Besøk rett etter fødsel

[Bkno3434070]

Jeg er 26 år gammel, og er gravid med første barnet mitt. Jeg leser mye forum, og prøver å lese meg opp på hva som kommer, men det er en ting jeg sliter med.

Min mamma, har sagt at hun ønsker å komme på besøk til oss ca en uke før termin, og være der til ca 2 uker etter barnet er født. Hun bor på andre siden av landet, og vi sees egentlig ikke så ofte. Dette er også hennes første barnebarn. Vi har egentlig ikke et godt forhold, det har vært turbulent, men hver gang jeg tar det opp, blir det børstet vekk. Hun har også flere ganger sagt at hun ikke syntes noe om min forlovede og faren til barnet. Jeg vet ikke om jeg orker å ha besøk i tre uker med en nyfødt, spesielt når jeg ikke har et godt forhold til mamma, men også min forlovede.

Vet ikke helt hvordan jeg skal si det til henne, hun har allerede begynt å planlegge, og fortalt alle at hun skal hit og hjelpe. Mine besteforeldre sa også at de kom å var på besøk når mamma fikk meg og søsknene mine, og at det var veldig godt med hjelp.

Vi har svigerforeldre i umiddelbar nærhet der vi bor, og de gleder seg veldig til å tilbringe tid med lille. Jeg har sagt til min forloved ar jeg egentlig ønsker å begrense besøk de første to ukene, til de vi deler omgangskrets med nå. Mamma jobber også på et sykehjem/gamlehjem, og jeg er veldig redd for sykdommer.

Hvordan gjorde dere det med besøk den første tiden? Hvordan kan jeg si ifra uten å virke slem eller frekk. Føler det er helt opp til oss å ha egne grenser, men er redd for at de ikke blir respektert

 

[Regnbuebarnnr2]

Vi hadde bare de nærmeste på besøk i starten, hadde vært totalt uaktuelt å ha noen boende hjemme hos oss i starten.
Hadde min far (anstrengt forhold) på besøk etter noen uker, mistet nesten all melken den dagen.

Tror vel kanskje hun blir lei seg/sur uansett hvordan du formulerer det?
Jeg sa at vi ikke tok i mot besøk den første tiden, da skulle vi være hjemme som den lille familien vi hadde blitt og bli kjent med hverandre og den lille som nettopp det.

 

[FruHåpefull82]

åh denne er så vanskelig, for man vil jo helst ikke såre noen og det er kjipt å føle på samvittighetsnag. Men jeg skal prøve å være veldig tydelig. Dette er din og din forlovedes barseltid, DERES opplevelse! Og det er ei tid dere ikke får tilbake … Så tenk dere godt om, for det blit tett med et menneske boende hos dere konstant midt i ei sårbar tid. Det jeg erfarte og ikke helt skjønte, var hvor sårbar JEG som barselmor var, og nettopp mangelen på fullstendig ro (for vi ønsket det, men noen hørte ikke på det) førte til at det ble ganske tungt for meg inni meg. Mild depresjon kanskje? Det er mye som skjer med hormoner, barselboble og feks ammetåka. Og å forholde seg da til et menneske du ikke kommer så godt overens med? Nei, jeg ville ha unngått det. Dette er deres tid sammen med den lille. Resten får tidsnok både besøke og se. Kan moren din feks bo hos noen i svigerfamilien?

 

[Havstjerne]

Tre uker? Hjelp…

Jeg er glad du ser at det er opp til dere å sette grenser, og det høres lurt ut å gjøre det så fort som mulig.

Er det en mulighet å si at helsestasjonen har anbefalt ro helt i starten og at det kjennes riktig for dere, men dere tar imot besøk fra x dato (eventuelt også ikke med overnatting..)?

Synes @FruHåpefull82 skrev det så fint: Det er en veldig sårbar tid, og deres egne behov må få gå foran alt. Også fordi hva dere trenger er det lille trenger i starten for å ha det godt <3 kanskje det kan gi noe styrke å vite at grensene dere setter er vel så mye til fordel for barnet som dere selv?

