldre og vil legge til seg den vanen. Jeg ville satt hardt mot hardt og bestemt at dette skal gå. Ferdig med det. Bitt tenna sammen og stått på. Jeg lar aldri Tiril grine i senga.. da tar jeg henne opp roer henne, evt gir henne en skvett med melk og legger henne igjen. Jeg finner henne i de merkeligste stillinger om dagen og må snu henne tilbake og prøve igjen og igjen og igjen, en skvett melk, igjen og igjen... og det kan ta lang tid. Men til slutt sovner hun. Og som sagt, griner ho..kan jeg først prøve å susse på henne, stryke over panna, gi henne kluten, synge en trall eller lign og se om det roer henne. Hvis ikke løfter jeg henne opp. Ho får aldri grine hysterisk i senga. Mammahjertet mitt tåler det bare ikke. Men sutring... klart... løper ikke til henne ved minste knyst lenger. Normalt går leggingen helt fint. Men roer hun seg ikke, pleier det å hjelpe med en skvett melk til... og det gir jeg mens ho ligger i senga.. og raper henne(bare bøyer ho fremover i sittende stilling) og går igjen.

Jeg vet det frister... men det jeg har hørt, lært og tenker selv... er at det dummeste man da gjør er å ta de i en annen setting for å få de til å sove. Noen kjører bil med ungene om kvelden... kjedelig når de blir 3-5år og fortsatt må hive de i bilen og kjøre en tur på kvelden for å få de til å sove. For man får bare et nytt problem. Det lærte jeg på nannyhjelpen 911[8D].. eller no sånt.