Bioteknologiloven...

[Avocado]

... skal opp for debatt og det skal også eggdonasjon.

I dag snakker helseministeren med VG her;
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/...en-vil-ikke-si-ja-til-eggdonasjon/a/23945444/

Hva tenker du om fremtiden for IVF'ere og deres behov og hva burde vært tillatt og ikke tillatt?

 

[Lykkeliten_86]

Siden flere studier viser at mange trenger flere forsøk for å lykkes, at det rett og slett er litt sånn som vanlig prøving - for de fleste tar det jo faktisk noen forsøk, så synes jeg det burde være mer enn 3 forsøk per barn. Kanskje f.eks. 5. Noen studier viser også at forsøk med ingen befruktede egg osv. ikke forutsier kvinnens sannsynlighet for å ende opp med en baby, så man kan ha svært "dårlige" forsøk uten at det egentlig er så negativt (annet enn selvfølgelig at det er skikkelig dritt da.) Der skulle jeg ønske de offentlige klinikkene var mer åpne for å eksperimentene mer med ulike regimer.

Jeg synes også det er tullete at man kun kan få to barn per par, men så lenge man bytter partner for hvert 2. barn så kan man fortsette å få offentlig hjelp. Det stemmer dårlig overens med samfunnets ønske om færre skilsmisser, og også med behovet for flere barn. Dessuten viser kostanalyser at samfunnsøkonomisk lønner IVF seg, så man burde kunne få flere søsken om man ønsker det tenker jeg. Jeg tror ikke det er så fryktelig mange som vil ha masse barn med IVF jeg, det er jo ikke en enkel prosess. (For meg personlig er det helt uaktuelt med tre barn, så det handler ikke om mine behov.)

Jeg er veldig for eggdonasjon.

Haha... Det var mine umiddelbare tanker om IVF i fremtiden. [emoji4]

 

[Evlina]

Synes uttalelsen hans om at sædceller og egg ikke er det samme, er så langt på jordet som det går an å komme. Jeg kan ikke fatte å begripe hvorfor vi skal være så konservative i Norge når det kommer til medisinske fremskritt, at vi som et av verdens rikeste land blir liggende å duppe i bakevja fordi det politiske moralpolitiet vil ha det sånn? Tenk så mye penger man hadde spart om ting ble gjort rett første gang i stedet for at folk må skape bankkontoen og tappe landet for skattekroner fordi det ikke er moralsk akseptert å hjelpe folk som trenger hjelp.

Nei, akk o ve. Jeg blir så provosert av bedreviterne på stortinget. Det er nesten sånn at man ønsker den litt motgang i livet sånn at de får smake sin egen medisin [emoji33]

 

[Bølgebølge]

Spørsmålet burde ikke være om eggdonasjon skal være tillatt eller ikke! Det handler om likestilling! Det er veldig provoserende at om man som kvinne har problemer med eggene ikke engang har lov til å få hjelp via eggdonasjon.
Når det er sagt så har jeg forståelse for at det er større kostnader ved eggdonasjon enn ved sæddonasjon. Det virkelige politiske spørsmålet bør være hvor mye som skal dekkes av staten, ikke om det skal være tillatt, det burde det vært den dagen den ble tillatt med sæddonasjon.

 

[Avocado]

Her har jeg så mange meninger at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne

Den kort versjonen er at jeg er for at bioteknologiloven skal utvides for å kunne hjelpe flere, i Norge, og at den er altfor streng i dag. Jeg mener både eggdonasjon, PGD, hatching, surrogati osv osv burde vært lov her slik som i våre naboland. Det er ikke forskjell på egg og sperm med tanke på likestilling, men jeg ser argumentet om at det er et stort inngrep for donor ved donasjon av egg, derfor må det solide regler på plass for å sikre at prosessen blir best mulig etisk.

Det kan diskuteres mye frem og tilbake om barns rett til å vite opphav, men ser vi på praksis fra sæddonasjon og hva som skjedde da donor måtte være åpen i Norge (plutselig ekstrem mangel på donorer over natta), så mener jeg at anonymitet burde være mulig, eller i alle fall opp til den enkelte donor, både ved donasjon av egg og sperm.

