Hei igjen
For å ta vårt utgangspunkt i forhold til en ICSI-prosess. Min mann har trege svømmere og meg har de ikke funnet noe feil på men jeg har lav AMH. I to av ICSI-rundene har ett og to embryoer blitt satt tilbake, men ingen har festet seg. I 2011 hadde jeg en AMH på 5.
I runde 1 ble tre egg hentet ut, kun ett ble befruktet. Her ble jeg stimulert med 225 menopur. I 2012, runde 2 ble 3 egg hentet ut. Her ble jeg stimulert med 300 menopur. 2 egg ble befruktet og satt tilbake. Alt dette foregikk i Porsgrunn.
Runde nummer to var en kjempenedtur for meg. Utrolig vanskelig. Jeg hadde den innstillingen at det kan gå dårlig en gang men ikke to og forberedte meg på utelukkende positive nyheter. Det gjør at fallet blir desto større. Noe det ble. Jeg har trengt tid og brukt den til å håndtere sorgen og bygge meg opp igjen. I den perioden vi hadde prøverørsforsøkene skjedde det mye annet også, vi mistet et nært familiemedlem og et annet var svært sykt.
Jeg bestemte meg vinteren 2013 at jeg ville endre på noen av mine kostholdsvaner, jeg var mye varm (måtte opp om natten osv), la på meg litt og det kjentes ut som at jeg var i overgangsalderen. April 2013 (rett etter påske) bestilte jeg time hos gynekolog og satte meg selv på diett. Det vil si kutte ut alt godteri (jeg er veeeeeeldig glad i smågodt og sjokolade) og rødvin, reduserte karbohydrater, spiste mer proteiner og grønnsaker generelt. Spiste ikke mer enn et brødmåltid om dagen for eksempel. Og jeg begynte å bli nøye på å ta vitaminer hver dag. Trankapsler, mulitvitamin, kalsium, folat og tranebærpiller.
I mai 2013 tok gynekologen min til en ny AMH- prøve. Tilbakemeldingen var nedslående, ifølge Riksen under 1. Men jeg tenkte ja ja, vi får ta dette med en klype salt – det er mulig å endre dette (fordi om flere hevder at det ikke er mulig å «reversere» overgangsalderen). Jeg legger til at det kanskje har vært noe galt med disse prøvene i utgangspunktet (sjekk flere oppslag i media om AMH-prøver), men dere skal senere se at om vi uansett tar utgangspunkt i den første prøven min på 5 så har jeg også klart å bedre den.
Så, jeg satte i gang med prosjektet mitt. Jeg er glad i mat og har hele veien unnet meg for eksempel dessert i gode lag og spist kjeks en periode for å komme over godteriavhengigheten min.
Sensommeren 2013 kjøpte jeg meg en juicer. Ha ha, lett påvirkelig ble jeg ertet. MEN den er helt gull. Får i meg masse vitaminer, som bare smaker godt og renser kroppen. Ingefær er jo noe av det beste.
På fem måneder gikk jeg ned 6 kilo, uten å gjøre så veldig mye. Jeg har alltid vært i bevegelse og likt å trene så det har ikke vært noe problem, og jeg har heller aldri vært noe spesielt overvektig. Nå er jeg 1.65 og veier 59 kilo.
I oktober ble det tatt ny AMH-prøve. Den viste over 9 !!!
Som alle dere som er i denne IVF/ICSI-bransjen vet så teller faktisk alt litt. Når marginene blir litt bedret så kan det gjøre en forskjell.
I januar startet jeg på spray/sprøyter, denne gangen med 300 puregon og 75 menopur, denne gangen ved St. Olavs. Primært ønsket jeg å bytte sykehus fordi de (trodde jeg) benyttet noe som heter Embryoglue. Noe de for øvrig ikke gjør lenger. Kun Hausken etter hva jeg vet som benytter dette nå. MEN denne gangen fikk de ut 7 egg og hele tre ble befruktet.
I denne perioden doblet jeg inntak av tranebærkapsler for øvrig, jeg har aldri hatt urinveisinfeksjon før, men etter prøverørsrunde 1. har det vært ett tema. Og jeg måtte gå på penicillin rett før runde 2. Det slapp jeg denne gangen, godt forberedt! Juiceren har jeg kjørt annen hver dag nå i hele perioden med spray, sprøyter og etterpå. Knallgode vitaminer rett i kroppen.
Nå er jeg gravid. Men det er tidlig ennå, så vi får se hva som skjer. Men vi håper på det beste!
Jeg spurte legen på St. Olavs om dette med sukkerinntak og hormoner, han svarte vel omtrent sånn: - ja, dette er jo et minefelt.
Men han stusset han også når man under ultralyden fant 9 egg. (det viste seg etterpå å være 7, men langt flere enn jeg noen gang har hatt tidligere).
Tenkte også jeg skulle ta med litt om sykemeldinger. For det er sikkert flere av dere som er som meg, som ikke liker å være borte fra jobben. Jeg får helt fryktelig dårlig samvittighet. Under de to andre rundene har jeg vært sykemeldt under uttak og fram til testdag. Ca 14 dager. Denne gangen måtte jeg sykemelde meg før også ettersom jeg var helt kjørt av alle medikamentene og bivirkningene. Men uansett, tror jeg det er veldig viktig at man stresser ned både før, under og etterpå. Legen min har snakket til meg, for jeg ville gjerne tilbake til jobb nå også etter at testen var positiv. Hun sa nei (jeg har tidvis en veldig stressende jobb) nå venter du i to uker til og lar det feste seg ordentlig. Ta det med ro, ikke noe hard trening, definitivt ikke tunge løft eller annet negativt stress. Bare gåturer og vanlig husarbeid. Etter det, hvis det fortsatt sitter, blir det 50-prosent sykemelding. Hun sa ordrett: - Ikke utsett deg for noe.
Jeg ønsker alle lykke til, vet alt om hvor komplisert og vanskelig denne prosessen er. Og vi er jo alle forskjellige og har ulike utfordringer. Det er jo mange som lykkes på første forsøket og ikke trenger å tenke på noe av dette. Men for dere som sliter litt ekstra, så kan det være små ting som bedrer situasjonen. Håper innlegget kan gi noen svar. Og jeg presiserer at dette er mine erfaringer og overbevisninger og ikke nøyaktig vitenskap
.
Stor klem
. Men tredje runden, førte til graviditet 
