Her fikk jeg frøkna flytta til en annen avd. før de klarte å løse det. Dette er noen år siden nå, nå er hun 5år. Var vel rundt 3 år da. Vedkommede bet nemlig ingen andre og hadde «sett seg ut» frøkna. Hun gjorde ingenting for å fremprovosere dette, men sånn var det nå...var ikke gøy for henne å bytte avd. heller selvsagt, men hun ville heller det enn å gå med vedkommede.
Jeg er mamma til en biter, og syns det er grusomt hver gang jeg får beskjed om at han har bitt noen
han har dårlig språk (kommet seg veldig den siste tiden), men en ser på ham etterpå at han er lei seg for at han gjorde det og sier unnskyld. Får kanskje være glad for at han ikke har et spesifikt offer 
Jeg forstårJeg er mamma til en biter, og syns det er grusomt hver gang jeg får beskjed om at han har bitt noen
Veldig mange grunner til at man kan bite, er jo ikke så unormalt sånnsett. Eller at de slår og/eller klyper. Frøkna mente jo at dette barnet måtte var slemt , også en helt naturlig tanke. Så vi prøvde forklare på en enkel måte at det er vedkommede ikke, men at man ikke skal bite. At vedkommede kanskje også var/ble lei seg . Tenker det værste er foreldre som snakker det barnet som gjør det i negativ omtale. Frøkna skulle tilbake til sin avd , så det var viktig å ha fokus på det. Så vi sa liksom sånn at snart blir xxx flink og ikke biter. Da kan dere leke sammen osv. Og alt ordna seg til slutt. De leker fint sammen i dag
Det å ha en biter er minst like kjipt som å ha ett barn som blit bitt, men det er jo ofte språk som ligger bak ja.Jeg er mamma til en biter, og syns det er grusomt hver gang jeg får beskjed om at han har bitt noen
Snakk med bhg og be de være tettere på PG skjerme barnet ditt fra biter.
Takk for svar
jeg tror ikke vi vil bytte avdeling, da må han gå med de som er ett år eldre eller ett år yngre, og da blir nok mye av det de gjør litt feil for ham. Det er flere som blir bitt, men han leker også med den som biter noen ganger. De lekte en del før, men ikke så mye nå, og jeg er usikker på om det har sammenheng med bitingen, han sier ikke noe om det. De er tre år, og barnet som biter har ikke noe dårlig språk, det lille jeg har snakket med ham, men det kan jo være noe der jeg ikke vet. Min lille sier også at han som biter er slem, og vi sier at han ikke er slem selv om han har gjort noe galt, men jeg vet ikke helt om jeg klarer å snu det, og nå vil han ikke i Bhg heller lenger og har hatt flere mareritt. Kan alltids ta en ny samtale med Bhg til uken.
Jeg tror ikke de kan se alt, i hvert fall ikke når halvparten av de voksne er vikarer, men jeg tror de prøver altså. Trenger mer tips til hvordan vi kan trygge ham hjemme og ikke tenke at dette andre barnet er slemt for all fremtid
Min eldste bet også en periode, men han var bare ett og et halt år, og det ga seg ganske fort. Det er flere barn som blir bitt, og de kan ikke isolere den lille gutten heller, men det skader uansett ikke å snakke med dem igjen
Ja, det var lurt! Vi bor midt i et oppussingsprosjekt der alle sover i stua, så vi har ikke hatt så mye besøk her akkurat nå, men kanskje vi kunne truffet dem ute
det var lurt!
