Berg og dalbane av følelser...

Migica

Migica

Gift med forumet
Marsboerne 20 18
❤ Aprilbarna19 ❤
It's gonna be May 2019
Jeg synes 1. Trimester er utrolig slitsomt.. i går var en helt grei dag, i dag er jeg helt bånn i bøtta og tenker at jeg ikke er gravid lenger men bærer rundt på noe dødt.. i morgen kan være en fin dag igjen.. Men kjenner at dette er skikkelig kjipt i dag. Hver minste lille ting tolkes som at nå går det til helvete. Jeg har ikke noe grunnlag for det annet enn at jeg "synes" jeg har mindre symptomer. Det stemmer sikkert ikke. Haff, skulle ønske jeg kunne sovne og våkne igjen om ti uker ca.. måtte bare klage litt.. misunner de som kan gå å bare glede seg over å være gravid
 
Har du noen du kan snakke med igjennom denne perioden da? <3 må være tungt å ha det sånn.

Jeg har så og si null symptomer akkurat som sist, men ble ei fin jente av det så tenker at det får gå som det går. MEN nå aner ikke jeg hvordan det er å miste flere ganger eller lignende, kanskje du kunne fått snakket med en jordmor eller noe lignende bare for å få luftet tankene litt? <3
 
Har det akkurat sånn som deg og prøver å distansere meg ifra hele greia. Men det er ikke lett og går veldig opp og ned.

Da jeg var gravid for snart ett år siden gikk jeg bare og gledet meg. 100% uten frykt for at dette ikke skulle gå veien. Falt meg ikke inn engang at en MA skulle skje meg. Så det slaget i trynet var rimelig hardt.

Får du noe oppfølging?
 
Nei har ikke snakket med andre om det annet enn her på forumet. Får vel ta en samtale med lege eller jordmor hvis jeg kommer så langt. Jeg er ikke en person som er glad i å utlevere meg til noen. Ikke følelsesmessig iallefall. Kjenner at de negative tankene er der i dag og desverre. Blir sliten av dette... ja det er skikkelig dritt den følelsen når ma blir oppdaget eller blodet begynner å renne. Er vel det jeg går å tenker på nå regner jeg med. Går bare å venter på at noe skal skje.
 
Jeg har ikke mistet før, men synes også dette er veldig tungt. Jeg blør litt, og har en så innmari følelse av at noe er galt. Gravid som resultat av prøverør, og jeg har så lite lyst til å gå gjennom det igjen,for det var også beintøft følelsesmessig. Mulig jeg er hormonell også, og derfor mer nedstemt og redd enn vanlig. Greier hvertfall ikke slappe av eller nyte det, er bare lei meg.

Føler med deg, og håper frykten din er ubegrunnet. Du har ikke vurdert tidlig UL rundt uke 7?
 
Er sikker på at du kan få en samtale tidligere og hvis du ønsker ❤ jeg slet med både svangerskaps og fødsel depresjon sist og skal ha tettere samtaler denne gangen, det er mye bekymringer og ikke godt når de tar over dagen!
 
Kan ikke si at jeg vet hvordan du har det, men jeg går med mange av de samme tankene selv. Første trisemester er tungt synes jeg. Redd for å tørke meg etter jeg har vært på do, for kan jo være blod på papiret må vite. Redd for lite symptomer, redd for murringer og for mye symptomer.. Er jo til å bli gal i hue av.
Jeg var utrolig heldig med mine to første graviditeter, satt på første forsøk, og forholdsvis ukompliserte svangerskap. Vi begynte å prøve igjen 2 år etter minste som nå er 8 år. Har hatt tre SA, og et utall kjemiske. Så går også og "venter" på at det skal gå galt denne gangen også. Blir slitsomt i lengden.
 
Ser ut som vi er fler med samme tanker ja. Huff, det med blod er skikkelig kjedelig.. heldigvis så har jeg ikke sett noe til det nå. Men er som det blir skrevet at en forventer jo å se det hver gang man er på do. Og det er jo ikke akkurat sjelden.. jeg har tenkt å bestille ul i uke 7 ca ja. Men samtidig så gruer jeg meg for jeg vil samtidig ikke vite om det har gått galt.. snakk om å være tullete.... får vel ringe på tirsdag. Orker ikke tenke på å gjøre det når jeg er på jobb.
 
Husker det jeg og... Men som de andre her skriver, husk å finne noen å snakke med❤️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp