Bf ny kjæreste

Hel99

Andre møte med forumet
Hei!
Hvor mye samarbeid har dere med barnefars nye kjæreste? Barnet her er ikke født, og jeg kjenner jeg stresser med at barnet allerede nå vil ha flere «omsorgspersoner» enn kun en mamma og pappa.
 
Jeg tror jeg hadde gått for et så bra sammarbeid som overhode mulig. For det er dessverre ikke opp til deg at hun plutselig er der.
Jeg hadde en mor og en stemor som omtrent hatet hverandre. Og det var egentlig ikke noe særlig syntes jeg. så derfor anbefaler jeg å ha en god tone og vise at dere sammarbeider bra. Skjønner jo at du kansje ikke synes det er så kult. Men jeg tror iallefall at det er til barnets beste.
 
Hei!
Hvor mye samarbeid har dere med barnefars nye kjæreste? Barnet her er ikke født, og jeg kjenner jeg stresser med at barnet allerede nå vil ha flere «omsorgspersoner» enn kun en mamma og pappa.
Her må man svelge mange kameler. Men jo mer dere samarbeider og omgås jo bedre for baby.
 
Som mor skal du svelge mange kameler. Her er begynnelsen. Jeg hadde en bf som ikke ville ha noe med barnet og gjøre, jeg prøvde alt. Han begynte å få kontakt rundt 4 årsalderen og jeg stilte opp i familiemiddager og i julen osv osv. For at guttungen min skulle bli kjent med far sin side. Så fikk han seg kjærest, hun har jo ikke gjort meg noe, så jeg valgte å være så hyggelig jeg kunne, og jeg merket at sønnen min likte henne veldig godt. Kan være mange opplever det som en «trussel» på morsrollen, men det er ingenting som er sterkere enn båndet til mor/barn. Hun tok han med i badeland og viet tid med han, det viktigste er jo at han har det bra. Og slik skal og bør en mor tenke.
 
Enig med de over, her må dere gå inn med et genuint ønske om å samarbeide for barnets beste. Da min mor gikk gravid med meg for 26 år siden, så fant pappa seg en annen kjæreste - selv om han og mamma aldri har vært ordentlige kjærester. Pappa og stemora mi er fortsatt ett par, og jeg har et godt forhold til dem, og alltid hatt ett godt forhold til min stemor, så her er det tydelig at samarbeidet har vært godt ☺️ Da det har vært bra hele veien. Jeg har nesten ett bedre forhold til min stemor enn jeg har til min egen far, da han dessverre aldri har vært en person som har barneteket, mens min stemor elsker barn.
 
Nå har egentlig ikke min bf tenkt å bære i livet til mit barn. Han kommer heller ikke stå på farskap papirer. Skal ha en kontrakt der vi skriver ting sånn vi vil ha det. Hso oss så er det nylig brudd. Og han ahr vært utro og de er nå sammen. Hun skal ikke i nærheten av mitt barn. Og det kommer til og stå i kontrakten. Han må gjerne angre og komme å møte sitt barn men hun er ikke velkomnen.

Til 17 åringen min sendte jeg melding til stemoren når han var mindre og takket for at hntok så godt vare på han ☺️
 
Nå har egentlig ikke min bf tenkt å bære i livet til mit barn. Han kommer heller ikke stå på farskap papirer. Skal ha en kontrakt der vi skriver ting sånn vi vil ha det. Hso oss så er det nylig brudd. Og han ahr vært utro og de er nå sammen. Hun skal ikke i nærheten av mitt barn. Og det kommer til og stå i kontrakten. Han må gjerne angre og komme å møte sitt barn men hun er ikke velkomnen.

Til 17 åringen min sendte jeg melding til stemoren når han var mindre og takket for at hntok så godt vare på han ☺️

Jeg forstår veldig godt at dette er sårt og vondt for deg. Men hvem går det ut over hvis barnet ikke får vite hvem far er og får ha kontakt med han? Jeg er selv et slik barn. Min far hadde flere damer og min mor ble gravid med han. Men han valgt henne som han hadde hatt et av og på forhold til over noen år. Hun som er min stemor har aldri akseptert meg, noe som har resultert i at jeg kun har hatt sporadisk kontakt med min far på tlf. og de tre yngre søsknene mine som han har med min stemor har ikke visst om meg før han døde
Min oppvekst har vært preget av et ønske om å få svar. Svar på hvem jeg er og kommer fra. Jeg er overhode ikke lik min mor på noe som helst vis. Og jeg drømte om at en dag skulle vi bli kjent med hverandre og jeg skulle bli kjent med den dele av meg som jeg alltid har følt at mangler. Slik ble det dessverre ikke. Når jeg var 21 år døde pappa og jeg vil aldri kunne få svar på hvorfor han, min mor og stemor valgte som de gjorde. Jeg vil aldri få svar på hvem han er og om vi likner og det vil alltid være et tomrom der. Tre voksne mennesker tok det valget for meg for nå 33 år siden uten å tenke på hvilke konsekvenser det ville ha for meg. Som barn hadde jeg ingen stemme og grublet mye over hvorfor jeg ikke var verdifull nok til å kjempe for. Etter at jeg selv fikk barn er det ennå mer uforståelig for med at tre voksne mennesker kunne ta det valget de gjorde for meg. Som voksen må man stå i mye og livet kan være skikkelig dritt og man møter noen ganger på mennesker man skulle ønske man aldri hadde møtt og gjør noen erfaringer man gjerne skulle vært foruten. Men man kan aldri straffe barna sine fordi mor eller far har gjort en gedigen tabbe.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette annet enn å si at tenk deg godt om tre ganger før du velger som du beskriver ovenfor. Sett deg inn i ditt barns sko den dagen han eller hun vil lure på hvem pappa er og hvorfor hun/han ikke har en pappa i livet sitt. Tenk på hvilke tanker og følelser barnet ditt kan komme til å voksen opp med rundt dette temaet.

Sender deg en styrkeklem og håper som sagt du tenker deg godt om.

Hilsen hun som vokste opp uten en pappa og som nå jobber med ungdom og voksne som har det utfordrende av ulike årsaker.
 
Nå har egentlig ikke min bf tenkt å bære i livet til mit barn. Han kommer heller ikke stå på farskap papirer. Skal ha en kontrakt der vi skriver ting sånn vi vil ha det. Hso oss så er det nylig brudd. Og han ahr vært utro og de er nå sammen. Hun skal ikke i nærheten av mitt barn. Og det kommer til og stå i kontrakten. Han må gjerne angre og komme å møte sitt barn men hun er ikke velkomnen.

Til 17 åringen min sendte jeg melding til stemoren når han var mindre og takket for at hntok så godt vare på han ☺️
Kan man velge å ikke skrive på far?
 
Jeg forstår veldig godt at dette er sårt og vondt for deg. Men hvem går det ut over hvis barnet ikke får vite hvem far er og får ha kontakt med han? Jeg er selv et slik barn. Min far hadde flere damer og min mor ble gravid med han. Men han valgt henne som han hadde hatt et av og på forhold til over noen år. Hun som er min stemor har aldri akseptert meg, noe som har resultert i at jeg kun har hatt sporadisk kontakt med min far på tlf. og de tre yngre søsknene mine som han har med min stemor har ikke visst om meg før han døde
Min oppvekst har vært preget av et ønske om å få svar. Svar på hvem jeg er og kommer fra. Jeg er overhode ikke lik min mor på noe som helst vis. Og jeg drømte om at en dag skulle vi bli kjent med hverandre og jeg skulle bli kjent med den dele av meg som jeg alltid har følt at mangler. Slik ble det dessverre ikke. Når jeg var 21 år døde pappa og jeg vil aldri kunne få svar på hvorfor han, min mor og stemor valgte som de gjorde. Jeg vil aldri få svar på hvem han er og om vi likner og det vil alltid være et tomrom der. Tre voksne mennesker tok det valget for meg for nå 33 år siden uten å tenke på hvilke konsekvenser det ville ha for meg. Som barn hadde jeg ingen stemme og grublet mye over hvorfor jeg ikke var verdifull nok til å kjempe for. Etter at jeg selv fikk barn er det ennå mer uforståelig for med at tre voksne mennesker kunne ta det valget de gjorde for meg. Som voksen må man stå i mye og livet kan være skikkelig dritt og man møter noen ganger på mennesker man skulle ønske man aldri hadde møtt og gjør noen erfaringer man gjerne skulle vært foruten. Men man kan aldri straffe barna sine fordi mor eller far har gjort en gedigen tabbe.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette annet enn å si at tenk deg godt om tre ganger før du velger som du beskriver ovenfor. Sett deg inn i ditt barns sko den dagen han eller hun vil lure på hvem pappa er og hvorfor hun/han ikke har en pappa i livet sitt. Tenk på hvilke tanker og følelser barnet ditt kan komme til å voksen opp med rundt dette temaet.

Sender deg en styrkeklem og håper som sagt du tenker deg godt om.

Hilsen hun som vokste opp uten en pappa og som nå jobber med ungdom og voksne som har det utfordrende av ulike årsaker.
Mitt barn kommer til og ha kontakt med sine 3 søsken. Den dagen barnet lurer på pappa kommer den til og få vite hvem pappa er. Med bilde osv.
Og jeg kommer til og fortelle en pen versjon om hvorfor barnet ikke er med far. Dette er ikke mitt valg mens han som ikke ønsker
 
Om far ikke ønsker å være tilstede i livet til barnet , så har han jo valgt det selv . Om han mot formodning velger å være en del av det senere, så får du ta det senere . Jeg ville skrevet han på papiret , av praktiske grunner osv . Men samtidig så er dette valget helt opp til deg, han har tatt sitt valg . Lykke til <3
 
Det er ulovlig å ikke oppgi far om du vet det

Egentlig et utrolig smart system! :) Var ikke klar over hvor sofistikert systemet er, leste nettopp:

"Dersom farskapet ikke blir erklært vil det offentlige ha ansvar for å få fastsatt dette. Ansvaret vil ivaretas av NAV og eventuelt domstolene. Da kan det være aktuelt med innkalling av mulige parter og bekreftelse av farskapet ved bruk av DNA-analyse."

