BHG

Da ville jeg tatt en telefon til barnehagen og forhørt meg om noe spesielt skjedde før helgen. Hvis ikke, ville jeg avtalt at noen tok seg litt ekstra god tid til barnet både i leveringssituasjon og utover dagen i en tid fremover og at de også kan være ekstra obs på ting som gjør at barnet ikke vil. 
 
De fortalte oss at på ett eller annet tidspunkt så har de aller fleste barne en sånn periode. Noen får den "ikke-dra-fra-meg-perioden" umiddelbart etter barnehagestart, andre kan få den lenge etterpå.
Det viktigste er å ikke ta barnet ut fra barnehagen. Da skyver man bare perioden foran seg og får ikke bukt med den.

Dette ble jeg fortalt iallefall.
 
ORIGINAL: Helene Burugle

De fortalte oss at på ett eller annet tidspunkt så har de aller fleste barne en sånn periode. Noen får den "ikke-dra-fra-meg-perioden" umiddelbart etter barnehagestart, andre kan få den lenge etterpå.
Det viktigste er å ikke ta barnet ut fra barnehagen. Da skyver man bare perioden foran seg og får ikke bukt med den.

Dette ble jeg fortalt iallefall.


Signerer denne.. Så lenge du ikke har mistanke om at det er noe som er galt i barnehagen bør du la barnet få gå dit.. En 3 åring kan jo ikke bestemme det selv? Jeg har en gutt på litt over 2 år og han har dager hvor han ikke vil i barnehagen og jeg må bære han hylende i bilen.. Men når vi kommer fram er alt greit og han suser rett inn i leken med de andre barna..
 
Viktigste man gjør er fortsette ta ungen til barnehagen. Deverre er det slik i livet att man må gjøre ting en ikke vil. Ikke gjør så mye ut av det. Lureste er ikke bruke så mye tid ved levering ikke prate så mye om det. For da tenker også ungen mamm har litt problemer med dette hun også DETTE KAN JEG UTNYTTE [;)]. Min minste utnyttet dette leeenge da min mann leverte hyyyyyyyylte. Men sluttet 2 sekunder etter han hadde gått. Går sikkert strååålende med gutten din masse lykke til tenk så artig får massssse venner.
 
ORIGINAL: Helene Burugle

De fortalte oss at på ett eller annet tidspunkt så har de aller fleste barne en sånn periode. Noen får den "ikke-dra-fra-meg-perioden" umiddelbart etter barnehagestart, andre kan få den lenge etterpå.
Det viktigste er å ikke ta barnet ut fra barnehagen. Da skyver man bare perioden foran seg og får ikke bukt med den.

Dette ble jeg fortalt iallefall.


signerer denne. Mini startet i mars og hadde en sånn periode før ferien i sommer der han plutselig ikke ville bli igjenn i bhg.Men det gikk over, merket at i denne perioden måtte leveringen skje litt raskt,altså vi sa hade og fikk kos så måtte de gå inn med en gang.
 
Takk for hurtige tilbakemeldinger fra engasjerte lesere[;)] Jeg har selvsagt snakket med bhg forrige uke og senest fredag. Jeg lurer på om noen har erfaringer? Hvorfor jeg holder barnet hjemme er for at jeg tar barnet seriøst, selv om det ikke passer verken med min jobb eller situasjon. Jeg tar meg den tiden, samtidig tenkte jeg. Hvis barnet lurer på hva som skjer hjemme når det er i bhg, får barnet oppleve dette. Samtidig er jeg bevist på at barnet ikke opplever det å få "lov" å være hjemme. Jeg trur det er en årsak og en kode som må knekkes, og levere barnet hengende fast i meg evt gråtende blir ikke aktuelt. Jeg forstår at det kan virke som jeg skyver problematikken fra meg, men det er ikke tilfelle. Jeg ser på mulige pedagogiske tilnærminger her i hjemmet i trygge omgivelser sammen med barnet, samtidig veit jeg det er mange der ute som sikkert har opplevd det samme og vil kanskje dele med seg av gode råd. På forhånd tusen takk
 
