Besteforeldre som ikke bryr seg!

PetiteMoi

Glad i forumet
Jeg er i et lite dilemma med mine svigers (besteforeldre) som ikke viser noe engasjement eller noe ovenfor vår datter på 1,5år. De bor langt borte så ser henne ikke så mye, men nå er de nede på 5ukers ferie hos oss. (Jeg er også gravid i uke 30 med lillebror).

men jeg reagerer på at de ikke viser noe glede eller ønsker å være med min datter, feks hun datt å slo seg i dag fordi hun ville opp på fanget til bestemor. Men bestemor så på tv. Å når hun datt sier bestemor gå til mamma så får bestemor fred. Nå ligger jeg og min datter inne på rommet å jeg klarer ikke å gå ut igjen. Vet jeg har litt ekstra hormoner men bestemoren på far sin side er rake motsetning til min mor som mer enn en gang har hatt henne på overnatting for at jeg og kjæresten skal gå litt alenetid. Her sover de også til langt utpå dag. Å fikk beskjed om at min datter bråkte mye på morgenen. Hun er 1,5år å leker normalt med latter og hyl.


Men hva skal jeg gjøre? Konfrontere eller bare telle dager til dd reiser? Trenger HJELP!
 
Jeg er i et lite dilemma med mine svigers (besteforeldre) som ikke viser noe engasjement eller noe ovenfor vår datter på 1,5år. De bor langt borte så ser henne ikke så mye, men nå er de nede på 5ukers ferie hos oss. (Jeg er også gravid i uke 30 med lillebror).

men jeg reagerer på at de ikke viser noe glede eller ønsker å være med min datter, feks hun datt å slo seg i dag fordi hun ville opp på fanget til bestemor. Men bestemor så på tv. Å når hun datt sier bestemor gå til mamma så får bestemor fred. Nå ligger jeg og min datter inne på rommet å jeg klarer ikke å gå ut igjen. Vet jeg har litt ekstra hormoner men bestemoren på far sin side er rake motsetning til min mor som mer enn en gang har hatt henne på overnatting for at jeg og kjæresten skal gå litt alenetid. Her sover de også til langt utpå dag. Å fikk beskjed om at min datter bråkte mye på morgenen. Hun er 1,5år å leker normalt med latter og hyl.


Men hva skal jeg gjøre? Konfrontere eller bare telle dager til dd reiser? Trenger HJELP!
Hva sier mannen din til denne oppførselen da?
 
Konfrontere. Jeg har kofrontert min svigermor mer enn en gang. Jeg aksepterer ikke at de snakker nedlatende om mitt barn. Altså: Hvis de bor hos dere, får de finne seg i å bli vekt tidligere enn vanlig. De må også finne seg i å trøste å være til stede for din datter. Hvis de ikke aksepterer det, hadde jeg foreslått hotell. Beklager altså, men her går alltid mine unger først. De skal føle seg sett og hørt av de voksne rundt seg, og ikke føle seg oversett og til bry. De legger merke til mer enn vi sner.
Lykke til! Ikke god situasjon å være i, men tenk på ungen din som mest sannsynlig får med seg mer enn en tror.
Håper det løser seg for deg!
 
Jeg tenker telle ned dager til de reiser og avtale kortere besøk neste gang :rolleyes: de høres ikke ut som typene som tar imot selvkritikk og da får du det bare vondere med å forsøke å endre dem for jeg tror det bare vil føre til konflikt. Men jeg skjønner såklart at dette er både kjipt, irriterende og sårt ❤️ Så får dere heller bruke mer tid med besteforeldrene som faktisk engasjerer seg.
 
Takk for innspill. Samboeren min fikk ikke med seg situasjonen som utspilte seg her i dag. Men tror jeg skal gjøre som dere sier. Konfrontere i kveld. Må bare manne meg opp. I morgen tar jeg uansett min datter med på hytta så får vi se hva besteforeldrene gjør (har egen bil). De kan ikke sitte på med oss i bilen fordi sist fikk jeg et hav av kommentarer på hvor ubehagelig bilen var å sitte i å at det var lite benplass.
 
Takk for innspill. Samboeren min fikk ikke med seg situasjonen som utspilte seg her i dag. Men tror jeg skal gjøre som dere sier. Konfrontere i kveld. Må bare manne meg opp. I morgen tar jeg uansett min datter med på hytta så får vi se hva besteforeldrene gjør (har egen bil). De kan ikke sitte på med oss i bilen fordi sist fikk jeg et hav av kommentarer på hvor ubehagelig bilen var å sitte i å at det var lite benplass.

Her har det faktisk hjulpet å konfrontere svigermor. Selv om hun ikke ønsker å innrømme det der og da, viser hun fremskritt hos våres unger. Ikke de andre barnebarna, som nå faktisk nekter å besøke besteforeldrene sine.
 
Her har det faktisk hjulpet å konfrontere svigermor. Selv om hun ikke ønsker å innrømme det der og da, viser hun fremskritt hos våres unger. Ikke de andre barnebarna, som nå faktisk nekter å besøke besteforeldrene sine.

Jeg håper det hjelper å konfrontere dem. Vis ikke blir dette noen lange uker. Å jeg hadde jo håpet at de kom for å hjelpe før fødsel.
 
Jeg er i et lite dilemma med mine svigers (besteforeldre) som ikke viser noe engasjement eller noe ovenfor vår datter på 1,5år. De bor langt borte så ser henne ikke så mye, men nå er de nede på 5ukers ferie hos oss. (Jeg er også gravid i uke 30 med lillebror).

men jeg reagerer på at de ikke viser noe glede eller ønsker å være med min datter, feks hun datt å slo seg i dag fordi hun ville opp på fanget til bestemor. Men bestemor så på tv. Å når hun datt sier bestemor gå til mamma så får bestemor fred. Nå ligger jeg og min datter inne på rommet å jeg klarer ikke å gå ut igjen. Vet jeg har litt ekstra hormoner men bestemoren på far sin side er rake motsetning til min mor som mer enn en gang har hatt henne på overnatting for at jeg og kjæresten skal gå litt alenetid. Her sover de også til langt utpå dag. Å fikk beskjed om at min datter bråkte mye på morgenen. Hun er 1,5år å leker normalt med latter og hyl.


Men hva skal jeg gjøre? Konfrontere eller bare telle dager til dd reiser? Trenger HJELP!
Huff, dette var tradig synes jeg. Kan det ha vært sagt spøkefullt?

Jeg tenker at det ikke nødvendigvis er du som skal ta konfrontasjonen, og kanskje heller ikke nå. Det er mannen din som skal ta dette opp, i alle tilfelle være med å ta det opp sammen med deg. I tillegg bør dere "spare" flere hendelser slik at dere har flere eksempler enn bare ett.

Og så tenker jeg at lengden på besøket er alt for lang. De færreste klarer så lenge med andre. Jeg elsker foreldrene mine, men 5 uker med dem tar jeg ikke.
 
Huff, dette var tradig synes jeg. Kan det ha vært sagt spøkefullt?

Jeg tenker at det ikke nødvendigvis er du som skal ta konfrontasjonen, og kanskje heller ikke nå. Det er mannen din som skal ta dette opp, i alle tilfelle være med å ta det opp sammen med deg. I tillegg bør dere "spare" flere hendelser slik at dere har flere eksempler enn bare ett.

Og så tenker jeg at lengden på besøket er alt for lang. De færreste klarer så lenge med andre. Jeg elsker foreldrene mine, men 5 uker med dem tar jeg ikke.

vi ble også veldig overrasket når de plutselig ringte å sa at de kom 2 uker før avtalt. Jeg er Sykemeldt så går hjemme å trenger den tiden.
 
Nå har jeg og samboer snakket godt sammen, å han skal ta det opp med dem i morgen tidlig. De må bare forstå at vi har vår måte å snakke til vår datter på å den måten skal det være i huset. Ikke noe æææææsj, har du bæsja? Å rynke på nesen og slikt. Her er alt naturlig. Jeg skal som planlagt reise bort i morgen med vår datter for st vi skal starte vår mamma datter tid litt før lillebror kommer. Å så kommer de med opp vis de forstår hvor vi vil.
 
Nå har jeg og samboer snakket godt sammen, å han skal ta det opp med dem i morgen tidlig. De må bare forstå at vi har vår måte å snakke til vår datter på å den måten skal det være i huset. Ikke noe æææææsj, har du bæsja? Å rynke på nesen og slikt. Her er alt naturlig. Jeg skal som planlagt reise bort i morgen med vår datter for st vi skal starte vår mamma datter tid litt før lillebror kommer. Å så kommer de med opp vis de forstår hvor vi vil.
Dere har et langt lerret å bleke, som man sier. Det ligger på så mange nivåer. Men tenk å si : gå til mamma så får bestemor litt fred. Huff, kjenner det velter seg i meg. Om det så er en spøk så må man ikke si sånt. Ungene forstår ikke spøken i sånt.
 
Dere har et langt lerret å bleke, som man sier. Det ligger på så mange nivåer. Men tenk å si : gå til mamma så får bestemor litt fred. Huff, kjenner det velter seg i meg. Om det så er en spøk så må man ikke si sånt. Ungene forstår ikke spøken i sånt.

Ja, vi har en lang vei å gå når det kommer til svigers. Min kjære hadde ikke samme barndommen som meg å jeg har hørt ting som har veltet seg i magen min. Men om vi tar en kamp om gangen så kanskje hun og lillebror en gang kan bli passet på av besteforeldrene en helg. Men det skjer ikke med det første.
 
Jeg er i et lite dilemma med mine svigers (besteforeldre) som ikke viser noe engasjement eller noe ovenfor vår datter på 1,5år. De bor langt borte så ser henne ikke så mye, men nå er de nede på 5ukers ferie hos oss. (Jeg er også gravid i uke 30 med lillebror).

men jeg reagerer på at de ikke viser noe glede eller ønsker å være med min datter, feks hun datt å slo seg i dag fordi hun ville opp på fanget til bestemor. Men bestemor så på tv. Å når hun datt sier bestemor gå til mamma så får bestemor fred. Nå ligger jeg og min datter inne på rommet å jeg klarer ikke å gå ut igjen. Vet jeg har litt ekstra hormoner men bestemoren på far sin side er rake motsetning til min mor som mer enn en gang har hatt henne på overnatting for at jeg og kjæresten skal gå litt alenetid. Her sover de også til langt utpå dag. Å fikk beskjed om at min datter bråkte mye på morgenen. Hun er 1,5år å leker normalt med latter og hyl.


Men hva skal jeg gjøre? Konfrontere eller bare telle dager til dd reiser? Trenger HJELP!

kan du ikke ta en prat med de om hva skal fungere dersom de skal være så lenge hos dere? si hva du forventer, og spør om hva de har av forventning til oppholdet? ☺️
 
Nå har jeg og samboer snakket godt sammen, å han skal ta det opp med dem i morgen tidlig. De må bare forstå at vi har vår måte å snakke til vår datter på å den måten skal det være i huset. Ikke noe æææææsj, har du bæsja? Å rynke på nesen og slikt. Her er alt naturlig. Jeg skal som planlagt reise bort i morgen med vår datter for st vi skal starte vår mamma datter tid litt før lillebror kommer. Å så kommer de med opp vis de forstår hvor vi vil.


Hvordan gikk det i dag? Var de forståelsesfulle for deres synspunkt?
 
Hvordan gikk det i dag? Var de forståelsesfulle for deres synspunkt?

Det gikk litt så som så. Jeg har sakt til min samboer at jeg gir opp nå. De sa tideligere at de forsto å skulle prøve å være mer med. Men nå når lille gullet skulle legge seg, gikk hun bort til begge besteforeldrene for nattakos, men de endte henne ikke engang. Så da sa jeg bare pent litt høyt. "Bestemor og bestefar synes vist en film er viktigere en deg, kom til mamma så koser vi ekstra på rommet" hun kom springende å jeg er veldig glad for at hun bare er 1,5 år nå.
 
kan du ikke ta en prat med de om hva skal fungere dersom de skal være så lenge hos dere? si hva du forventer, og spør om hva de har av forventning til oppholdet? ☺️

vi har snakket men virker ikke som om vi kom noen riktig vei. Jeg har informert min samboer om at jeg har gitt opp. Det er hans foreldre å ikke min kamp å ta.
 
vi har snakket men virker ikke som om vi kom noen riktig vei. Jeg har informert min samboer om at jeg har gitt opp. Det er hans foreldre å ikke min kamp å ta.
Det er trist da :Heartred er ikke no særlig når besteforeldre avviser barnebarn:oops::oops:
 
Det er trist da :Heartred er ikke no særlig når besteforeldre avviser barnebarn:oops::oops:

Nei, spesielt ikke når vi er de eneste som gir dem barnebarn. Min svigerinne vil aldri få barn å har en hund svigers overdøser i gaver og snakker om. Min datter har til nå fått dåpsgave, julegave og bursdags gave.


Fra og med denne ferien her så slutter jeg også å ta inisjativ til å ringe dem på skype, og sende bilder i posten. Nå gir jeg opp. Min mor og far er helt enige. Man kan dessverrre ikke velge sine svigers.
 
Jeg skjønner ikke at noen kan dra på besøk til noen med små barn og ikke bry seg i hele tatt. Og i tillegg så er det besteforeldre:eek:
 
Å kjære vene. Tror jeg ville tatt en prat om prioriteringene deres og gitt klar melding om at de ikke er velkommen om de skal sitte klint med mobilen eller tørka foran tv. Kanskje begynne å sette mobilen på "hotell" når de kommer inn?

Dagsbesøk er en ting, men boende i 5 uker? Og så lite interessert? Hvorfor kom de egentlig?
 
Back
Topp