Besøk etter fødsel

Skimamma

Blir kjent med forumet
Hei,

Nå nærmer det seg fødsel og vi bor i en by 50 mil fra mine foreldre og 150 fra samboer sine foreldre. Jeg har sagt siden i høst at jeg ikke vil planlegge besøk før fødsel, noe samboer ikke er enig i. Han ser ikke helt problemet og ønsker at foreldrene hans skal kunne bestille flybilletter nå slik at de ikke blir så dyre. Han sa de hadde spurt om når du kunne komme og at de hadde blitt skuffet når han hadde sagt at i utgangspunktet 2 uker etter termin (etter mitt ønske). Det samme har jeg sagt til mine foreldre. Jeg så at de kunne bestille billetter til 2 uker etter termin men min samboer syns det er seint, men det er jo vanlig å gå på overtid.. Jeg er førstegangsfødende og ønsker å komme hjem å roe ned oss tre før vi får besøk. Jeg syns det er vanskelig å ta stilling til dette nå. Og blir stresset av å tenkte på at vi feks har avtalt besøk 1 uke etter termin også går jeg plutselig 1 uke over. Jeg skjønner ikke helt problemet med å bestille reisen etter at baby har kommet å vi har fått sett an situasjonen. Jeg gruer meg til barseltiden og er redd jeg ikke strekker til og vil derfor ikle ha ekstra spress med besøk. Det jeg syns er vanskelig er at samboer ikke forstår jeg og sier til sine foreldre at grunnen til at de ikke kan bestille er pga meg. Tror jeg må ta en telefon til svigermor å snakke med henne ? Vi har fint forhold. Når det gjelder mine foreldre er de innforstått med at de kan komme når du får beskjed om det. Jeg tror nok hans foreldre bør komme først på besøk sonden han ønsker dem så mye på besøk. Så kan mine komme etterpå siden jeg ikke stresser med dem. Som dere skjønner blir jo både mine og hans foreldre på besøk i noen dager når de først kommer pga avstand. Så er ikke snakk om å komme innom en liten tur for å hilse på. Men jeg tenker at de kan bo på hotell eller airbnb når de kommer.

Hva ville dere gjort?
 
Mannfolka vil aldri forstå hva d er vi står i ved fødsel og etter fødsel. Jeg synes du tenker helt rett! Da jeg var førstegangsmor så var jeg helt på tuppa den første uken med masse følelser og alt var nytt. Jeg trengt ro og hvile. Ikke masse familie å mas. Ring svigermor du, hun vil nok forstå hvordan det er :)
 
Hei, må si at jeg forstår deg godt. Det jeg ikke forstår er mannen din som ikke respekterer deg og dine behov (ønsker) ikke akkurat det mest gøyeste å føle seg presset til å måtte ha besøk før man er klar for dette. Helsesøss og jormor kommer hjem til dere som regel noen dager etter hjemkomst. Værtfall sånn det var hos oss.

Meb husker tankene som svirret før fødsel. Jeg fødte 10dager før termin med 1. Og husker at svigers maste allerede da jeg hadde fått ploppa guttungen ut. De ville gjerne komme å besøke meg på sykehuset. Kjente en irritasjon jeg aldri har kjent før. Tror det er normalt at svigers er så pågående. De må forstå at det er ikke bare bare å ta turen selv om de bor langt unna. Jeg syns at dette er noe du selv burde bestemme og ikke din samboer /mann. Men vet at mannfolka er stolte over den lille og vil så klart vise fram. Men dette er noe han må respektere ellers vil du kansje få det samme jeg følte og som mange andre. Man kommer inn i en boble hvor man føler at man ikke kan få lov å være en mamma i fred.
Jeg følte svigermor tok overhånd.OVERALT!!!
Prøvde å late som ho "ammet" min lille gutt. Ho holdt han fast da jeg ville holde gutten min. Måtte nærmest rive sønnen min ut av armene på svigermora mi siden ho ikke ga han fra seg til meg etter ho fikk holde han i 40 minutter.
Så ja kan vel si at forholde i starten var bra da vi ikke hadde barn. Men i starten av baby perioden så ble vi litt fiender på en måte. Jeg ble deprimert over det hele og sperret meg inne. Men nå som guttungen er 18mnd så syns jeg forholde mellom svigers er bedre da.

Gruer meg fælt til Mai når jenta kommer. Hva om svigermor blir som ho gjorde med guttungen min. Får heeeeilt panikk :laughing025

Men om du kan prate med svigermor om dette , så ville jeg gjort dette før småen kommer. Bedre å ta det før enn etter. Blir en forferdelig situasjon ved å ta opp ting etterpå når det har vært en "værkebylle" lenge :)

Håper det var litt nyttig det jeg skrev. Og at du ikke er alene når det kommer til svigers.
Ser for meg grøsserfilmen "hånden som rører vuggen" eller den :laughing025:laughing025
 
Synes du gjør helt rett.
Det kan jo også hende du vil oppleve å føle at du ønsker å få dem i hus tidligere enn du tror nå, men det kan like gjerne tenkes du vil vente til etter samboeren din er tilbake på jobb.
Umulig å vite i forkant og ikke alltid lett for overivrige bestemødre å huske tilbake eller forstå en annen tid heller
 
Hei, må si at jeg forstår deg godt. Det jeg ikke forstår er mannen din som ikke respekterer deg og dine behov (ønsker) ikke akkurat det mest gøyeste å føle seg presset til å måtte ha besøk før man er klar for dette. Helsesøss og jormor kommer hjem til dere som regel noen dager etter hjemkomst. Værtfall sånn det var hos oss.

Meb husker tankene som svirret før fødsel. Jeg fødte 10dager før termin med 1. Og husker at svigers maste allerede da jeg hadde fått ploppa guttungen ut. De ville gjerne komme å besøke meg på sykehuset. Kjente en irritasjon jeg aldri har kjent før. Tror det er normalt at svigers er så pågående. De må forstå at det er ikke bare bare å ta turen selv om de bor langt unna. Jeg syns at dette er noe du selv burde bestemme og ikke din samboer /mann. Men vet at mannfolka er stolte over den lille og vil så klart vise fram. Men dette er noe han må respektere ellers vil du kansje få det samme jeg følte og som mange andre. Man kommer inn i en boble hvor man føler at man ikke kan få lov å være en mamma i fred.
Jeg følte svigermor tok overhånd.OVERALT!!!
Prøvde å late som ho "ammet" min lille gutt. Ho holdt han fast da jeg ville holde gutten min. Måtte nærmest rive sønnen min ut av armene på svigermora mi siden ho ikke ga han fra seg til meg etter ho fikk holde han i 40 minutter.
Så ja kan vel si at forholde i starten var bra da vi ikke hadde barn. Men i starten av baby perioden så ble vi litt fiender på en måte. Jeg ble deprimert over det hele og sperret meg inne. Men nå som guttungen er 18mnd så syns jeg forholde mellom svigers er bedre da.

Gruer meg fælt til Mai når jenta kommer. Hva om svigermor blir som ho gjorde med guttungen min. Får heeeeilt panikk :laughing025

Men om du kan prate med svigermor om dette , så ville jeg gjort dette før småen kommer. Bedre å ta det før enn etter. Blir en forferdelig situasjon ved å ta opp ting etterpå når det har vært en "værkebylle" lenge :)

Håper det var litt nyttig det jeg skrev. Og at du ikke er alene når det kommer til svigers.
Ser for meg grøsserfilmen "hånden som rører vuggen" eller den :laughing025:laughing025


Ja er det jeg også blir lei meg av - at samboer ikke forstår meg. Men han forstår kanskje ikke hva jeg skal gjennom. Og hvordan det blir etterpå. Det vet forsåvidt ingen av oss. Men hadde håpet at han kunne sagt at han forstod meg.
 
Som du selv sier - du kan fort bli gående til dag 10 over termin før du blir satt i gang, og da kan fødselen fortsatt være 3 dager unna... Å få komme to uker etter termin synes jeg er sporty av deg! I hvertfall hvis de skal bo hjemme hos dere.

Jeg var tydelig hele veien på at jeg ikke ønsket besøk på sykehuset med nr 1, min mann syntes det var litt teit i begynnelsen når vi pratet om det, men da gav jeg klar beskjed om at JEG føder, JEG bestemmer.