ORIGINAL: Super Leeds

Takk for hurtige tilbakemeldinger fra engasjerte lesere[;)] Jeg har selvsagt snakket med bhg forrige uke og senest fredag. Jeg lurer på om noen har erfaringer? Hvorfor jeg holder barnet hjemme er for at jeg tar barnet seriøst, selv om det ikke passer verken med min jobb eller situasjon. Jeg tar meg den tiden, samtidig tenkte jeg. Hvis barnet lurer på hva som skjer hjemme når det er i bhg, får barnet oppleve dette. Samtidig er jeg bevist på at barnet ikke opplever det å få "lov" å være hjemme. Jeg trur det er en årsak og en kode som må knekkes, og levere barnet hengende fast i meg evt gråtende blir ikke aktuelt. Jeg forstår at det kan virke som jeg skyver problematikken fra meg, men det er ikke tilfelle. Jeg ser på mulige pedagogiske tilnærminger her i hjemmet i trygge omgivelser sammen med barnet, samtidig veit jeg det er mange der ute som sikkert har opplevd det samme og vil kanskje dele med seg av gode råd. På forhånd tusen takk


Unnskyld at jeg sier det men jeg tror du tillegger barnet litt for mye evner til rasjonell tenkning.. Barnet er 3 år gammelt og trasser litt, selvsagt opplever barnet det som at det har "vunnet" når det "får lov" til å være hjemme etter å ha nektet å dra i barnehagen.. Du sier du ikke vil ha et barn som skal leveres "hengende fast i deg eller gråtende" - om det er tilnærmingen din tror jeg dere får en tøff periode foran dere... Barn gråter - og det er ikke farlig eller skadelig.. Jeg vil påstå at de aller fleste barn som begynner i barnehagen går igjennom en "gråte - periode" hvor de trenger tid til å venne seg til den nye situasjonen de er i.. Selvsagt er det vanskelig å begynne i barnehagen når man er 3 år, men jeg ville ikke valgt den løsningen du velger om mitt barn var i samme situasjon.. Anbefaler deg å snakke med barnehagen ang dette - du sier du vil ha en pedagogisk tilnærming til dette og da burde vel pedagogene (altså førskolelærerne) være de første å spørre???
 
Det er helt vanlig og omtrent alle barn går gjennom det samme. Du skriver at du tar barnet seriøst, og det er bra! Men barnet mener nok seriøst at det heller vil være hjemme med mamman sin enn å gå i barnehagen.. så da må dere gjerne bare blir hjemme da?
 
Hei, jeg tok barnet ut av bhg vi snakket mye om hvorfor barnet ikke ville dit. Hva barnehagen er, lek og trivsel etc Etter 1 uke var barnet motivert til å dra tilbake i bhg. Jeg valgte å lytte til 3 åringen, de trenger lengre tid på å forklare. De er ikke som voksne der hjernen går på autopilot og svarene kommer før handlingen omtrent.
Jeg valgte å ikke utsette barnet for gråtende avskjeder, isteden tok vi samtalene rundt det å være i bhg i hjemmet. Der barnet er trygt. Det var verdt å bruke denne tiden på barnet, nå springer barnet avgårde glad og fornøyd til bhg. Jeg har ingen tru på at man skal fortsette levere et hylskrikende barn til bhg. Et barn som klamrer seg fast til deg og ikke vil dit, skal man ta på alvor. Det er en kode man må knekke, det behøver ikke være noe galt med bhg, men barnet vil ikke dit og det er det en grunn til. Den grunnen må man være tålmodig med å finne, også veilede barnet igjennom dette. Alle kan ta seg noen dager fri og snakke med barnet sitt og bruke tid på det. Jeg ønsker alle lykke til med de gode samtalene med barna sine.
 
hva med atdere drar en tur dit sammen idag,ute nat du drar hjem? evt at du drar etter en stund om det virker ok? men ikke uten at barnet er kalr over det?
 