Masse lykke til!

 

[Kinelill]

Jeg er 26 år gammel, og er gravid med første barnet mitt. Jeg leser mye forum, og prøver å lese meg opp på hva som kommer, men det er en ting jeg sliter med.

Min mamma, har sagt at hun ønsker å komme på besøk til oss ca en uke før termin, og være der til ca 2 uker etter barnet er født. Hun bor på andre siden av landet, og vi sees egentlig ikke så ofte. Dette er også hennes første barnebarn. Vi har egentlig ikke et godt forhold, det har vært turbulent, men hver gang jeg tar det opp, blir det børstet vekk. Hun har også flere ganger sagt at hun ikke syntes noe om min forlovede og faren til barnet. Jeg vet ikke om jeg orker å ha besøk i tre uker med en nyfødt, spesielt når jeg ikke har et godt forhold til mamma, men også min forlovede.

Vet ikke helt hvordan jeg skal si det til henne, hun har allerede begynt å planlegge, og fortalt alle at hun skal hit og hjelpe. Mine besteforeldre sa også at de kom å var på besøk når mamma fikk meg og søsknene mine, og at det var veldig godt med hjelp.

Vi har svigerforeldre i umiddelbar nærhet der vi bor, og de gleder seg veldig til å tilbringe tid med lille. Jeg har sagt til min forloved ar jeg egentlig ønsker å begrense besøk de første to ukene, til de vi deler omgangskrets med nå. Mamma jobber også på et sykehjem/gamlehjem, og jeg er veldig redd for sykdommer.

Hvordan gjorde dere det med besøk den første tiden? Hvordan kan jeg si ifra uten å virke slem eller frekk. Føler det er helt opp til oss å ha egne grenser, men er redd for at de ikke blir respektert

Jeg hadde aldri akseptert besøk i ukesvis. De hadde fått klar beskjed om at det var vi ikke klar for. En venninne av meg fikk svigerforeldrene på besøk i flere uker rett etter fødsel og hun ble så stresset av det at hun mistet melken.

Hvis vedkommende som ønsker å komme på besøk hadde vært udelt positivt for din del, så hadde det vært én ting, men når du har et ambivalent forhold til henne så klarer jeg ikke se hvordan dette skal være positivt for deg eller baby.

Håper du finner en løsning som funker for dere alle du og baby er viktigst

 

[Lilly!]

Jeg er 26 år gammel, og er gravid med første barnet mitt. Jeg leser mye forum, og prøver å lese meg opp på hva som kommer, men det er en ting jeg sliter med.

Min mamma, har sagt at hun ønsker å komme på besøk til oss ca en uke før termin, og være der til ca 2 uker etter barnet er født. Hun bor på andre siden av landet, og vi sees egentlig ikke så ofte. Dette er også hennes første barnebarn. Vi har egentlig ikke et godt forhold, det har vært turbulent, men hver gang jeg tar det opp, blir det børstet vekk. Hun har også flere ganger sagt at hun ikke syntes noe om min forlovede og faren til barnet. Jeg vet ikke om jeg orker å ha besøk i tre uker med en nyfødt, spesielt når jeg ikke har et godt forhold til mamma, men også min forlovede.

Vet ikke helt hvordan jeg skal si det til henne, hun har allerede begynt å planlegge, og fortalt alle at hun skal hit og hjelpe. Mine besteforeldre sa også at de kom å var på besøk når mamma fikk meg og søsknene mine, og at det var veldig godt med hjelp.

Vi har svigerforeldre i umiddelbar nærhet der vi bor, og de gleder seg veldig til å tilbringe tid med lille. Jeg har sagt til min forloved ar jeg egentlig ønsker å begrense besøk de første to ukene, til de vi deler omgangskrets med nå. Mamma jobber også på et sykehjem/gamlehjem, og jeg er veldig redd for sykdommer.