Det er mye som skjer og skal i gang etter en fødsel, underlivet gjør dritvondt, det føles ut som du har blitt påkjørt av en buss fordi absolutt alle musklene i hele kroppen er utslitt etter fødselen, puppene er svære og ømme, og dersom ikke ammingen går helt knirkefritt så kan det bli en liten kamp i begynnelsen. Det er så viktig å få ro til å lære seg å lese babyens signaler i ro og mak. Du får et barn i armene dine som du har bært inni deg i månedsvis, men du har aldri møtt dette mennesket før, og det tar tid å lære seg hva alle lyder og ansiktsuttrykk betyr. Du klarer ikke å lese babyens signaler hvis barnet hele tiden ligger i armene til farmor. Og tro meg - det kan være overraskende vanskelig å få tilbake barnet fra armene til en ivrig farmor. Selv når barnet skriker så får du en «farmor kan trøste» kommentar - det kan være svært frustrerende for både mor og baby.
Den første tiden med baby er et eneste stort race av amming (gjerne hver 2-3 time, men mange glemmer å nevne at selve amme økten kan vare opptil 45 minutt eller sånn i begynnelsen, så i teorien har du ofte bare 1 time før det er på an igjen), bleieskift og raping.

Det som setter i gang fødselen er et avslapnings og lykke hormon - så dersom du skal gå å stresse i hodet ditt med at «nå er det 4 dager til svigers kommer og jeg har ikke født enda» da kan jeg nesten garantere deg at du ikke kommer til å føde med det første...

Hold alle på en god armlengdes avstand i begynnelsen, ta avgjørelser for hvordan dere vil ha det ETTER at baby blir født. De flybillettene får bare bli dyre, det er det verdt når de får treffe barnebarnet sitt for første gang. Men etter en fødsel er det MOR som bestemmer. Ferdig snakka.
 
Synes du gjør helt rett.
Det kan jo også hende du vil oppleve å føle at du ønsker å få dem i hus tidligere enn du tror nå, men det kan like gjerne tenkes du vil vente til etter samboeren din er tilbake på jobb.
Umulig å vite i forkant og ikke alltid lett for overivrige bestemødre å huske tilbake eller forstå en annen tid heller


Ja tenker også at det kan hende at jeg gjerne vil de skal komme før. Også derfor det er dumt hvis de bestiller 2 uker etter termin feks så føder jeg 1 uke før termin. Da blir det enda lengre før de kommer. Men jeg ønsker som sagt bare å ikke planlegge noe besøk før den lille er her. Hadde alle bodd i samme by skulle de selvfølgelig kommet på besøk.
 
Ja tenker også at det kan hende at jeg gjerne vil de skal komme før. Også derfor det er dumt hvis de bestiller 2 uker etter termin feks så føder jeg 1 uke før termin. Da blir det enda lengre før de kommer. Men jeg ønsker som sagt bare å ikke planlegge noe besøk før den lille er her. Hadde alle bodd i samme by skulle de selvfølgelig kommet på besøk.
Da synes jeg de skal få beskjed om at «vi gir beskjed etter lille er født, så ser vi det an hvordan formen til alle er, så sier vi i fra når vi ser for oss at det kan passe med besøk». Ingenting ved fødsel kan planlegges, det kan gå kjempefint og du kan føle deg i toppform, eller det kan bli komplikasjoner som fører til et lengre sykehusopphold. Du skal bare føde et begrenset antall ganger i livet - så DU bestemmer, ikke mannen, ikke svigers.

jeg har både mine foreldre og svigers i samme by som vi bor i. Fødselen var uten komplikasjoner og alt gikk etter forholdene greit (altså, alt er vondt men ingenting utenom det normale). Foreldrene våre kom på besøk dagen etter vi hadde kommet hjem. Da ble de i noen timer - det var meeeeer enn nok.
 
Jeg støtter deg fullt og helt i avgjørelsen din, og det bør samboer gjøre også, eller i det minste respektere den. To uker etter termin er fortsatt tidlig om du skulle gå over tiden, og de har jo et helt liv foran seg til å komme på besøk! Dessuten er restplasser på fly bestilt kort tid før avreise ofte billige, og pris bør vel uansett ikke være krise om de er så gira på å møte barnebarnet sitt? Du skriver du har et godt forhold til svigermor, jeg ville tatt en telefon eller sendt henne ei melding og forklart det du kjenner på, så får du fram ditt standpunkt uten samboers meninger om saken.

Mine (skilte) foreldre bor også 50 mil unna, så vi hadde samme utfordringen når storesøster ble født. Mamma spurte på forhånd om hun fikk komme tidlig, da kun opp for å se babyen, og så dra igjen så hun ikke forstyrret oss i den første "bli kjent" fasen. Det fikk hun så klart lov til, og hun var her i under 12t før hun dro igjen. Da var det fint føre og hun kunne kjøre de 7+ timene og slapp flybilletter. Hun kom opp igjen og ble ei hel uke når snuppa var blitt 4 uker, og det var en helt super avlastning. Pappa og hans den gang nye kjæreste kom på besøk når frøkna var 10 dager gammel og ble i 5 døgn, de avtalte ikke på forhånd hvor lenge de ble, og vi var for omtåka til å spørre flere ganger. Pappa har to barn, men er på ingen måte barnevandt, kjæresten er barnløs, så det besøket sitter i som en helt forferdelig stressende opplevelse. Vi hadde møtt kjæresten én gang tildigere, nå bodde de hos oss i 5 døgn før vi tilsutt måtte be dem dra hjem. De fikk beskjed om å finne seg mat /drikke etc på kjøkkenet for vi slet med amming, måtte måltidsveie og vekke for mat hver 2.time hele døgnet og orka ikke være vertskap. Likevel satt de pal i sofaen og løfta ikke en finger, men venta på å bli servert. Pappa satte vel på kaffe selv. Da vi lagde toro gryterett og stekte grandis til middag rynka pappas kjæreste på nesa for hun var litt for fin for sånt, men tilbød seg aldri å lage maten selv. De evna heller ikke å lese babys behov og vekka henne ofte når hun nettopp hadde sovna, drakk glovarm kaffe mens de holdt henne, ga henne ikke fra seg når hun gråt osv. Det hele var en stressende og lite trivelig opplevelse for to ferske, dauslitne foreldre. Denne gangen er vi enige om å sette foten ned, og de får ikke komme før lillebror er blitt noen uker. Dette av hensyn til oss, og også storesøster som får hverdagen sin snudd på hodet. Vi trenger å finne vår egen rytme før vi orker besøk. Har de problemer med det så får de være voksne nok til å håndtere sine egne følelser. Mamma får nok komme før, men hun er til gjengjeld en stor avlastning og kjenner sin besøkelsestid.
 
Neste gang han skal føde, så kan han bestemme når foreldrene hans kan komme på besøk! Siden det er du som føder så synes jeg at han skal respektere dine ønsker om å ha litt "dere-tid" før dere blir invadert av svigers.
 
Tenker at de gjerne kan bestille billetter allerede nå - men da typ så sent at du er sikker på å ha fått nok tid først. Altså, om du ønsker to uker alene først så ber du om at de ikke bestiller tidligere enn 4 uker etter termin. At om de bestiller tidligere er det godt mulig at dere bare vil være i fred.
 
Skjønner det veldig godt! Føler det samme selv.
Min mor kom til og ned til termin og gikk glipp av å møte babyen jeg gikk på overtid :p Fødsel starta samme morgen som mamma skulle reise.

Men skjønner veldig godt at de ønsker å bestille billett. Tenker også at 1 mnd etter fødsel er safe. Så kan de ev. Kjøpe flex billett om du skulle ønske med tidligere likevel eller om du føde før tiden.

Menn forstår ikke alltid. Jeg slet med at jeg tissa på meg f. Eks. de første dagene og hadde veldig vondt der nede. Så jeg var ikke akkruat så veldig komfortabel med besøk.

Mamma kommer nå to uker etter termin. Mens pappa og svigermor ikke kommer før senere da jeg ikke orker det rett og slett.

Håper det ordner seg <3
 
Tenker du bør styre dette helt selv. Du kjenner nok deg selv best.

Jeg hadde også familie som ville komme rundt fødsel. De kom og var her når fødselen startet, tok seg av huset imens, og tok oss imot når vi kom hjem fra sykehuset. Jeg synes det var helt fantastisk. Hadde mine foreldre der og de disket opp med mat og vasking slik at vi kunne konsentrere oss om oss. Fikk også hjelp til ammingen når jeg trengte det, og avlastning til å ta meg en dusj. Vi lærte også flere knep av besøket, både disse og flere som har hatt barn før på hvordan holde baby for ditt og datt, og for å roe ned. Jeg synes det var fantastisk og litt skummelt når de valgte å dra hjem.

Gruet meg mye mer når andre deler av familien skulle komme på helgebesøk de første helgene etter fødselen. Siden jeg er litt mindre close med de, og føler at de kanskje måtte vartes opp i større grad. Det ble likevel ikke som jeg fryktet og jeg koste meg mye med besøk.

Jeg har full forståelse for at man er forskjellig, og at min opplevelse er unik. Men ville bare fortelle den, i tilfelle du vil kjenne på det når baby er kommet. Det vil nok også komme veldig an på om familien deres er slike som bare flyter inn og kan avlaste, eller blir en byrde dere må varte opp i tillegg.

Håper det blir akkurat slik du trenger! :)
 
Kanskje en ide å ta med mannen på en jordmortime og prate om dette? Min jordmor snakket med oss om dette som et tema på siste kontroll nå. Her er jeg og mannen samstemt på at tiden rett etter fødsel er vår og hellig, og at besøk får komme når jeg er klar. Men samtidig var det litt godt å snakke med jordmor om det også og at hun var helt klar på at tiden etter fødsel er forbeholdt oss og ikke familiebesøk. Noen ganger kan forklaring fra en tredjeperson fungere bedre. Eller så er det nok også en god ide å snakke med svigermor siden dere har et godt forhold.
Lykke til,håper det løser seg fint. :)
 
Jeg hadde masse besøk på sykehuset og i tiden etter jeg kom hjem med første. Det anbefales ikke! Man trenger ro og hvile, og babyen trenger det samme. Babyen har (dessverre) ingen behov for verken farmor eller mormor de første ukene etter fødselen. Jeg har gitt klar beskjed at eneste som får besøke meg på sykehuset(utenom samboer) er sønnen min. Hans tidligere barn må vente og foreldrene hans må vente til vi er kommet hjem og gitt klarsignal om at nå er det Ok å stikke innom. Jeg bestemmer siden det er min kropp som skal gjennom dette.
 
Jeg hadde masse besøk på sykehuset og i tiden etter jeg kom hjem med første. Det anbefales ikke! Man trenger ro og hvile, og babyen trenger det samme. Babyen har (dessverre) ingen behov for verken farmor eller mormor de første ukene etter fødselen. Jeg har gitt klar beskjed at eneste som får besøke meg på sykehuset(utenom samboer) er sønnen min. Hans tidligere barn må vente og foreldrene hans må vente til vi er kommet hjem og gitt klarsignal om at nå er det Ok å stikke innom. Jeg bestemmer siden det er min kropp som skal gjennom dette.
Så pappaen har barn fra før som ikke er dine? Hvor mye er de hos dere da?
Reagerer isåfall litt på at du skal skille så tydelig på søskenflokken at bare din sønn får se den nye babyen tidlig...
 
Så pappaen har barn fra før som ikke er dine? Hvor mye er de hos dere da?
Reagerer isåfall litt på at du skal skille så tydelig på søskenflokken at bare din sønn får se den nye babyen tidlig...

På sykehuset kan jeg selv bestemme hvem som skal komme. Min kropp, min fødsel. De er ikke mine nei og er hos oss av og til. Folk får lov å reagere men hadde jeg lagt frem hele historien bak så hadde nok forståelsen vært litt større men det velger jeg å ikke gjøre da ingen har noe med hva jeg velger å gjøre.
 
På sykehuset kan jeg selv bestemme hvem som skal komme. Min kropp, min fødsel. De er ikke mine nei og er hos oss av og til. Folk får lov å reagere men hadde jeg lagt frem hele historien bak så hadde nok forståelsen vært litt større men det velger jeg å ikke gjøre da ingen har noe med hva jeg velger å gjøre.
Det er greit nok. Jeg bare spurte hvor mye de var hos dere ift det med å skille mellom søsken siden de alle er søsken til babyen
 
Skjønner deg veldig godt! Det er du som skal føde, derfor er det ingen andre som kan avgjøre hvordan du føler deg nå både før og etter fødsel. Det burde de forstå. Lytt til kroppen og vær bestemt på at det er du som bestemmer dette. Ikke noe moro å måtte stresse rundt fødselstider på noe man kunne unngått. Det er synd andre rundt ikke forstår det. Vi hadde noen tilfeller med første mann hvor folk dukket opp på døra i tide og utide for å hilse på. I starten hadde vi en dårlig døgnrytme hvor babyen sovnet for natten i 2.00 tiden. Vi lå derfor og døset til kl 14.00 på dagen. Det er slitsomt med for lite søvn, og når folk ikke respekterer det blir man folksint. Det endte med at vi ikke åpnet døra og latet som vi var borte de dagene vi ikke orket ha besøk :joyful: så stol på deg selv og si at du bestemmer hvordan dere gjør det, vi er ganske mange her som er enige i deg og dine tanker :)
 
Back
Topp