ORIGINAL: Super Leeds

3 åringen begynte i bhg i høst. Det har vært problemfritt den første måneden med gode avskjeder etc. Den siste uken har det vært litt vegring, men i dag morges var det bom stopp. Barnet skal ikke i bhg, barnet er helt bestemt. Jeg har forsøkt hele helgen motivere ( altså ikke i ett) og vi ser bilder av bhg og snakker om de andre barna der samt ansatte. Barnet oppgir ingen spesifikk grunn, men er helt tydelig dit skal hun ikke. Er det noen som har tips og erfaringer vedrørende ovennevnte problematikk? Barnet ble hjemme i dag. Ønsker å observere og se om barnet kommer med flere opplysninger.



Jeg ville snakket med personalet (ped leder). Kanskje har de info som kan ha med saken å gjøre, og uansett bør de kunne veilede deg videre.

Det er ikke uvanlig at det går litt tilbake etter at barnet har gått i barnehagen en stund. Dette er ofte fordi det går opp for barnet at det er en fast ordning...

Selv om det virker bakvendt, så er nok faktisk det beste å levere barnet. Ikke hold barnet hjemme. Det vil kunne forvirre barnet. Ha heller kortere dager. Ved leveringssituasjonen ville jeg gjort det kort og godt. Vis trygghet ved å levere og bare si hade. Ikke snakk masse med verken den ene eller den andre, og ikke fokuser på at dette er vanskelig. Jeg vet det er vanskelig som mor å gå fra et gråtende barn, men stol på at de ansatte kan jobben sin. Snakk heller mer ved hentesituasjonen. Da gjør det ikke noe om en bruker lengre tid (så sant barnet ikke vil hjem med en gang). Det skaper ikke den samme usikkerheten.

Avtal gjerne et møte med ped.leder for å snakke om dette uten at barnet er tilstede. Det er viktig at barnet ikke får en oppfattelse av at du er bekymret for hvordan hun har det i barnehagen. Dine signaler for barnehagen må være positive.

Kos dere når dere er hjemme, og gi henne oppmerksomhet. Ikke snakk om barnehagen "bare fordi", men snakk heller om vennene hennes (som sikkert går i barnehagen). Det må ikke opptfattes som mas...
 
Hvem sier at man ikke skal holde barnet hjemme når det ikke vil i bhg? Hvilken sannhetsgehalt har dette, jeg har gjort empiri på at å ha barnet hjemme, der barnet er trygt har vært preventivt. Barnet har gått 3 uker etter vegringen og etter 1 uke hjemme problemfritt i bhg. Selvfølgelig skal man ha dialog med de ansatte i bhg, og selvfølgelig kan man lage avtaler med de vedrørende levering etc. Dette var ikke poenget her, jeg holdt barnet hjemme. Og siden det er så mye motstand på dette, ville jeg informere hvor preventivt og fint det gikk for vårt barn. Jeg er i mot skrikende avskjeder etc, man må forsøke snakke med barnet. Når jeg skriver at vi snakker med barnet om bhg, er det vel opplagt at det ikke skjer 24/7.Ingenting forvirrer barn, bare de får klare beskjeder om hva som foregår. Det er den ullne forklaringen og de tvetydige meldingene barnet blir utrygg av. Jeg ville dele en opplevelse vedrørende barnehage vegring av et barn i 3 års alderen og dele hvordan det har gått når vi har gjort våre valg.

Ja, vi føler oss veldig priviligert som kan bruke tid på barna mens de er små, det hjelper lite komme når de er 8-9 år og skal da begynne snakke med de.

