Besteforeldre og sånn :)

R

Rog90

Glad i forumet
Vårt barn kommer til å kun ha 2 besteforeldre, noe vi føler er litt trist. Min far er død, og min manns mor har vi ikke kontakt med pga misbruk av rusmidler. Min mann er ikke oppvokst sammen med sin far, men de har litt kontakt. Jeg er ganske spent på hvor involvert han kommer til å bli i denne guttebabyen, håper selvfølgelig at han kommer til å synes det er stas :) Det positive et at min mor er veeeeldig ivrig :) Hun lager klær og kjøper klær til den store gullmedaljen og har nok brukt mange 1000 allerede. Jeg får litt dårlig samvittighet for at hun gir oss så mye, men er veldig glad for at hun gleder seg sånn :) Hvordan er deres kommede besteforeldre :)?
 
Min far og min samboers far er døde, og ingen av de kommende bestemødrene har en mann. Så her blir det kun bestemor, og ingen bestefar.. litt trist, for dem betyr så mye i oppveksten syntes jeg❤ men mine besteforeldre blir oldeforeldre i alder av ca 65, så spørrs om ikke den lille blir å kalle dem bestemor og bestefar, og mormor og farmor til våre mødre men det er faktisk ovn min mor har ønsket, da hun syntes mormor er bedre en bestemor :p
 
Her er besteforeldrene i live men befinner seg i henholdsvis;
- Bestemor i Chile (kommer nok aldri til Norge igjen+dårlig kontakt)
- Bestefar i England (sjelden i Norge + noe dårlig kontakt)
- Bestemor ca 3 timer unna som vi sjelden hører fra eller får tak i (vært her 3 ganger på 2,5 år)
- Bestefar i samme by som vi ikke har hatt kontakt med de siste ca 2 årene (psykopat så tørr ikke ha han nær oss etter jeg fikk barn).

Av og til skulle jeg så innmari ønske at vi hadde en helt vanlig eller tilnærmet normal familie som de aller fleste virker å ha. Skulle ønske at mine barn kunne ha besteforeldre som var der for de slik jeg ser for meg at besteforeldre skulle være. Har ett bilde i hodet mitt om hvilken bestemor jeg selv vil være for mine fremtidige barnebarn.

Har grått en del over familiesituasjonen i både dette og det første svangerskapet mitt. Blir så ekstra følsom med babi i magen <3
 
FruSolar skrev:
Her er besteforeldrene i live men befinner seg i henholdsvis;
- Bestemor i Chile (kommer nok aldri til Norge igjen+dårlig kontakt)
- Bestefar i England (sjelden i Norge + noe dårlig kontakt)
- Bestemor ca 3 timer unna som vi sjelden hører fra eller får tak i (vært her 3 ganger på 2,5 år)
- Bestefar i samme by som vi ikke har hatt kontakt med de siste ca 2 årene (psykopat så tørr ikke ha han nær oss etter jeg fikk barn).

Av og til skulle jeg så innmari ønske at vi hadde en helt vanlig eller tilnærmet normal familie som de aller fleste virker å ha. Skulle ønske at mine barn kunne ha besteforeldre som var der for de slik jeg ser for meg at besteforeldre skulle være. Har ett bilde i hodet mitt om hvilken bestemor jeg selv vil være for mine fremtidige barnebarn.

Har grått en del over familiesituasjonen i både dette og det første svangerskapet mitt. Blir så ekstra følsom med babi i magen <3
Klikk for å utvide …
Uff, forstår du er lei deg. Jeg har hatt, og har fremdeles mye glede i de av mine besteforeldre som er i live. Jeg hadde et særlig godt forhold til min bestefar, og det er nok derfor jeg synes det er ekstra trist at vårt barn ikke kommer til å ha like mange omsorgspersoner rundt seg. Samtidig har jeg vokst opp uten kontakt med min andre bestefar uten å savne det.
 
Jeg blir så trist når jeg hører deres historier, og lei meg på deres vegne. Jeg tør nesten ikke fortelle at vi har fire fantastiske besteforeldre, som gleder seg enormt til lillegutt kommer. Han får to spreke oldeforeldre også, som gleder seg veldig! :-)
 
Har alltid hatt et godt forhold til mine besteforeldre og ønsker at mine barn får det samme.. Har farmor og farfar i samme gate og mormor, morfar og besten, besta 1 time unna.. Mormor jobber bare 15 min unna, så kommer ofte på besøk :)
 
Lolipop skrev:
Jeg blir så trist når jeg hører deres historier, og lei meg på deres vegne. Jeg tør nesten ikke fortelle at vi har fire fantastiske besteforeldre, som gleder seg enormt til lillegutt kommer. Han får to spreke oldeforeldre også, som gleder seg veldig! :-)
Klikk for å utvide …
Her er det faktisk fullt sett med oldemødre, men ingen oldefedre (med unntak av en som vi ikke har kontakt med pga misbruk av rusmidler). Disse oldeforeldrene er gamle, men håper vi får ha dem her lenge :)
 
FruSolar skrev:
Her er besteforeldrene i live men befinner seg i henholdsvis;
- Bestemor i Chile (kommer nok aldri til Norge igjen+dårlig kontakt)
- Bestefar i England (sjelden i Norge + noe dårlig kontakt)
- Bestemor ca 3 timer unna som vi sjelden hører fra eller får tak i (vært her 3 ganger på 2,5 år)
- Bestefar i samme by som vi ikke har hatt kontakt med de siste ca 2 årene (psykopat så tørr ikke ha han nær oss etter jeg fikk barn).

Av og til skulle jeg så innmari ønske at vi hadde en helt vanlig eller tilnærmet normal familie som de aller fleste virker å ha. Skulle ønske at mine barn kunne ha besteforeldre som var der for de slik jeg ser for meg at besteforeldre skulle være. Har ett bilde i hodet mitt om hvilken bestemor jeg selv vil være for mine fremtidige barnebarn.

Har grått en del over familiesituasjonen i både dette og det første svangerskapet mitt. Blir så ekstra følsom med babi i magen <3
Klikk for å utvide …


Huff så trist. Jeg har vokst opp med minimal kontakt med mine besteforeldre, de bodde alle veldig langt unna. Kan ikke huske at det var et stort savn, men har jo skjønt hvor ensomt det var for foreldrene mine å ikke ha den støtten.
De løste det ganske greit da, ved å ha mye og god kontakt med venner som da også ble en slags familie for oss.
Barna dine kjenner jo bare til det som de vokser opp med, men er nok værre for deg og mannen.
Kjenner jo selv hvor viktig det blir med familie når
man får barn.
Mange klemmer til deg.
 
Ja, det er viktig å ta vare på den del av familien man faktisk kan/tørr å la ha kontakt med barnet sitt <3

Heldigvis har vi to onkler (mine brødre) som bor relativt nær som vi ser ofte. Min bestemor, mine barns oldemor har vi også et godt forhold til selv om hun bor langt unna. Så lenge helsen hennes holder så er hun her 1-2 ganger i året og prater med gutten vår på 2,5 år på telefonen av og til :)

I barnehagen så har det tydelig vært pratet om andres besteforeldre og han har fått med seg at søskenbarnet sitt har bestemor og bestefar på andre siden av slekta - han kalte de for bestemor og bestefar ved flere anledninger tidligere. Det var tungt. Har prøvd å forklare han at det ikke er hans og viser bilder av vår slekt men ikke så lett å forstå tror jeg.

Koselig når vi er ute å går eller sitter ved kjøkken bordet hjemme og han plutselig sier; "Bestemora!", "Bestefaren!" eller "Oldemora!" når det er noen som potensielt er bestemor/far eller oldemor som går forbi eller som han legger merke til.
 
Min man sine foreldre lever og er super glad for at barnebarn nr 7 er på vei:-) de er veldig hjelpsomme,snille og elsker barnebarna sine mer enn noe annet. Min far gleder seg også til å få barnebarn nr 5.. 13 år siden sist han fikk et barnebarn( jeg er attpåklatt ) :-) min vakre fine mamma gikk dessverre bort så alt for tidlig desember 2014. Veldig spesielt at et år etter hennes bortgang lyktes vi med ifv. Desember er en tøff men også viktig og bra mnd for oss.
Vi skal fortelle masse om mormor i himmelen og jeg skal videreføre alt min mamma har lært meg om raushet og medmenneskelighet. Hun var en fantastisk menneske som elsket sine barnebarn mer enn sitt eget liv.
Jeg tror at de foreldrene/besteforeldrene som er i himmelen passer på oss og våre nurk i magen❤️
 
Fire (pluss dama til pappa) svært engasjerte besteforeldre :-) Godt, og tror ikke det blir for mye mht at de bor 55 & 135 mil unna. Kanskje det blir veldig mye på en gang når de er på besøk da... Hm. Vel, den tid, den sorg :-) hehe
 
Mine foreldre bor her, men sambo er fra Sverige. Hans foreldre bor ikke sammen, og bor 50 og 60 mil unna oss. Farfaren har sett datteren vår en gang. I dåpen ..
 
Veldig godt forhold mine foreldre og de er veldig engasjert selv om dette blir deres sjette barnebarn. De bor desverre et stykke unna. 5-6 timer med bil.

Foreldren til mannen min er skilt og har begge nye partnere. Kontakten er ikke like god den veien (men blir det ikke ofte sånn med farmor og farfar?). Mannen min har et normalt godt forhold til begge (og deres partnere) til mann å være. Men jeg og svigermor har aldri kommet sånn kjempegodt overens og etter vi fikk første barn har det nesten skjært seg helt. Har møttes rundt tre ganger i året siden gutten vår ble født for litt over to år siden (de bor på andre siden av landet, vi i nord) men jeg "lider" meg gjennom besøkene for mannen og ungens del. Men nå når jeg er gravid igjen, kjenner jeg at jeg ikke klarer å gi mer av meg selv til noen som bare tar og tar (lang historie). Så vet ikke helt hva eller hvordan vi skal gjøre det fremover. Hadde det vært bare meg ville jeg aldri truffet henne igjen (tipper hun føler det på samme måte :p) men vil ikke at barna våre skal vokse opp midt i et slikt familiedrama :sour:

Men alltid i alt har vi godt med familie rundt oss som er støttende og engasjerte. :Heartred
 
Her blir det to sett med besteforeldre. Hans foreldre bor 45 min unna og stiller opp på alt. Mine bor en time unna, men faren min er syk og moren min tør ikke å kjøre bil selv om hun har lappen. Så vi må alltid besøke dem. Men jeg er takknemmelig for at barna har så mange gode mennesker rundt seg, selv om de ikke får sett dem så ofte.
 
Selv om alle fire besteforeldre er superengasjerte, så er det litt reisevei til hans foreldre. De bor i København. Men vi sees minst en gang i mnd allerede, og det blir nok ikke mindre når lillegutt kommer. Mine foreldre bor 3 minutter unna.

En god bestemor og bestefar trenger heller ikke å være familie. Min niese (dattera til søstern til mannen min) har ingen kontakt med far og hans familie. Hun mangler derfor et sett besteforeldre. Det løste hun fint ved å spørre mine foreldre om de ville være farmor og farfaren hennes. Det ville de mer enn gjerne :-) De har alltid hatt mye kontakt, helt fra hun var baby. Så nå har hun også noen å fortelle om i barnehagen. Mamma og pappa har ingen andre barnebarn, og mamma er veldig bevisst på at hun og lillegutt skal behandles likt.
 
Begge mine foreldre er gått bort. Men jeg har min foster mor og mannen hennes☺ jeg har mormor og farmor på min side. Og i tillegg får baby tippoldemor☺ min mann har sine foreldre og bestemødre. Svigers bor i etasjen over oss☺så der er vi heldig☺
 
Svigermor og mannen er helt i hundre og gleder seg veldig. Svigerfar bryr seg veldig lite og vær gang han ringer så er det noe med huset han lurer på (vi leier huset hans) mora mi har begynt å glede seg litt, men er ikke veldig glad for å bli bestemor og faren min blir vell glad nå mini i magen kommer. Regner med at alt blir litt bedre når mini i magen kommer, men foreldrene mine ville ikke bli besteforeldre enda (i en alder av 50 og 56). Svigerfar var skjeldent der for sønnen sin, så han har vi ikke noe forhåpninger om.

Men svigermor er heldigvis i slaget og gleder seg nok for resten. :D og alle kommende oldeforeldre er også veldig glade og positive. :D
 
Alle fire lever og er i slutten av 60 årene + bonusbestemor (stemor til mannen min som har vært i livet hans i over 25 år og han er oppvokst der. Damene engasjerer seg mest om kropp og detaljer, men pappa og svigerfar spør også om det går greit. Vi bor ti minutter unna mine og alle hans tre bor 50 minutter unna. Mine er også besteforeldre til tre andre som bor i nærheten, mens han sine har to barnebarn men de bor 5-6 timer unna så det er ikke så ofte vi ser de.

Svigermor er veldig opptatt av når vi får vite kjønn slik at hun kan kjøpe klær i rett farge, og mamma vil kjøpe ny vugge til oss :)
 
Her blir det tre sett med besteforeldre. Foreldrene til mannen er skilt og har begge nye partnere for sikkert 20 år siden. Men det er nok mine foreldre som gleder seg mest, di har ventet lenge på dette :-) mens begge hans foreldre ikke sier noen ting nesten. Selv om di begge bare bor en liten kjøretur unna. Mine foreldre bor ca to timer borte og mamma ringer flere ganger i uka for å høre hvordan det går. Vi vurderer å flytte dit hvor foreldrene mine bor. Både for vår og barnet sin del, men jeg vil også gjerne ta vare på dem når di blir eldre. Di fortjener å ha oss rundt seg :-) der har jeg også min egen farmor som jeg savner fælt. Håper vi får flyttet før mini skal begynne i bhg :cat:
det er først nå når jeg skal ha baby at jeg kjenner jeg virkelig savner familien min og vil være sammen med dem.. merkelige greier :dead:
 
Skogenskongle skrev:
det er først nå når jeg skal ha baby at jeg kjenner jeg virkelig savner familien min og vil være sammen med dem.. merkelige greier :dead:
Klikk for å utvide …

Kjenner meg igjen der! :)
Hadde et greit forhold til min bestemor som barn, men anstrengt som ungdom og etter jeg flyttet hjemmefra. Etter jeg ble gravid med førstemann har vi kommet så nær hverandre igjen og alt er fint selv om vi bor alt for langt unna hverandre (5-6 timer).
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp