Jeg trenger å lufte ut alle mine bekymringer. Eller kanskje ikke alle, jeg skal spare dere litt, men alt som har med graviditet å gjøre.
Jeg er gravid. 5+1 i dag. Det er jo veldig kort i det lange løp, men veldig langt for veldig mange. Bare det å bli gravid er en lykke i seg selv. Jeg har fått en blastocyst som har festet seg og blitt der helt til nå.
Jeg er så utrolig bekymret. Og grunnen er at mine tre siste svangerskap har gått til grunne rundt uke6/7. Jeg venter på at dette skal gjøre det samme. Jeg klarer ikke å nyte, fordi jeg venter bare på blodet. Eller enda verre. På den forferdelige beskjeden hos gynekologen. Beklager, jeg ser ingen hjerteaktivitet. Jeg har opplevd begge deler. Både blod i do og ultralyd from hell.
Jeg trenger å vite at, selv etter tre spontanaborter, så kan det komme et embryo som tenker "Her har jeg lyst til å bli, og vokse meg stor!". For enn så lenge så har jeg ikke troen på dette selv.
Og det er så fryktelig tungt. Når alt jeg ønsker er å nyte de magiske øyeblikkene, men jeg tenker bare "Når skjer det!"
Veldig depressivt på en lørdagskveld. Men jeg måtte lufte meg litt. Og hvor ellers enn hos de flotte "Assistertjentene".










Jeg er gravid. 5+1 i dag. Det er jo veldig kort i det lange løp, men veldig langt for veldig mange. Bare det å bli gravid er en lykke i seg selv. Jeg har fått en blastocyst som har festet seg og blitt der helt til nå.
Jeg er så utrolig bekymret. Og grunnen er at mine tre siste svangerskap har gått til grunne rundt uke6/7. Jeg venter på at dette skal gjøre det samme. Jeg klarer ikke å nyte, fordi jeg venter bare på blodet. Eller enda verre. På den forferdelige beskjeden hos gynekologen. Beklager, jeg ser ingen hjerteaktivitet. Jeg har opplevd begge deler. Både blod i do og ultralyd from hell.
Jeg trenger å vite at, selv etter tre spontanaborter, så kan det komme et embryo som tenker "Her har jeg lyst til å bli, og vokse meg stor!". For enn så lenge så har jeg ikke troen på dette selv.
Og det er så fryktelig tungt. Når alt jeg ønsker er å nyte de magiske øyeblikkene, men jeg tenker bare "Når skjer det!"
Veldig depressivt på en lørdagskveld. Men jeg måtte lufte meg litt. Og hvor ellers enn hos de flotte "Assistertjentene".