"FNs barnekonvensjon artikkel 7 slår fast at barn har rett til å kjenne sine foreldre."

Forøvrig mye gull i forhold til idiotiske advokatspørsmål på denne siden, det er jo egentlig trist men noe av det må man nesten le litt til ifht. naivitet...
https://www.advokatenhjelperdeg.no/emne/farskap/
 
Nå sier du jo imot deg selv - om mor er pliktig til å oppgi far om hun vet er det ulovlig å ikke gjøre det. Om det er straffbart er noe helt annet.
Ja jeg forstår du mener det. Men ja hvis du søker litt opp og sånt så får du svaret jeg har skrevet her. Det blir feil å si at det ikke er lov, men ja det er pålagt fordet å oppgi far om du vet. Snakk med Amathea, en advokat eller noen andre som kan dette. Jeg bare skriver at det som ble skrevet her oppe er veldig skremmende påstand for noen som står i en situasjon som f eks ikke skal oppgi far av sitt private grunnla. Jeg er heller ikke ute etter å diskutere. Måtte bare legge ved dette for har lest denne tråden noen ganger nå. Men ja la ved et svar fra en advokat som kanskje sier det mer riktig enn det jeg gjør.
 
Ja jeg forstår du mener det. Men ja hvis du søker litt opp og sånt så får du svaret jeg har skrevet her. Det blir feil å si at det ikke er lov, men ja det er pålagt fordet å oppgi far om du vet. Snakk med Amathea, en advokat eller noen andre som kan dette. Jeg bare skriver at det som ble skrevet her oppe er veldig skremmende påstand for noen som står i en situasjon som f eks ikke skal oppgi far av sitt private grunnla. Jeg er heller ikke ute etter å diskutere. Måtte bare legge ved dette for har lest denne tråden noen ganger nå. Men ja la ved et svar fra en advokat som kanskje sier det mer riktig enn det jeg gjør.

Da er vi enige :)
 
Nå har egentlig ikke min bf tenkt å bære i livet til mit barn. Han kommer heller ikke stå på farskap papirer. Skal ha en kontrakt der vi skriver ting sånn vi vil ha det. Hso oss så er det nylig brudd. Og han ahr vært utro og de er nå sammen. Hun skal ikke i nærheten av mitt barn. Og det kommer til og stå i kontrakten. Han må gjerne angre og komme å møte sitt barn men hun er ikke velkomnen.

Til 17 åringen min sendte jeg melding til stemoren når han var mindre og takket for at hntok så godt vare på han ☺️
Dette gjør meg bare trist å lese.

Synes synd i barnet som skal bli i en konflikt pga voksne på den måten.

Hadde en stemor som hatet meg på grunn av min psykopatiske mor og det var forferdelig og nok en del grunn til at jeg ikke så min far så mye i oppvekst.


Forstår at utroskap er skjipt men her har du faktisk et ansvar overnfor barnet ditt og bør rett og slett ta deg sammen på godt norsk.
Det er ikke hennes ansvar at de var utro men din samboers. Og skal du virkelig nekte barnet faren pga din egen bitterhet?

Nei vet du hva, dette er det som ødelegger så mange barn, bitre og hevnlystne foreldre.
 
Dette gjør meg bare trist å lese.

Synes synd i barnet som skal bli i en konflikt pga voksne på den måten.

Hadde en stemor som hatet meg på grunn av min psykopatiske mor og det var forferdelig og nok en del grunn til at jeg ikke så min far så mye i oppvekst.


Forstår at utroskap er skjipt men her har du faktisk et ansvar overnfor barnet ditt og bør rett og slett ta deg sammen på godt norsk.
Det er ikke hennes ansvar at de var utro men din samboers. Og skal du virkelig nekte barnet faren pga din egen bitterhet?

Nei vet du hva, dette er det som ødelegger så mange barn, bitre og hevnlystne foreldre.
Er så utrolig glad du går i Mine sko og vet akurat hva og h ordan jeg har det.
At du vet akurat hva som skjer i kullisene og kan uttale deg om det. Synes det er fantastisk. Lykke til. Håper for din del at du slipper å gå igjenom det jeg gjør ta de valgene jeg gjør. Og aksepterer det jeg gjør.
Jeg håper for din del at du har en som ønsker å delta. At han ønsker å gjøre det samme som deg. At kroppen din faktisk funker sånn den skal og jeg håper virkelig du slipper å dundre inn i de dørene jeg har dundra inn i de siste 4 mnd
 
Back
Topp