Besøke andre barn

Lykkeliten

Lykkeliten

Glad i forumet
Hei. Min eldste jenta her 5 år nå og har vell aldri besøkt andre barn eller hatt besøk.

Litt pga jeg er sjenert og har vært plager med sosial angst.
Litt pga etter bhg er vi sliten og har ikke noen barn i nabolaget.
Og i helgene har vi prioritert å være sammen som familie og besøke litt familie som vi ikke ser i ukene.

Nå sitter jeg her å leser om alle andre som lar barna dra på besøk. Verken jeg eller barnet mitt er klar for hun skal være der alene. Og jeg synes det er dumt og ubehagelig å være med.
Det å ha besøk synes jeg også er vanskelig siden jeg føler folk får mulighet til å dømme oss over kanskje ikke vi har det nyeste huset og møblene o.l

Hehe.. beklager langt innlegg. Vil ikke ha medfølelse og at folk skal synes synn på meg eller barnet mitt.
Greit å si jeg har flere barn som er avhengig av voksen men som ikke er like lett å ha med.

Er barna dere ofte på besøk? Får dere ofte besøk.
Hvordan tar man kontakt med foreldre. Har dere blitt ofte avvist?
Kjenner jeg har en sperre.
 
Jeg synes det er mye mer forventninger om dette nå iforhold til da jeg var liten. Det må være lov å ikke være så sosial også. Men når det er et ønske om det så er det ikke godt å ha den sperra. Jeg sliter en del selv med de fleste sosiale situasjoner.

Vår på snart seks har hatt noen besøk og vært på noen besøk. Ikke veldig ofte. Vi begynte vel for ca et år siden. Da har enten vi eller de sendt en melding og spurt om det passer å komme på besøk den dagen eller neste dag. Ikke blitt avvist men har skjedd to ganger at jeg ikke har sett meldingen.
Vi Har full bhgplass og jeg føler jo hun får litt av det sosiale behovet dekket der. Men det er selvfølgelig gøy og annerledes å besøke en venn eller ha noen på besøk i huset ditt. :)
 
Men er du med på besøk første gangene / har foreldra hvert med?
Her vil hun ikke om jeg ikke er med.
 
Vår eldste blir 5 år i år og har vært på besøk en gang og hatt besøk en gang. Vi bor dumt til og har ingen av vennene hans i nærheten, så da blir det litt sånn. Han er også fryktelig sliten etter bhg og ønsker helst å slappe av med iPad. Regner med det blir bedre til neste år når han begynner på skolen og det blir litt aktiviteter etter skolen.
 
Jeg har vært med til en, og moren hans måtte være med her også neste gang:p så har hun vært alene hos nabojenta og hos bestevenninnen fra bhg.

Har vært mye forklaring og diskutering med henne fordi jeg synes egentlig det er bra om hun går alene på besøk. Vil gjøre henne trygg men tror ikke løsningen for oss er at jeg blir med overalt.
 
Her er guttene mine nesten 2 år og 3.5 år så ennå ikke skjedd at de er på besøk alene ennå. Eldste har en bestekompis i bhg som han besøker/Her besøk av og vi foreldre er også tilstede. Har også opplevd denne uken at noen gutter på avdelingen hans som er 5-6 år (begynner på skolen til høsten) har kommet og spurt etter han og vil leke. Jeg er absolutt ikke klar for å sende han ut alene ennå da han ikke har tidsbegrep for når han skal komme hjem. Foreldrene til disse guttene har heller ikke avklart noe ifht til ut og leke så har ikke helt kontroll hvor de evt drar om de vil ha han med ut.
 
Vi bor veldig bra til, og det er masse barn i nabolaget. Så de går på besøk til hverandre, så hun har mye besøk og er mye på besøk. I tillegg til at de er mye ute å leke sammen :) hun blir også med venner hjem fra barnehagen, eller har noen med hjem. Men jeg er ikke med henne når hun drar på besøk, blir mer tiltak å skulle dra på besøk hvis foreldre må være med hver gang. Barna koser seg sammen med hverandre de :)
 
Jeg føler med deg. Det er ikke lett å slite med angst.

Eldste på 6 er på besøk og får besøk hver dag. Hun er helt omvendt av meg. Springer rundt i nabolaget og drar med barn inn. Mange barn i nabolaget. Jeg har ikke problemer med å få barn på besøk, men jeg er ikke så glad i ukjente voksne. Når foreldrene kommer for å hente barna synes jeg det er ukomfertabelt. Men jeg tror ikke de driver og dømmer slik som jeg (og sikkert du) er redd for.. Det er bare vi som tuller med oss selv.
 
Her er hun på 6 ikke så veldig mye hos andre eller har besøk, men blitt mer nå det siste året.

I starten, da hun var 4-5 var vi med henne, men nå er hun alene. Men det er hos familier der vi kjenner foreldrene godt da gjennom flere år i bhg.

Hun har også vært med storebroren og kompiser ut for å leke, de er 9. Hun og ei til som er 7 har også vært en tur alene bort på lekeplassen. Men der kjenner vi godt en av familiene i ene blokka.

I bhg hos oss har det vært mye treff for barn og foreldre, og da har mange av oss blitt godt kjent oppigjennom.

Jeg tenker det er viktig å prøve å tøye sine egne grenser litt også, litt om gangen. Da vil man mest sannsynlig oppleve mestring og oppdage at det kan være ganske koselig å bli kjent med andre. Det tenker jeg er viktig også, å kjenne foreldrene til barnas venner. [emoji4]

Jeg tenker det bare er å hoppe i det, man må jo på et tidspunkt slippe opp seg selv litt for at ungene skal kunne være hos andre eller motsatt. [emoji4]
 
Det blir ikke så ofte. Jeg syns det er tiltak... Men veldig greit når hun reiser på besøk for da slipper jeg å føle at jeg er på jobb hjemme. :p (jobber i barnehage og har jobbet i barnehagen til datteren min før)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp