Besøk klassevenner

[Karamellmamma]

To mødre i klassen til min sønn har ved flere anledninger invitert min sønn og invitert sin egen sønn til oss på besøk etter skolen. Dette er to gutter min sønn aldri leker med på skolen eller omgås med. De er ca. 30 gutter på 3.trinn. Min sønn er ikke veldig interessert i å få besøk eller være med disse to hjem. Han sier selv at de er veldig snille, men at de leker med ulike ting og aldri er sammen på skolen. Jeg forklarer at det er jo hyggelig å få flere venner, men han svarer at han ikke har lyst ettersom de er så ulike. Og at de er venner, selv om de ikke leker sammen. Han har vært hos den ene gutten sammen med flere andre i klassen en gang, så der har jeg hilst på foreldrene. Kjenner ikke de andre. Hvor mye pusher dere barna deres i sånne situasjoner? Min sønn har mange venner, er en populær og aktiv gutt. Og klassemiljøet er godt med mye lek og samhold, så ingen som er alene eller mobbes.... Tenker jo med meg selv, hadde jo ikke blitt veldig glad for å bli tvinge på besøk eller å reist på besøk mot min vilje..

 

[FruMarihøne]

Jeg hadde ikke tvunget barna til noe sånt. Det synes jeg er tullete. Med unntak av hvis en av de andre guttene er mye alene og faller utenfor. Da hadde jeg tatt en prat med sønnen om at vi må hjelpe de som er alene.

 

[Augustinaen]

Jeg hadde ikke tvunget barna til noe sånt. Det synes jeg er tullete. Med unntak av hvis en av de andre guttene er mye alene og faller utenfor. Da hadde jeg tatt en prat med sønnen om at vi må hjelpe de som er alene.

Enig med deg

 

[Ørkenrev]

Vil aldri tvinge mitt barn ril å være med noen han ikke vil. Ikke alle må være venner, men man må være vennlige mot hverandre, og det virker det jo som din er.

 

[:)Solsikke:)]

Synes sånn er vanskelig, ja faller noen utenfor prøver vi å motivere barna våre. Men helt ærlig hvor flinke er vi selv til å inkl voksne vi tror faller utenfor... kan bare snakke for meg selv og jeg er ikke flink

 

[Karamellmamma]

Synes sånn er vanskelig, ja faller noen utenfor prøver vi å motivere barna våre. Men helt ærlig hvor flinke er vi selv til å inkl voksne vi tror faller utenfor... kan bare snakke for meg selv og jeg er ikke flink

Helt enig Men jeg synes det er litt pinlig å si "det passer ikke", "har dessverre andre planer"... Men sånn må det bare bli.. Om disse to guttene hadde vært to som hadde falt litt utenfor og ikke hadde venner, hadde vi selvfølgelig pushet mer, og da tror jeg også min sønn hadde følt mer på at det var riktigere å besøke/få besøk.

 

[Greenmom]

Kanskje de guttene ikke har så mange venner å omgås Derfor foreldrene spør siden din sønn er populær? Jeg har ved enkelte anledninger fått datteren vår å ta med barn i klassen hjem som hun ikke normalt omgåes så mye til vanlig. Hvis leken er vanskelig å få i gang, så finner jeg på aktiviteter med de. Vi har eget mobbeombud i fylket, og vi foreldre ble oppfordret til endel ting av mobbeombudet.
Min datter er som din sønn, en populær lekekamerat og leker med alle. Men hun har såklart sine bestevenner som hun helst omgås. Det å lære henne å omgåes andre enn de hun helst vil omgå og leke andre leker enn de hun foretrekker ser jeg på som positivt for utvikling av hennes sosiale kompetanse. Jeg tvinger henne ikke, men jeg foreslår å ta de med hjem fra skolen også er det en stund mellom hver gang. Hvis hun var veldig bestemt på at hun ikke ville, ville jeg lurt på om det lå noe bak. Men jeg ville ikke tvingt henne.

 

[Henik]

Jeg hadde ønsket at han skulle dratt dit, hvertfall en gang

 

[Kengu]

Kanskje de guttene ikke har så mange venner å omgås Derfor foreldrene spør siden din sønn er populær? Jeg har ved enkelte anledninger fått datteren vår å ta med barn i klassen hjem som hun ikke normalt omgåes så mye til vanlig. Hvis leken er vanskelig å få i gang, så finner jeg på aktiviteter med de. Vi har eget mobbeombud i fylket, og vi foreldre ble oppfordret til endel ting av mobbeombudet.
Min datter er som din sønn, en populær lekekamerat og leker med alle. Men hun har såklart sine bestevenner som hun helst omgås. Det å lære henne å omgåes andre enn de hun helst vil omgå og leke andre leker enn de hun foretrekker ser jeg på som positivt for utvikling av hennes sosiale kompetanse. Jeg tvinger henne ikke, men jeg foreslår å ta de med hjem fra skolen også er det en stund mellom hver gang. Hvis hun var veldig bestemt på at hun ikke ville, ville jeg lurt på om det lå noe bak. Men jeg ville ikke tvingt henne.

Enig og ddet sammr har vi gjort

 

[Muskatt]

Vi har en slik situasjon selv, og jeg syns det er vanskelig. Sønnen vår er en veldig ønsket lekekamerat for mange. Jentene liker han også. Og han framstår nok som en med mer selvtillit enn han har.

I klassen går det en som har få venner, og som sliter med å komme seg inn i leken. Jeg har selv sett flere ganger hvor vanskelig det er. Han liker ikke de samme tingene som de andre og er generelt en veldig redd gutt. Så han havner fort på sidelinja også når han blir invitert inn i leken. Allikevel ønsker denne gutten veldig å leke med min sønn. Jeg vet at jeg selv blir og ble utrolig frustrert i slike situasjoner. Og det er heller ikke noe bra, for det kan gå ut over den svakeste parten.

Men, som jeg sier til sønnen: det koster deg veldig lite å være med å hjelpe denne gutten å bli med på leken. Det koster han mye mer å måtte spørre og prøve å få det til.

Jeg tror vi som har barn som er ønsket i leken, må lære barna våre å også leke med de som ikke er like heldige. Iallfall innimellom. Det er lærerikt for alle parter. De får ikke like mye gratis i slik lek. Det er også sunt.

Men, dersom du mener at disse guttene som inviterer på ingen måte trenger en «sterk» lekekompis og at det hele må være en misforståelse syns jeg du skal ta en prat med læreren.

Det er ikke alltid vi foreldre ser alle relasjoner, mangel på slike og utfordringer andre barn strever med. Kanskje prøver foreldrene til disse guttene bare å gi sine muligheten til å komme seg inn i relasjoner som er sunnere for dem?

 

[Nøstet]

Jeg har også vært og til dels er borti samme problematikk. Vi snakker om å prøve innimellom, men her sluttet mitt barn å leke med andre i stedet for. Vi har ikke presset noe spesielt og kommer heller ikke til å gjøre det, jeg hadde selv ikke likt å bli presset til å tilbringe tid med folk jeg ikke var komfortabel med. Vi voksne velger jo også hvem vi vil tilbringe tiden vår med, så hvorfor skal ikke ungene få lov? Skjønner at det er vanskelig å si fra, men det er viktig for barnets del å prøve å si fra likevel, tenker jeg.