Det viser seg som Lykkeliten sier at IVF lønner seg. Dette fordi barna blir født inn i familier der de er virkelig ønsket og dermed havner i trygge omgivelser. Dette er derfor personer som med stor sannsynlighet vil være store ressurser for samfunnet i fremtiden. Jeg sier ikke at ikke vanlig fødte barn ikke er det, men ved IVF luker man ut uegnede foreldre og dermed sikres barnet en trygg og god oppvekst, og en befolkningsvekst av stabile skattebetalere.
I den samme sammenhengen er det tøft for det enkelte ufrivillig barnløse par å stå i den situasjonen de gjør. Ved å ikke lykkes utsettes de for store psykiske påkjenninger som igjen kan skape tapere i arbeidslivet (depresjon, sorg osv). Om disse kan hjelpes og løftes opp vil de også kunne leve fullverdige liv som igjen tjener fellesskapet.

Nå ble jeg veldig politisk på slutten her, men tenker det er ganske tydelig at jeg støtter en oppmykning av loven

 

[Poppi]

Jeg har alt for mange meninger til å skrive noe inn her [emoji23] er det lov å signere deg Avocado?? [emoji14]

 

[Avocado]

Jeg har alt for mange meninger til å skrive noe inn her [emoji23] er det lov å signere deg Avocado?? [emoji14]

Hehe, jeg orket ikke skrive mer i stad, men mener mye mer om dette

 

[Bjørka]

Her har jeg så mange meninger at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne

Den kort versjonen er at jeg er for at bioteknologiloven skal utvides for å kunne hjelpe flere, i Norge, og at den er altfor streng i dag. Jeg mener både eggdonasjon, PGD, hatching, surrogati osv osv burde vært lov her slik som i våre naboland. Det er ikke forskjell på egg og sperm med tanke på likestilling, men jeg ser argumentet om at det er et stort inngrep for donor ved donasjon av egg, derfor må det solide regler på plass for å sikre at prosessen blir best mulig etisk.

Det kan diskuteres mye frem og tilbake om barns rett til å vite opphav, men ser vi på praksis fra sæddonasjon og hva som skjedde da donor måtte være åpen i Norge (plutselig ekstrem mangel på donorer over natta), så mener jeg at anonymitet burde være mulig, eller i alle fall opp til den enkelte donor, både ved donasjon av egg og sperm.

Det viser seg som Lykkeliten sier at IVF lønner seg. Dette fordi barna blir født inn i familier der de er virkelig ønsket og dermed havner i trygge omgivelser. Dette er derfor personer som med stor sannsynlighet vil være store ressurser for samfunnet i fremtiden. Jeg sier ikke at ikke vanlig fødte barn ikke er det, men ved IVF luker man ut uegnede foreldre og dermed sikres barnet en trygg og god oppvekst, og en befolkningsvekst av stabile skattebetalere.
I den samme sammenhengen er det tøft for det enkelte ufrivillig barnløse par å stå i den situasjonen de gjør. Ved å ikke lykkes utsettes de for store psykiske påkjenninger som igjen kan skape tapere i arbeidslivet (depresjon, sorg osv). Om disse kan hjelpes og løftes opp vil de også kunne leve fullverdige liv som igjen tjener fellesskapet.

Nå ble jeg veldig politisk på slutten her, men tenker det er ganske tydelig at jeg støtter en oppmykning av loven

Tusen takk for hyggelige og støttende meninger. Jeg blir veldig glad når jeg hører om de som støtter denne behandlingen.

For 3 år siden visste jeg ikke at dette var et alternativ. Ei heller at det var noe jeg måtte ta stilling til selv. Og når jeg fikk høre om det håpet jeg at jeg skulle slippe unna å ta stilling til det selv, men var klart for det. (Jeg kan ikke se hvordan man kan tillate donasjon av sæd og ikke tillate egg) For ett år siden ble jeg konfrontert med å ta valget for meg selv. Ved ivf var det under 10% sannsynlig å bli gravid.