Min eldste bet da han var 1,5 år, men det løste seg etter ca. To mnd. Det er ikke noe vondt mellom minste gutten min og dette barnet som biter, men i det siste har han begynt å si at barnet er slemt og at han ikke vil i Bhg fordi ingen biter ham hjemme, i tillegg til mareritt om at han blir bitt av barnet. Det er også flere ganger blåmerkene har vart i mange dager, uten at de har nevnt at han er blitt bitt i det hele tatt når jeg henter. Det var noen som tipset om å leke med barnet på fritiden, og det tror jeg vi skal prøve, så kan vi se om det går bedre daJeg er mamma til en biter, og syns det er grusomt hver gang jeg får beskjed om at han har bitt noen
Det forstår jeg. Her var det på den tiden to store avd og to små. Frøkna var flyttet opp på stor avd , for det gjør de det året de fyller 3 år. Hun er født sent på året, desember. Så var jo da minst på store avd. Så hun ble flyttet til den andre store avd.Takk for svar
Jeg hadde hun hjemme 2 uker før de klarte og fikse. Hadde en veldig forståelsesfull sjef så det var det minste problemet Så fikk vi beskjed da om at hun kunne bytte avd. Vet du ellers hvor mye tema de har i barnehagen om å «være en god venn», « slik behandler vi hverandre» osv. Oppførsel og atferd- vennskap osv det ville jeg funnet ut av. Ellers tenker jeg dere bare må trøste så godt det går, være der for han ved mareritt, trygge og vise dere beskytter. Det skal bli bedre osv. De har kanskje noe spes. ped inni barnehagen? Dette ville jeg også funnet ut av det. Jeg var tidvis en «bitch», men jeg ble så oppgitt når jeg følte ikke ting ble gjort.
Min eldste bet også en periode, men han var bare ett og et halt år, og det ga seg ganske fort. Det er flere barn som blir bitt, og de kan ikke isolere den lille gutten heller, men det skader uansett ikke å snakke med dem igjen
Er ofte det hjelper hvertfall, så forsøket verdtJa, det var lurt! Vi bor midt i et oppussingsprosjekt der alle sover i stua, så vi har ikke hatt så mye besøk her akkurat nå, men kanskje vi kunne truffet dem ute
Jeg tror ikke de kan se alt, i hvert fall ikke når halvparten av de voksne er vikarer, men jeg tror de prøver altså. Trenger mer tips til hvordan vi kan trygge ham hjemme og ikke tenke at dette andre barnet er slemt for all fremtid
Jeg støtter veldig forslaget her i tråden om besøk! Tenker det er viktig at de får gode opplevelser sammen
Det kan hende det har vært mer biting de siste ukene fordi det er så mange nye som ikke kjenner de mønstrene du snakker om, flere dager har de hatt én fast ansatt og resten vikarer (da hadde de minst én vikar fra samme Bhg, men det blir likevel ekstra vanskelig). Jeg vil tro det skjer i lek, når det er uenighet, men det er bare fritt fortalt fra min treåring, så jeg vet jo ikke helt hva som foregår. Barnehagen sier de er kjent med situasjonen og at de skal passe ekstra på. De dagene han har kommet hjem med blåmerker og bitemerker, og jeg ikke har fått beskjed ved henting, så forklarte de at de ikke har sett det. Ingen av de voksne på jobb dagen før visste hva som hadde skjedd, og det er litt leit. Gutten min er ikke veldig tillitsfull med nye voksne, og ville nok heller ikke fortalt det til en vikar han ikke kjente godt fra før. Det blir sikkert mindre fravær når det blir varmere vær, så jeg tror det kan gå seg til sånn også. Skal snakke litt mer med ped.leder i morgenÅh, jeg tror jeg blanda litt. Trodde det var din som var den eneste som ble bitt. Veldig ofte er det språk som er problemet, men min bet til ho var over 3 år. Hadde knallbra språk og snakka i setninger allerede som 2 åring. Likevel var det et stort problem
Selvfølgelig skal ingen isoleres, men de voksne må være veldig på, og være føre var. Lære seg mønsteret til barnet som biter. Når skjer det? I lek? I overgangssituasjoner hvor barnet blir stressa og ikke klarer å håndtere alt? Det krever en god innsats fra de voksne og hvis de gjør det ordentlig så kan det bli fort fremgang
