*LillMi*
Gift med forumet
Vel, jeg har vaska huset i dag å da har jeg en tendens til å filosofere litt mer enn vanlig. Dagens tanker svermet rundt det å beundre noen... Ikke sånn på den generelle måten som å beundre alle som klarer ditt og datt, men det å beundre de rundt meg (/oss).
Det er nemlig ikke så lenge siden at det gikk opp for meg at ei venninne faktisk beundrer meg, tenk, vi har vært venner i 20 år, men jeg har ALDRI tenkt tanken før nå. Det er så rart for jeg har alltid følt meg som en liten fjott når vi var sammen, men vi har allikevell alltid vært venner, for familiene våre har vært masse sammen.
Så tenkte jeg en god stund på det å beundre å kom fram til at jeg beundrer jo de fleste vennene mine, tror faktisk jeg kan si at jeg beundrer alle vennene mine, på en eller annen måte. Noen beundrer jeg veldig mye, mens andre beundrer jeg for små ting.
Vet du at du er beundra? For det er vi mest sansynlig hele gjengen![:D]
Beundrer du noen spesielt?
Det er nemlig ikke så lenge siden at det gikk opp for meg at ei venninne faktisk beundrer meg, tenk, vi har vært venner i 20 år, men jeg har ALDRI tenkt tanken før nå. Det er så rart for jeg har alltid følt meg som en liten fjott når vi var sammen, men vi har allikevell alltid vært venner, for familiene våre har vært masse sammen.
Så tenkte jeg en god stund på det å beundre å kom fram til at jeg beundrer jo de fleste vennene mine, tror faktisk jeg kan si at jeg beundrer alle vennene mine, på en eller annen måte. Noen beundrer jeg veldig mye, mens andre beundrer jeg for små ting.
Vet du at du er beundra? For det er vi mest sansynlig hele gjengen![:D]
Beundrer du noen spesielt?