Endometriose på eggstokkene er noe dritt, og det føltes veldig urettferdig å være rammet av det.

På min vei til å ta valget eggdonasjon møtte jeg selv flere spørsmål:

- Hvordan vil barnet klare seg? Vil det oppleve identitetskrise? Vil det ha behov for å kjenne sitt opphav?

- anonym donor vs kjent donor?

- Hvordan blir donor behandlet? Hvordan blir de selektert? Er de informert om hva denne type behandling vil innebære? Jeg regner ikke med at de som vil donere egg er uvitende om hva de velger å gjennomgå. De blir i tillegg testet på alle mulige vis både psykisk og fysisk for å kunne bli donor. Av 500 som vurderes blir ca 5-10 valgt som donor i allefall ved den klinikken jeg brukte.

- adopsjon vs eggdonasjon ?

I alt mange spørsmål.

Vi valgte eggdonasjon til slutt da vi allerede hadde vært gjennom en tøff ivf-prosess med 8 mislykkede forsøk. Og tanken på en lang og tøff adopsjonsprosess var rett og slett demotiverende. Eller det å leve uten barn ble for tøff. Det var også et tøft valg å ta stilling til.

Nå som gravid opplever jeg ikke annet enn at jeg er fullverdig gravid som alle andre gravide. Jeg opplever barnet i magen er mitt. Og jeg gleder meg veldig til å bli mor til min lille gutt og det å kjenne sparkene hver dag.

Samtidig blir jeg lei meg når jeg ser at man utsetter det å ta stilling til en slik sak i Norge. i tillegg opplever jeg løsningen bioteknologirådet som helt meningsløs. Deres forslag er at man skal bruke overskuddsegg fra kvinner som gjennomgår ivf til eggdonasjon(Dvs tilby de å donere egg) Flere fertilitetsleger har gått ut og sagt at de som gjennomgår ivf trenger eggene selv. Er du som ivf-er villig til å donere dine egg? Jeg tror ikke denne løsningen vil gi hjelp til folk i det hele tatt. Man må i så fall gå helhjertet inn for det.

I tillegg viser det seg at det å bruke nedfryste donoregg vil kunne gi noe lavere sannsynlighet for graviditet.

 

[Bubbly]

Tusen takk for hyggelige og støttende meninger. Jeg blir veldig glad når jeg hører om de som støtter denne behandlingen.

For 3 år siden visste jeg ikke at dette var et alternativ. Ei heller at det var noe jeg måtte ta stilling til selv. Og når jeg fikk høre om det håpet jeg at jeg skulle slippe unna å ta stilling til det selv, men var klart for det. (Jeg kan ikke se hvordan man kan tillate donasjon av sæd og ikke tillate egg) For ett år siden ble jeg konfrontert med å ta valget for meg selv. Ved ivf var det under 10% sannsynlig å bli gravid.

Endometriose på eggstokkene er noe dritt, og det føltes veldig urettferdig å være rammet av det.

På min vei til å ta valget eggdonasjon møtte jeg selv flere spørsmål:

- Hvordan vil barnet klare seg? Vil det oppleve identitetskrise? Vil det ha behov for å kjenne sitt opphav?

- anonym donor vs kjent donor?

- Hvordan blir donor behandlet? Hvordan blir de selektert? Er de informert om hva denne type behandling vil innebære? Jeg regner ikke med at de som vil donere egg er uvitende om hva de velger å gjennomgå. De blir i tillegg testet på alle mulige vis både psykisk og fysisk for å kunne bli donor. Av 500 som vurderes blir ca 5-10 valgt som donor i allefall ved den klinikken jeg brukte.

- adopsjon vs eggdonasjon ?

I alt mange spørsmål.

Vi valgte eggdonasjon til slutt da vi allerede hadde vært gjennom en tøff ivf-prosess med 8 mislykkede forsøk. Og tanken på en lang og tøff adopsjonsprosess var rett og slett demotiverende. Eller det å leve uten barn ble for tøff. Det var også et tøft valg å ta stilling til.

Nå som gravid opplever jeg ikke annet enn at jeg er fullverdig gravid som alle andre gravide. Jeg opplever barnet i magen er mitt. Og jeg gleder meg veldig til å bli mor til min lille gutt og det å kjenne sparkene hver dag.

Samtidig blir jeg lei meg når jeg ser at man utsetter det å ta stilling til en slik sak i Norge. i tillegg opplever jeg løsningen bioteknologirådet som helt meningsløs. Deres forslag er at man skal bruke overskuddsegg fra kvinner som gjennomgår ivf til eggdonasjon(Dvs tilby de å donere egg) Flere fertilitetsleger har gått ut og sagt at de som gjennomgår ivf trenger eggene selv. Er du som ivf-er villig til å donere dine egg? Jeg tror ikke denne løsningen vil gi hjelp til folk i det hele tatt. Man må i så fall gå helhjertet inn for det.

I tillegg viser det seg at det å bruke nedfryste donoregg vil kunne gi noe lavere sannsynlighet for graviditet.

Så fantastisk at du er gravid med donor-egg.

Til ditt siste spørsmål så ville jeg personlig med glede donert mine egne overskudds-egg til ufrivilllg barnløse, men kun dersom jeg hadde kommet i mål og fått de to barna vi ønsker oss først selv. Og da blir det nok ikke noen egg igjen er jeg redd.
Og så er det kanskje dumt å bruke eggene fra noen som allerede sliter med å bli gravide selv, da er nok ikke sannsynligheten høy for å lykkes for de som tar imot egget. Det beste er jo at unge, fertile kvinner som ikke har problem med å bli gravide donerer sine egg. Og da selvsagt vel vitende om alt hva dette innebærer. Jeg er overbevist om at mange unge kvinner kunne tenkt seg å donere sine egne egg til ufrivillig barnløse dersom dette var lov i Norge og alt lå til rette for dette både økonomisk, helsemessig og sikkerhetsmessig.

 

[Lykkeliten_86]

Apropos dette: Har dere lest den forferdelige saken i Aftenposten i går, om et par som valgte surrogati med donoregg og mannens sæd? Paret var allerede ekskjærester da de startet prosessen, men pga. flere års forsøk på barn (prøverør, eggdonasjon) så ønsket de likevel å gjøre et siste forsøk på felles barn. Da de fikk hente barnet bodde de hver for seg. Og så ble det et høyt konfliktnivå mellom dem, og etter ulike samværsordninger i 1,5 år så nektet far moren å ha barnet mer. Hun ble nektet alt samvær. Siden han har nektet henne å adoptere er han juridisk (og genetisk) far, men hun tapte nå i retten alle rettigheter til samvær med barnet. Fars nye samboer er derimot sterk kandidat for fremtidig adopsjon av barnet. I USA er den første kvinnen juridisk mor, fra da de hentet barnet ved fødsel, og surrogaten anser henne som mor - det var den første kvinnen som ønsket, planla, arrangerte og ordnet hele surrogatien.

Forferdelig sak.

 

[Mjau]

Hørte selv om saken som Lykkeliten forklarte over her på radio her om dagen, kunne knapt tro det var sant. Helt grusomt, tenk at det går an!

 

[Avocado]

Tusen takk for hyggelige og støttende meninger. Jeg blir veldig glad når jeg hører om de som støtter denne behandlingen.

For 3 år siden visste jeg ikke at dette var et alternativ. Ei heller at det var noe jeg måtte ta stilling til selv. Og når jeg fikk høre om det håpet jeg at jeg skulle slippe unna å ta stilling til det selv, men var klart for det. (Jeg kan ikke se hvordan man kan tillate donasjon av sæd og ikke tillate egg) For ett år siden ble jeg konfrontert med å ta valget for meg selv. Ved ivf var det under 10% sannsynlig å bli gravid.

Endometriose på eggstokkene er noe dritt, og det føltes veldig urettferdig å være rammet av det.

På min vei til å ta valget eggdonasjon møtte jeg selv flere spørsmål:

- Hvordan vil barnet klare seg? Vil det oppleve identitetskrise? Vil det ha behov for å kjenne sitt opphav?

- anonym donor vs kjent donor?

- Hvordan blir donor behandlet? Hvordan blir de selektert? Er de informert om hva denne type behandling vil innebære? Jeg regner ikke med at de som vil donere egg er uvitende om hva de velger å gjennomgå. De blir i tillegg testet på alle mulige vis både psykisk og fysisk for å kunne bli donor. Av 500 som vurderes blir ca 5-10 valgt som donor i allefall ved den klinikken jeg brukte.

- adopsjon vs eggdonasjon ?

I alt mange spørsmål.

Vi valgte eggdonasjon til slutt da vi allerede hadde vært gjennom en tøff ivf-prosess med 8 mislykkede forsøk. Og tanken på en lang og tøff adopsjonsprosess var rett og slett demotiverende. Eller det å leve uten barn ble for tøff. Det var også et tøft valg å ta stilling til.

Nå som gravid opplever jeg ikke annet enn at jeg er fullverdig gravid som alle andre gravide. Jeg opplever barnet i magen er mitt. Og jeg gleder meg veldig til å bli mor til min lille gutt og det å kjenne sparkene hver dag.

Samtidig blir jeg lei meg når jeg ser at man utsetter det å ta stilling til en slik sak i Norge. i tillegg opplever jeg løsningen bioteknologirådet som helt meningsløs. Deres forslag er at man skal bruke overskuddsegg fra kvinner som gjennomgår ivf til eggdonasjon(Dvs tilby de å donere egg) Flere fertilitetsleger har gått ut og sagt at de som gjennomgår ivf trenger eggene selv. Er du som ivf-er villig til å donere dine egg? Jeg tror ikke denne løsningen vil gi hjelp til folk i det hele tatt. Man må i så fall gå helhjertet inn for det.

I tillegg viser det seg at det å bruke nedfryste donoregg vil kunne gi noe lavere sannsynlighet for graviditet.

Gratulerer med å endelig lykkes! Det er en enorm seier etter så lang tid vil je tro!

Spørsmålet du stiller over her syns jeg er viktig;
Adopsjon/(Surrogati) vs. Eggdonasjon.
Selv om vi ikke er der selv har jeg stilt meg dette spørsmålet likevel. Og jeg har funnet ut at i denne prosessen er det viktig for meg å faktisk få gå gravid. Bære barnet og knytte bånd. Viktigere enn å være biologisk mor.

Selvsagt, om livmor ikke kan er det viktigere med barn enn ingen i det hele tatt, men tror jeg ville gått langt for å få oppleve hele opplegget med graviditet og fødsel.
Derfor ble jeg provosert da jeg leste en kommentar i kommentarfeltet på VG i går, der noen mente at eggdonasjon var unødvendig, for "man kunne jo bare adoptere".
Lett for de som ikke lever med denne dommen i livet tenker jeg da...

Jeg mener det bør være full valgfrihet for kvinner og par til å kunne velge selv hva som er viktig og riktig for dem.

Jeg skulle gjerne også gitt overskuddsegg til de som trengte det, men kan ikke se for meg at det skulle bli noen igjen med vår historie.. og om det skulle bli det er jeg ikke noen drømmedonor akkurat med mine 32 år og 5 år med ufrivillig barnløshet bak meg.
Så overskuddsegg er ingen løsning.
Vi må se på dette enten som en veldedig greie eller som en kommersiell prosess med gode regler og retningslinjer.

 

[Avocado]

Apropos dette: Har dere lest den forferdelige saken i Aftenposten i går, om et par som valgte surrogati med donoregg og mannens sæd? Paret var allerede ekskjærester da de startet prosessen, men pga. flere års forsøk på barn (prøverør, eggdonasjon) så ønsket de likevel å gjøre et siste forsøk på felles barn. Da de fikk hente barnet bodde de hver for seg. Og så ble det et høyt konfliktnivå mellom dem, og etter ulike samværsordninger i 1,5 år så nektet far moren å ha barnet mer. Hun ble nektet alt samvær. Siden han har nektet henne å adoptere er han juridisk (og genetisk) far, men hun tapte nå i retten alle rettigheter til samvær med barnet. Fars nye samboer er derimot sterk kandidat for fremtidig adopsjon av barnet. I USA er den første kvinnen juridisk mor, fra da de hentet barnet ved fødsel, og surrogaten anser henne som mor - det var den første kvinnen som ønsket, planla, arrangerte og ordnet hele surrogatien.

Forferdelig sak.

Hørte selv om saken som Lykkeliten forklarte over her på radio her om dagen, kunne knapt tro det var sant. Helt grusomt, tenk at det går an!

Forferdelig
Det var dog litt naivt å gjøre surrogati med en ex, men å likevel ikke kunne vinne frem på noen måte viser hvor håpløs rettssikkerhet kvinner har i denne sammenhengen...

 

[Lykkeliten_86]

Forferdelig
Det var dog litt naivt å gjøre surrogati med en ex, men å likevel ikke kunne vinne frem på noen måte viser hvor håpløs rettssikkerhet kvinner har i denne sammenhengen...

Ja, i USA kan du vel gjøre surrogati som alenemor, hun kunne vel valgt donorsæd også. Så sånn i etterpåklokskapens lys ville jeg nok i en sånn situasjon heller gått all in for alenemor enn delt omsorg som utgangspunkt. Men surrogati, og med fullt donor-opplegg er svindyrt og en tøff prosess. Så følelsesmessig og økonomisk var det sikkert godt å være to sammen i prosessen. Og de hadde vel så sterk drøm om felles barn. Jeg forstår det slik at konfliktnivået kom/økte etter at barnet var hentet hjem.

Men jeg hadde aldri turt eller ønsket å planlegge barn med en eks selv nei.

(Også må jeg innrømme at jeg syns det er rart at ikke mor adopterte umiddelbart etter at babyen var født. De samarbeidet jo i 1,5 år. Hvorfor hadde hun ikke ordnet så hun formelt var mor?)

Hørte selv om saken som Lykkeliten forklarte over her på radio her om dagen, kunne knapt tro det var sant. Helt grusomt, tenk at det går an!

Ja, det høres nesten for utrolig ut. Og selvfølgelig var det da KrF som kommenterte i Aftenposten at slike historier selvfølgelig kommer når man tukler med dette.... [emoji58]

 

[Mjau]

Ja, i USA kan du vel gjøre surrogati som alenemor, hun kunne vel valgt donorsæd også. Så sånn i etterpåklokskapens lys ville jeg nok i en sånn situasjon heller gått all in for alenemor enn delt omsorg som utgangspunkt. Men surrogati, og med fullt donor-opplegg er svindyrt og en tøff prosess. Så følelsesmessig og økonomisk var det sikkert godt å være to sammen i prosessen. Og de hadde vel så sterk drøm om felles barn. Jeg forstår det slik at konfliktnivået kom/økte etter at barnet var hentet hjem.

Men jeg hadde aldri turt eller ønsket å planlegge barn med en eks selv nei.

(Også må jeg innrømme at jeg syns det er rart at ikke mor adopterte umiddelbart etter at babyen var født. De samarbeidet jo i 1,5 år. Hvorfor hadde hun ikke ordnet så hun formelt var mor?)




Ja, det høres nesten for utrolig ut. Og selvfølgelig var det da KrF som kommenterte i Aftenposten at slike historier selvfølgelig kommer når man tukler med dette.... [emoji58]

Aghh, idiotisk å bruke som argumentasjon [emoji58]

 

[Bjørka]

Gratulerer med å endelig lykkes! Det er en enorm seier etter så lang tid vil je tro!

Spørsmålet du stiller over her syns jeg er viktig;
Adopsjon/(Surrogati) vs. Eggdonasjon.
Selv om vi ikke er der selv har jeg stilt meg dette spørsmålet likevel. Og jeg har funnet ut at i denne prosessen er det viktig for meg å faktisk få gå gravid. Bære barnet og knytte bånd. Viktigere enn å være biologisk mor.

Selvsagt, om livmor ikke kan er det viktigere med barn enn ingen i det hele tatt, men tror jeg ville gått langt for å få oppleve hele opplegget med graviditet og fødsel.
Derfor ble jeg provosert da jeg leste en kommentar i kommentarfeltet på VG i går, der noen mente at eggdonasjon var unødvendig, for "man kunne jo bare adoptere".
Lett for de som ikke lever med denne dommen i livet tenker jeg da...

Jeg mener det bør være full valgfrihet for kvinner og par til å kunne velge selv hva som er viktig og riktig for dem.

Jeg skulle gjerne også gitt overskuddsegg til de som trengte det, men kan ikke se for meg at det skulle bli noen igjen med vår historie.. og om det skulle bli det er jeg ikke noen drømmedonor akkurat med mine 32 år og 5 år med ufrivillig barnløshet bak meg.
Så overskuddsegg er ingen løsning.
Vi må se på dette enten som en veldedig greie eller som en kommersiell prosess med gode regler og retningslinjer.

Jeg tror veldig mange ivfere er villig til å gi bort egg, men det er som du sier, glemte å skrive det inn i innlegget. Folk trenger som regel eggene selv og det er også derfor fertilitetslegene gikk i mot bioteknologinemdas forslag. Den vil tillate behandlingen, men ikke løse problemet. Vil i så fall gi lang ventetid. Og da reiser heller folk til utlandet.

For meg ble valget mellom adopsjon og eggdonasjon slik: vi er 40 og 39 år gamle samboere, forlovet. Har aldri fått fingeren ut til å gifte oss, til tross for 13 år sammen. :-/ Prøvd å ble gravid siden jeg var 32-33..fikk hjelp når jeg var 35/36. Gravid 39, 40 nå.

Ved adopsjon vil man foretrekke gifte par foran samboende. Men det var ikke umulig å få adoptert som samboende.

Lang behandlingstid og ventetider på barn gjorde at jeg ikke ville vente for lenge. Enkelte venter opp til 8 år... Livet var allerede på vent under ivf-prosessene. Tanken og muligheten for å bli gravid nå, få barn kjapt var det som veide tyngst når vi skulle velge spesielt med tanke på alderen vår.

 

[Bjørka]

Jeg tror veldig mange ivfere er villig til å gi bort egg, men det er som du sier, glemte å skrive det inn i innlegget. Folk trenger som regel eggene selv og det er også derfor fertilitetslegene gikk i mot bioteknologinemdas forslag. Den vil tillate behandlingen, men ikke løse problemet. Vil i så fall gi lang ventetid. Og da reiser heller folk til utlandet.


For meg ble valget mellom adopsjon og eggdonasjon slik: vi er 40 og 39 år gamle samboere, forlovet. Har aldri fått fingeren ut til å gifte oss, til tross for 13 år sammen. :-/ Prøvd å ble gravid siden jeg var 32-33..fikk hjelp når jeg var 35/36. Gravid 39, 40 nå.

Ved adopsjon vil man foretrekke gifte par foran samboende. Men det var ikke umulig å få adoptert som samboende.

Lang behandlingstid og ventetider på barn gjorde at jeg ikke ville vente for lenge. Enkelte venter opp til 8 år... Livet var allerede på vent under ivf-prosessene. Tanken og muligheten for å bli gravid nå, få barn kjapt var det som veide tyngst når vi skulle velge spesielt med tanke på alderen vår.

Takk,vi er kjempeglade etter en lang kamp som føltes mer eller mindre ut som stang ut hele tiden.. Klarte ikke helt å tro på det da det faktisk skjedde.