Ha en strålende dag. I dag er barnet hjemme fordi det er sol[;)]
 
ORIGINAL: Super Leeds

Hvem sier at man ikke skal holde barnet hjemme når det ikke vil i bhg? Hvilken sannhetsgehalt har dette, jeg har gjort empiri på at å ha barnet hjemme, der barnet er trygt har vært preventivt. Barnet har gått 3 uker etter vegringen og etter 1 uke hjemme problemfritt i bhg. Selvfølgelig skal man ha dialog med de ansatte i bhg, og selvfølgelig kan man lage avtaler med de vedrørende levering etc. Dette var ikke poenget her, jeg holdt barnet hjemme. Og siden det er så mye motstand på dette, ville jeg informere hvor preventivt og fint det gikk for vårt barn. Jeg er i mot skrikende avskjeder etc, man må forsøke snakke med barnet. Når jeg skriver at vi snakker med barnet om bhg, er det vel opplagt at det ikke skjer 24/7.Ingenting forvirrer barn, bare de får klare beskjeder om hva som foregår. Det er den ullne forklaringen og de tvetydige meldingene barnet blir utrygg av. Jeg ville dele en opplevelse vedrørende barnehage vegring av et barn i 3 års alderen og dele hvordan det har gått når vi har gjort våre valg.

Ja, vi føler oss veldig priviligert som kan bruke tid på barna mens de er små, det hjelper lite komme når de er 8-9 år og skal da begynne snakke med de.

Ha en strålende dag. I dag er barnet hjemme fordi det er sol[;)]


Hvis du allerede har bestemt deg for at du har rett og at alle andre tar feil, og er skråsikker på at din avgjørelse er den rette så kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor du spør om det her inne.. [8|]
 
Jenta vår var litt lei seg en stund når vi reiste fra henne. Vi hadde heldigvis mulighet til å bruke ekstra tid i leveringen. [:)] Jeg synes forresten det er flott at du tar barnet ditt på alvor og holder det hjemme; Alt er ikke bare trass, og barn har evne til å tenke selv, mener jeg. Selvfølgelig tenker de ikke på samme måte som voksne, men det er allikevel viktig å ta dem på alvor og høre på dem. [:)]
 
ORIGINAL: Helene Burugle

De fortalte oss at på ett eller annet tidspunkt så har de aller fleste barne en sånn periode. Noen får den "ikke-dra-fra-meg-perioden" umiddelbart etter barnehagestart, andre kan få den lenge etterpå.
Det viktigste er å ikke ta barnet ut fra barnehagen. Da skyver man bare perioden foran seg og får ikke bukt med den.

Dette ble jeg fortalt iallefall.


Det fikk jeg også beskjed om[;)]
selv om du vil ta barnet fri så anbefaler jeg deg og ikke gjør det.
vet det er fryktelig vondt men det hjelper. har nettopp vært i samme situasjon.
 
Så fint for deg da.. Men lurer på hva arbeidsgiver synes??? De fleste av oss har ikke mulighet til "bare å være hjemme med barnet fordi det ikke vil i barnehagen".. Sykt barn dager blir det jo ikke riktig å bruke for barnet er jo slettes ikke sykt, og mange arbeidsgivere er slettes ikke så forståelsesfulle at de gir hverken lov til avspasering, feriedager på så kort varsel, eller ulønnet permisjon.. Så hvordan løste du det???
Synes det virker som du lever litt i din egen verden - noen ting er det vi voksne som bestemmer, og det selv om barnet ikke liker det. Jeg har tvangspusset tenner (tenner MÅ jo pussess) og tvangsskiftet bleie (bæsjebleier må skiftes) og tvangsmålt temp i rumpen (må vite tp når barnet er sykt) og ja - levert en skrikende gutt i barnehagen (mor må jo på jobb).. Men jeg er overhodet ikke en dårlig mor - men JEG bestemmer hva som er best og hva som MÅ gjøres.. Virker som en del foreldre er redd for å ta de avgjørelsene for barna sine...
 
ORIGINAL: DnbMor

min har vært sånn også. Det er ingen spes grunn, bare trass. tror det er vanlig.