Hvordan gjorde dere det med besøk den første tiden? Hvordan kan jeg si ifra uten å virke slem eller frekk. Føler det er helt opp til oss å ha egne grenser, men er redd for at de ikke blir respektert

De første ukene (månedene) er utrolig intense. Man trenger ro. Jeg har et godt og nært forhold til mine foreldre, men selv med det som utgangspunkt hadde det vært helt krise å ha de boende hos oss i tiden rett før og etter fødsel.

Jeg ville gitt beskjed med en gang, du kan prøve å feks «skylde på» jordmor/helsestasjon, om at de anbefaler ro. Faren med det er at det gir rom for å argumentere i mot. Dersom du klarer å si «vi ønsker ro, og å bare være oss tre i starten, det er viktig for oss», så gir det mindre rom for argumenter. For å «mildne» litt, så går det jo an å invitere henne til et litt senere tidspunkt samtidig som dere sier dette - «men vi vil gjerne ha besøk av deg fra ..».

Håper du finner en måte å si ifra på! Er det en periode man ikke bør ta hensyn til noen andre enn seg selv og baby så er det i tiden rett etter fødsel!

 

[Dragen’s hule]

Min familie bor i en helt annen del av landet enn det meg og min mann. Vi kommer stort sett godt overens, men aldri om jeg ville hatt de boende hos oss rett rundt fødsel.
Mamma og pappa kom kjørende med bobil og planla å komme ned ca 1 uke før termin og bli ca 1 uke etter. Men da skulle de også bo på en campingplass 15 min kjøring unna, og de hadde full forståelse for at vi kanskje ikke ønsket besøk hele tiden.
Min søster (som jeg ikke går så godt overens med) kom med familien en uke etter mamma og de, og de leide seg et hus på airbnb rett i nabolaget. Så da lagde de middager og sånn i huset de leide også kunne vi komme dit hvis vi følte for det.

Kunne det være en løsning at dere sier at hun kan komme men at hun må finne seg en egen plass å bo?

Edit: nå var jeg i veldig fin form etter fødsel og elsket å ha familie og venner rundt oss, men er likevel glad for at vi kunne trekke oss tilbake og bare være oss 3 hjemme hos oss hvis vi ville det.

 

[EndeligTrebarnsmamma]

Dette er altså veldig personlig. Jeg har ønsket å ha besøk rundt termindatoen alle de tre gangene (tredje gang blir nå om en måned), og jeg har satt stooor pris på det. Det har vært eldstesøsteren min som har bodd hos oss i et par uker og hjalp meg de siste dagene fød fødselen og rett etter. Sånn praktisk hjelp (lage middag, handle, passe på søsken, passe på den nyfødte mens jeg dusjer...) men også flott samtalepartner under barseltårene og slik.
Deretter kommer svigermor noen dager, og litt etter det kommer foreldrene mine. Alle bor i andre byer.

Jeg gleder meg til at søsteren min kommer på besøk om tre uker, og håper på at babyen holder seg inne til den tiden. Jeg vet ikke hvordan vi kunne klart oss uten familiebesøk!

Ønsker dere ikke å ha besøk, er det fint å gi tydelig beskjed med en gang og unngå unødvendig stress i en sårbar periode.

 

[Emerald]

Jeg hadde slitt med å takle min mor i tre uker uten å være høygravid eller i postpartum. Jeg kunne taklet svigerforeldre, men de hadde aldri i verden kommet på en slik idé.
Aner ikke hva som er best å si, men kanskje bedre å si det tidligere enn sent før hun tatt ut ferie og bestilt billetter eller hva nå enn som må gjøres.
Du kan skylde på noen andre. Som jordmor for eksempel. «Jordmor sier at det er best å unngå besøk de første ukene pga smitte og stress så vi har bestemt at vi ikke tar i mot noen før etter x uker».