Besteforeldre som vil, men ikke!

Familielykke

Betatt av forumet
Jeg må bare le først og fremst. Føler samfunnet er så raske på å si til nybakte foreldre at «familie og foreldretilværelsen ble kanskje ikke slik du tenkte deg», « eller bare vent til du får en til», «ja å bli forelder var kanskje anderledes enn du trodde». Men når det kommer til disse besteforeldrene så er det ingenting som sier det samme til dem.
Opplevelsen vår er at våre foreldre trodde de bare skulle få barnebarnet servert over ved hver anledning, de trodde vi skulle hive ungen etter dem nærmest, de ventet lenge på at vi skulle klage over vår nye rolle og har nok litt bitre når vi har sagt hvor mye vi hygger oss, for slik skal det ikke være. Det skal jo bare være bæsj, gulp og søvnmangel.

Så våre foreldre møtte nok seg selv i døra når de oppdaget at de kanskje ikke automatisk ble syltetøylagende besteforeldre med epletre i hagen :hilarious:

Vi har hatt så mange ufine kommentarer om at vi ikke vil ha noe med dem å gjøre, men de stiller heller ikke opp når vi spør om trilleturer, ferier eller barnepass for da må de liksom se an og forbeholde seg retten til å si nei og fordi sånt er jo ikke gøy. De snakker stadig om når barn blir eldre og hvor gøy det er når de begynner å gå-snakke og kan leke i sandkasser etc. så de syntes det er kjedelig nå. Helgene deres blir 80% av tiden brukt på hyttene deres og det respekterer vi jo, vi har jo venner, jobb og andre vi også vil være med og ting vi vil gjøre, og hverdagen går fort så når de ikke velger å «henge på» så vet ikke jeg lengre.

Måtte bare lage et innlegg, kanskje noen har noen gøyale besteforeldre historier om nettopp dette?
 
Last edited:
Jeg må bare le først og fremst. Føler samfunnet er så raske på å si til nybakte foreldre at «familie og foreldretilværelsen ble kanskje ikke slik du tenkte deg», « eller bare vent til du får en til», «ja å bli forelder var kanskje anderledes enn du trodde». Men når det kommer til disse besteforeldrene så er det ingenting som sier det samme til dem.
Opplevelsen vår er at våre foreldre trodde de bare skulle få barnebarnet servert over ved hver anledning, de trodde vi skulle hive ungen etter dem nærmest, de ventet lenge på at vi skulle klage over vår nye rolle og har nok litt bitre når vi har sagt hvor mye vi hygger oss, for slik skal det ikke være. Det skal jo bare være bæsj, gulp og søvnmangel.

Ironien er jo at jeg knapt kan huske at jeg og mine søsken ble passet på av mine besteforeldre i barndommen, onkel og tante fortalte at de ikke fikk holde noen av oss nevøer eller nieser og at mamma var streng på hvem som fikk være rundt oss.

Min mann så sjelden den ene besteforelderen da vedkommende bort langt unna. De andre var han hos ofte da de bodde nær barneskolen han gikk på.

Så våre foreldre møtte nok seg selv i døra når de oppdaget at de kanskje ikke automatisk ble syltetøylagende besteforeldre med epletre i hagen :hilarious:

Vi har hatt så mange ufine kommentarer om at vi ikke vil ha noe med dem å gjøre, men de stiller heller ikke opp når vi spør om trilleturer, ferier eller barnepass for da må de liksom se an og forbeholde seg retten til å si nei og fordi sånt er jo ikke gøy. De snakker stadig om når barn blir eldre og hvor gøy det er når de begynner å gå-snakke og kan leke i sandkasser etc. så de syntes det er kjedelig nå. Helgene deres blir 80% av tiden brukt på hyttene deres og det respekterer vi jo, vi har jo venner, jobb og andre vi også vil være med og ting vi vil gjøre, og hverdagen går fort så når de ikke velger å «henge på» så vet ikke jeg lengre.

Måtte bare lage et innlegg, kanskje noen har noen gøyale besteforeldre historier om nettopp dette?
Har noen slike vi også.. slitsomme besteforeldre som forventer overnatting og barnepass før ungen er året, men å si nei til noe for å være barnevakt, det går ikke. Ensom og alene, men drar aldri bort på besøk eller inviterer til middag. And the list goes on, det er bare toppen av isfjellet. Tror vedkommende har forstått det nå når ungen er 4:angelic:
 
Jeg må bare le først og fremst. Føler samfunnet er så raske på å si til nybakte foreldre at «familie og foreldretilværelsen ble kanskje ikke slik du tenkte deg», « eller bare vent til du får en til», «ja å bli forelder var kanskje anderledes enn du trodde». Men når det kommer til disse besteforeldrene så er det ingenting som sier det samme til dem.
Opplevelsen vår er at våre foreldre trodde de bare skulle få barnebarnet servert over ved hver anledning, de trodde vi skulle hive ungen etter dem nærmest, de ventet lenge på at vi skulle klage over vår nye rolle og har nok litt bitre når vi har sagt hvor mye vi hygger oss, for slik skal det ikke være. Det skal jo bare være bæsj, gulp og søvnmangel.

Ironien er jo at jeg knapt kan huske at jeg og mine søsken ble passet på av mine besteforeldre i barndommen, onkel og tante fortalte at de ikke fikk holde noen av oss nevøer eller nieser og at mamma var streng på hvem som fikk være rundt oss.

Min mann så sjelden den ene besteforelderen da vedkommende bort langt unna. De andre var han hos ofte da de bodde nær barneskolen han gikk på.

Så våre foreldre møtte nok seg selv i døra når de oppdaget at de kanskje ikke automatisk ble syltetøylagende besteforeldre med epletre i hagen :hilarious:

Vi har hatt så mange ufine kommentarer om at vi ikke vil ha noe med dem å gjøre, men de stiller heller ikke opp når vi spør om trilleturer, ferier eller barnepass for da må de liksom se an og forbeholde seg retten til å si nei og fordi sånt er jo ikke gøy. De snakker stadig om når barn blir eldre og hvor gøy det er når de begynner å gå-snakke og kan leke i sandkasser etc. så de syntes det er kjedelig nå. Helgene deres blir 80% av tiden brukt på hyttene deres og det respekterer vi jo, vi har jo venner, jobb og andre vi også vil være med og ting vi vil gjøre, og hverdagen går fort så når de ikke velger å «henge på» så vet ikke jeg lengre.

Måtte bare lage et innlegg, kanskje noen har noen gøyale besteforeldre historier om nettopp dette?
Kjenner meg ekstremt igjen i den at de liksom sier at de vil være så involvert, men når man spør om noe så drar de på det. Så da gidder jeg ikke spørre :p nå er jeg gravid og hormonell i tillegg, så ingen fantastisk kombo :wacky:
 
Forstår ikke det at de liksom skal forbeholde seg retten til å ikke ville like vell, samme ved å vente til det lengste for å invitere eller spørre. Mannen fikk kjeft av sine foreldre fordi vi ikke «poppet» innom på 17.mai. anser ikke 17.mai som en poppe inn hos folk dag. Ikke hadde vi fått noe indikasjon eller invitasjon om at de var hjemme eller ønsket besøk, og mannen snakket med de på SMS et par dager før, men da var jo 17 mai planene mine som støpt da jeg allerede hadde begynt med gelé og pannacotta flagg :hilarious: Så smeller det med det ene og det andre fra svigers om at vi ikke lar de se barnebarn og siden vi som foreldre er så dumme så ville de straffe oss ved å ikke komme i selskap til oss som er nå snart. Altså, jeg må si jeg ble så forbannet på den type sutring altså. Vil du noe så får man kommunisere det. :wacky:
 
Last edited:
Forstår ikke det at de liksom skal forbeholde seg retten til å ikke ville like vell, samme ved å vente til det lengste for å invitere eller spørre. Mannen fikk kjeft av sine foreldre fordi vi ikke «poppet» innom på 17.mai. anser ikke 17.mai som en poppe inn hos folk dag. Ikke hadde vi fått noe indikasjon eller invitasjon om at de var hjemme eller ønsket besøk, og mannen snakket med de på SMS et par dager før, men da var jo 17 mai planene mine som støpt da jeg allerede hadde begynt med gelé og pannacotta flagg :hilarious: Så smeller det med det ene og det andre fra svigers om at vi ikke lar de se barnebarn og siden vi som foreldre er så dumme så ville de straffe oss ved å ikke komme i bursdagen til barnebarn som er nå snart. Altså, jeg må si jeg ble så forbannet på den type sutring altså. Vil du noe så får man kommunisere det. :wacky:
Herregud så barnslig. Hva sier mannen din til det da? Og skjønner de ikke at det er barna de i så fall straffer og ikke dere?
 
Forstår ikke det at de liksom skal forbeholde seg retten til å ikke ville like vell, samme ved å vente til det lengste for å invitere eller spørre. Mannen fikk kjeft av sine foreldre fordi vi ikke «poppet» innom på 17.mai. anser ikke 17.mai som en poppe inn hos folk dag. Ikke hadde vi fått noe indikasjon eller invitasjon om at de var hjemme eller ønsket besøk, og mannen snakket med de på SMS et par dager før, men da var jo 17 mai planene mine som støpt da jeg allerede hadde begynt med gelé og pannacotta flagg :hilarious: Så smeller det med det ene og det andre fra svigers om at vi ikke lar de se barnebarn og siden vi som foreldre er så dumme så ville de straffe oss ved å ikke komme i bursdagen til barnebarn som er nå snart. Altså, jeg må si jeg ble så forbannet på den type sutring altså. Vil du noe så får man kommunisere det. :wacky:
Akkurat disse høres jo ut som dere kanskje gjør barna selv en tjeneste ved å ikke ha særlig kontakt… Oppvokst med slikt selv, det er veldig slitsomt :(
 
Herregud så barnslig. Hva sier mannen din til det da? Og skjønner de ikke at det er barna de i så fall straffer og ikke dere?
hehe, han er vandt med slike hissige utbrudd fra sine foreldre er jo ikke førstegangen, men er jo trist hver gang like vel. Vi bare lar det gå nå, orker ikke legge tid i det, men er så kjedelig at de ikke klarer å kommunisere, virker som de liksom bare får noe for seg og leter etter noen å skylde på :oops: Blir jo trist for barnebarn da, det er det som bekymrer meg.
 
  • Omsorg
Reactions: HCS
Akkurat disse høres jo ut som dere kanskje gjør barna selv en tjeneste ved å ikke ha særlig kontakt… Oppvokst med slikt selv, det er veldig slitsomt :(
Oj så kjedelig å høre.:confused: Hvordan er ditt forhold til de nå? Skulle du ønske du hadde disse mer på avstand når du tenker tilbake?
 
Back
Topp