Bisettelsen på fredag *veldig lang*

Aislin

Gift med forumet
*poff*
 
Usj, for en onkel [:o]
 
Jaja, syns du taklet det kjempebra jeg! [:)] Selvfølgelig skulle Live få være med i kirken, de små forstår mer enn vi aner...
 
 
Så bra du tok valgene selv i forhold til at Live skulle være med. Dere kjenner barna best ...
 
Så utrolig teit av onkelen din at han ikke kunne si hva han følte direkte til deg [8|][8|]
 
Klemme på [:)]
 
hmf... for en "egoistisk" kommentar å komme med...

såklart hun skulle være med.. en selvfølge det!

mormora mi døde når jeg var 6 år og vi hadde et veldig godt forhold. husker begravelsa veldig godt.. hadde ikke jeg fått bli med dit tror jeg jammen meg jeg fortsatt hadde vært "sur" pga det... så dere tok uten tvil den rette avgjørelsen der...

snill venninne du har da.. som kom og passa lillegutt mens dere var i kirka[;)]
 
Som de andre sier så var det helt riktif å ta med Live i begravelsen. De små har godt av å få si farvel de også. De skjønner mer enn vi tror og kan trenge hjelp til å sette ord på ting. Å få være med i begravelsen kan være til hjlp med det.
 
Bra du stilte opp for datteren din [:D]
 
Synes det var kjempebra at du tok henne med i kirken.. tror det er viktig for barn å få bli med å ta farvell... Godt du ikke hørte på onkelen din! 
 
Oj, det var jo litt av en ting å si av onkelen din! Jeg mener du gjorde det rett, og siden hun er vandt til å sitte rolig hver søndag er jo ikke dette noe problem å ha henne med. Må jo være godt for å henne å få sagt farvel og få en avslutning som en begravlese er. Jeg var 12 år og fikk ikke være i begravelsen til farmoren min fordi hun ble begravd i USA. Hadde jo god kontakt med henne, og det tokk meg mange år før jeg kom over at jeg ikke fikk lov til å bli med på begravelsen.
 
Alle har vel sagt det jeg tenker allerede. Syns det er utrolig feigt av onkelen din som ikke kunne sagt dette til deg selv. Det er da dere som foreldre som vet og bestemmer hva som er best. Har ikke små barn lov til å ta del i de tingene her i livet som er avsluttende og trist?
 
Tror jammen jeg ikke hadde klart å holde tett til onkelen min, han hadde nok fått høre. Er godt det finnes de (deg) som klarer beherske seg=)
 
kjenner jeg blir irritert av en sånn oppførsel på voksne folk.

det er da for all del foreldrene som kjenner sine barn best, og vet om de har behov for å delta på sånne ting. og reagerer barna så reagerer de på den måten de gjør, og det må de jo få lov til!!!!!
 
Deilig å høre at dere er enig i min vurdering. Broren min var liksom så opptatt av at onkel tross alt hadde mista mora si [&:] (drit nå i hvem som hadde best forhold tilhenne liksom).

Kjære UneMi: jeg skal love deg at det var en prøvelse som holdt HARDT! Eneste grunnen til at jeg klarte å kontrollere meg var at pappa var kjempelei seg over hele greia, og orka ikke å gjøre ting verre for han. Men det holdt hardt da eldste kusina mi (onkel sin datter) var borte og spurte etter barna.

Isj. Hadde egentlig et godt forhold til onkel fra før, bodde lenge hos han da jeg flytta til Oslo osv. Men nå kan det godt ta en stund før jeg føler for å se han igjen [>:]

Live virker roligere nå etter bisettelsen også, hun brukte mye tid i uka som var på å si at "mamma skal slutte å gråte når vi har vært i kirken". Og det er jo nesten sant, Farmor var jo VELDIG gammel og det var det beste som kunne skje at hun fikk slippe, så nå som bisettelsen er over ligger ikke såret så nærme overflata lenger.
 
Back
Topp