Beste egenskap som mamma

[Hjertemor]

Inspirert av tråden som er på generelt.

Hva er din beste egenskap som du kan bruke/bruker i mammarollen? Hva er dine styrker i foreldrerollen? For førstegangs, hva trur du er dine styrker i foreldrerollen?

(Husk det er lov å skryte, tross janteloven. Det gjør oss godt)

 

[ønskebarn<3]

Åh det var vanskelig å svare på. Men vil tro min beste egenskap som mamma er den ubeskrivelig sterke kjærligheten jeg føler for mine barn. Både storebror på utsiden og lillebror i magen.

Jeg har ønsket å bli mamma siden jeg var rundt 16-år så det er en drøm som har gått i oppfyllelse.

Å kunne tilby en trygg og god oppvekst med mye kjærlighet fra begge foreldrene..

 

[Hjertemor]

Jeg trur (ved å trosse janteloven) at min forståelse, tålmodighet, evne til sette det pedagogiske ut i praksis, men også se barnet og hva det trenger, kan være fordeler.
Jeg vil tru at det at jeg er veldig realist, men også veldig kreativ kan være en fordel.

 

[Mulan]

Jeg tenker at jeg er flink til å gi bekreftelse og kjærlighet. Prøver å være bevisst på å bruke ord som er oppbyggende generelt i hverdagen og ikke bare i positive situasjoner

 

[Viogdu]

Akkurat nå er jeg så trøtt og sliten at jeg sliter litt med å finne positive sider lunta er kort, tålmodigheten like så og grensesetting sliter jeg med nå som han har begynt å teste de ut men jeg velger å tro at jeg klarer å være en trygg og omsorgsfull mor til tross for dette. Jeg viser entusiasme og øser på med kjærlighet

 

[snippsnappsnuppa]

Akkurat nå er jeg så trøtt og sliten at jeg sliter litt med å finne positive sider lunta er kort, tålmodigheten like så og grensesetting sliter jeg med nå som han har begynt å teste de ut men jeg velger å tro at jeg klarer å være en trygg og omsorgsfull mor til tross for dette. Jeg viser entusiasme og øser på med kjærlighet

Det er jo gode egenskaper! Er lov å være trøtt og sliten, og barn må jo lære at ikke alt er fint alltid. Så lenge en kan forklare dem hvorfor en av og til mister tålmodigheten så er det greit tenker jeg.

Har mye tålmodighet med barn, men kjenner og at den blir testet når energinivået er lavt og jeg har mye vondt. Heldigvis er vi gode på å snakke sammen-mini og jeg- og det er en god egenskap jeg har som jeg håper å videreføre til han og til hun i magen. Pappaen har en vei å gå der og har ikke vokst opp med foreldre som er gode på kommunikasjon, og det merkes innimellom. Derfor er det ekstra viktig for meg- at samtale ofte funker bedre enn kjeft (selv om jeg selvfølgelig mister hodet av og til som alle andre).

Masse kjærlighet, å se ungene og å lytte er viktige ting for meg så de prøver jeg å etterleve så godt jeg kan. Så får det heller være at han får litt mye skjermtid innimellom og at vi ikke alltid spiser så sunn mat hver dag.

 

[KaliMa]

Jeg tror min største fordel er at jeg oppriktig elsker mammarollen. Føler virkelig at det å være mor gjør meg til et bedre menneske og datteren min lærer nok meg minst like mye som jeg kan lære henne. Det er mye som blir et naturlig ansvar som mor, men jeg prøver å gi rom for å være tilstedet i øyeblikket, ha det gøy og bruke mye humor i hverdagen. Både pappan og jeg har stort fokus på å ta oss tid til å forklare, også å være ærlige om at det er ting vi voksne ikke kan eller vet.

Det er jammen mange kameler man må svelge som foreldre, og jeg føler jo aldri at jeg strekker til på alle områder, men det varmer hjertet mitt å se at barnet mitt stort sett er veldig lykkelig og trygg. Det ser ut som hun får en god barndom og det håper jeg at vi klarer å gi til nestemann også

 

[Moderator Tonje]

Så fin tråd! Og ikke minst, for en viktig tråd når man går en ny epoke imøte! Interessant å se hva dere skriver, og ikke minst en tankevekker for meg også

 

[Lykkeliten18]

Jeg er førstegangsgravid og vet ærlig talt ikke hva jeg har i vente. Dette er et høyt ønsket barn av både meg og pappaen så det er et godt utgangspunkt tenker jeg
Jeg tror også at tålmodigheten min kommer godt med. Og så er jeg veldig omsorgsfull og hun kommer til å få et veldig kjærlig hjem
Har også en del kunnskap om utvikling (gjennom studiet) som jeg håper kommer til nytte.

Jeg er derimot bekymret for hvor bekymret jeg kommer til å være er en person som bekymrer meg en del i utgangspunktet og tror IKKE det blir bedre når jeg har et lite menneske å ta meg av som jeg elsker så høyt
Jobber med meg selv om å bli mer avslappet da