Har ti tusen bekymringer, men få relatert til fødsel eller hvordan det går med knøttet. Joda, tenker litt "hva hvis..." iblant og var veldig spent før OUL. Vurderte TUL, var kjempeglad da vi fikk høre hjertelyden i uke 13. Spent på fødsel og hvordan det skal gå, men er overbevist om at jeg vil ha vaginalt så lenge det går, ikke keisersnitt. Er sjeldent redd. Ikke at jeg ikke bryr meg, men jeg har heller ingen SA-/MA-historikk og sånn sett ingen grunn til frykt - sjansen er jo langt større da for at det går bra, enn at det går dårlig. Har en ekstra UL-kontroll i uke 24 fordi navlestrengen er festet på utkanten av morkaken, men helsepersonellet virket ikke bekymret over det, så da er ikke jeg det heller. Bekymringene mine går mer på bekkenplager og form, økonomi, hunden og adferden hans, jobb, vekt...