Samme her.. Han trasser og ser hvor langt han kan tøye grensen min. Det er fryktelig vondt når det står på, men innen 10 min etter jeg har gått får jeg mld fra barnehagen om at han leker og koser seg.
 
Jeg personlig synes ikke det du gjør er riktig.

Hvis barnet ikke vil hjem fra butikken, lar du det bli igjen for å unngå hyling og grining...?

Og er det OK og lære barna at hvis man ikke vil noe, så må man ikke? Hva med når barnet begynner på skolen...?
 
ORIGINAL: Super Leeds

Hvem sier at man ikke skal holde barnet hjemme når det ikke vil i bhg? Hvilken sannhetsgehalt har dette, jeg har gjort empiri på at å ha barnet hjemme, der barnet er trygt har vært preventivt. Barnet har gått 3 uker etter vegringen og etter 1 uke hjemme problemfritt i bhg. Selvfølgelig skal man ha dialog med de ansatte i bhg, og selvfølgelig kan man lage avtaler med de vedrørende levering etc. Dette var ikke poenget her, jeg holdt barnet hjemme. Og siden det er så mye motstand på dette, ville jeg informere hvor preventivt og fint det gikk for vårt barn. Jeg er i mot skrikende avskjeder etc, man må forsøke snakke med barnet. Når jeg skriver at vi snakker med barnet om bhg, er det vel opplagt at det ikke skjer 24/7.Ingenting forvirrer barn, bare de får klare beskjeder om hva som foregår. Det er den ullne forklaringen og de tvetydige meldingene barnet blir utrygg av. Jeg ville dele en opplevelse vedrørende barnehage vegring av et barn i 3 års alderen og dele hvordan det har gått når vi har gjort våre valg.

Ja, vi føler oss veldig priviligert som kan bruke tid på barna mens de er små, det hjelper lite komme når de er 8-9 år og skal da begynne snakke med de.

Ha en strålende dag. I dag er barnet hjemme fordi det er sol[;)]



Oy, oy, oy.... skjønner ikke helt hvorfor du spør jeg...

Det finnes mange ting som kan fungere på noen barn.
Det finnes derimot ikke like mange ting som kan fungere på de flese barn.

Self. skal man snakke med barnet og prøve å finne ut hva som er årsaken. Men at ingenting forvirrer barn så sant de får klare beskjeder om hva som foregår... -det er en sannhet med store modifikasjoner! Barn kommuniserer langt mer nonverbalt enn vi voksne! Og små barn mer nonverbalt enn verbalt (gradvis etter alder). En 3-åring vil derfor være langt bedre på å fange opp signaler og kroppssråk enn vi kan. Det at beskjedene er tydlige er ikke ens betydlig med at budskapet er tydlig.

Jeg har sett flere eksempler på hvordan disse to står i stor kontrast til hverandre - i leveringssituasjon - og at barnet blir usikker.

Det å gå fra et gråtende barn handler ikke om å ikke bry seg, eller om å ikke høre barnet. Det handler om å være tydlig og konsekvent. Det er forvirrende om man blir og drar ut leveringen. Det å ha barnet hjemme kan fungere for noen, og i noen tilfeller. Selvfølgelig har barnet godt av tid med foreldrene sine. Det en dog må være klar over er at de aller fleste barn synes det er vanskeligere å komme tilbake igjen etter å ha vært borte. Dette er et kjent faktum, og jeg ser det ofte. Rutiner og vaner er trygt for barna, og brudd på dem gjør dem usikre. Kontinuitet er vesentlig i barneoppdragelse. Og det er det jeg ønsker å sikre.

Fint at du har funnet noe som fungerte for dere. Men vær forsiktig med å forkast hvilke råd som forkastes og hvilke som bevares. Barn er forskjellige, og selv om det fungerer på ett barn - så betyr ikke det at det fungerer på de fleste. Her må en ha en viss teori og(eller) erfaring for å si noe om normalen.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp