Bekymringer...

ChristiM

Betatt av forumet
Hvordan er det med dere, har dere mange «gravidbekymringer»? Tenkte det kunne være kjekt med en tråd for å lufte alle (fornuftige og ufornuftige) bekymringer :sorry:

Jeg har er ofte redd for at noe skal gå galt. Var veldig redd for sa/ma i starten. Var på TUL to ganger. Først for å se at det var noe der, så forsi jeg hadde en liten blødning. Så var jeg redd for at det skulle være noe galt med babyen. Ble beroliget på OUL av at jordmor ikke kunne finne noe galt, bare en livlig liten frøken. Fortsatt får jeg tullete tanker innimellom om at det kommer til å gå galt. Har jeg ikke kjent liv på en stund blir jeg skikkelig stressa... :confused: :confused005

Var ikke sånn med nr 1 i det hele tatt...
 
Jeg var også veldig redd for sa eller ma de første ukene, slappet litt mer av etter 12 uker. Så ble jeg litt redd for at noe kunne være galt, uten grunn da, så ble beroliget når jeg hadde privat UL uti 15 uker en gang. Nå grugleder jeg meg til OUL som er tirsdag neste uke, er jo så redd for at de skal finne noe galt selv om alt så bra ut sist nå.. Men prøver å glede meg mest!
Så håper alt er bra da også, så klarer jeg å slappe av en stund igjen :) men er mye tanker som surrer ja! Snakket litt med legen min om det på første kontrollen for en stund siden, han mente at det fort kunne bli sånn når man ønsker et barn så mye. Men heldigvis føles det litt tryggere jo lengre man kommer, for min del i hvertfall.
 
Skjønner godt at dere bekymrer dere, er ikke lett å slutte å tenke på alt som kan skje, men i de fleste tilfeller går det faktisk bra :)

Synes det er utrolig bra at dere laget den tråden her, for da kan dere støtte hverandre :)
 
Frem til jeg var 12 uker var jeg veldig redd for MA siden jeg har opplevd det før. Nå er jeg litt bekymret for at det skal dukke opp noe skummelt på OUL om 2 uker. Det negative med å være på forum er at man hører om alt som kan skje, har lest om ting her som jeg aldri hadde hørt om før :nailbiting:
 
Har mye bekymringer pga høyrisiko svangerskap. Det er reelle bekymringer som kommer i forkant /etter møtene med helsevesenet.
De er ærlige, kanskje noen er litt for ærlige.. Jeg får jo ikke gjort noe med risikoene uansett.

Er mitt tredje svangerskap. Har kun engstet meg for SA frem til uke 12 ish, men denne gangen er alt annerledes.
 
Dette er mitt andre svangerskap, og jeg var ikke like bekymret da som nå. Det har heldigvis roet seg siden oul, håper det varer.
Kanskje du skal snakke litt med legen / jordmoren din? Kan være greit å få luftet tankene dine til fagfolk ❤️
 
Frem til jeg var 12 uker var jeg veldig redd for MA siden jeg har opplevd det før. Nå er jeg litt bekymret for at det skal dukke opp noe skummelt på OUL om 2 uker. Det negative med å være på forum er at man hører om alt som kan skje, har lest om ting her som jeg aldri hadde hørt om før :nailbiting:

Det er sant. Jeg har jobbet på gynekologisk poliklinikk også, så har sett at det er mye som kan gå galt. Ikke alltid at det er bare positivt med kunnskap... :nailbiting:
 
Jeg har også bekymret meg mye for SA/MA. Spesielt i starten, sjekka trusa for blod hver gang det kom utflod og var litt redd for å håpe at det skulle gå bra denne gangen (har mistet en gang før rett før uke 6). Ble beroliget av ultralyd i uke 7,11 og 12. Siste ultralyd var privat hvor de sjekket det de kunne i uke 12 og da så alt bra ut :) Har også kjøpt meg doppler for å kunne høre hjerteaksjon og det hjelper veldig, men kjenner fortsatt på bekymring for om de finner noe galt på OUL, er ikke hysterisk på noe vis, men redd innimellom for at det kan være noe galt. Prøver å tenke at sjansen for at alt er bra er mye høyere enn for at det skulle være noe galt, og at bekymringen ikke fører noe godt med seg. Ingen kan jo garantere på noe tidspunkt at det vil gå bra, selv etter fødsel, man må jo bare lære å leve med den lille usikkerheten. Gleder meg til OUL på fredag, håper at jeg kan senke skuldrene enda mer etter den :)
 
Prematur sist. Kynnere som ble om til premature rier. Så jeg tenker en del på det. Gruer meg til jeg begynner å få kynnere...kommer til å bli relativt stressa av det.
 
Prematur sist. Kynnere som ble om til premature rier. Så jeg tenker en del på det. Gruer meg til jeg begynner å få kynnere...kommer til å bli relativt stressa av det.
Jeg hadde premature rier i uke 30 sist og lå en uke på sykehuset, det gikk fint til slutt, men har helt skrekken...
 
Er mer bekymret enn med de to andre. Og ifølge jordmor er det veldig vanlig å være mer bekymret som flergangs. Det veksler litt hva som bekymrer meg, men feks prematur fødsel (har født 1 mnd før med begge de to andre, og er redd for enda tidligere). Men prøver egentlig å ikke lese altfor mye i sånne type tråder som har med alt som kan gå galt å gjøre. Selv om jeg vel gjør det en del likevel... :-)
 
Jeg tror det er helt vanlig å bekymre seg. Jeg har perioder der jeg er bekymret også gleder jeg meg igjen over graviditeten. Jeg var fryktelig engstelig og bekymret før OUL, men etter at alt var normalt der, kan jeg slappe av igjen.. :)
 
Jeg hadde premature rier i uke 30 sist og lå en uke på sykehuset, det gikk fint til slutt, men har helt skrekken...
Ja hos meg var de ikke like flinke. Følte det var noe galt da jeg hadde så mye kynnere. Konstant i 2 døgn. Men ble sendt hjem med beskjed om at alt var greit. Kom tilbake litt senere med 8cm åpning og rett i fødsel...så stoler ikke helt på sykehuset nå
 
Ja, jeg bekymrer meg veldig mye. Men her er det jo en reell høy risiko for tidlig vannavgang. Jeg synes det er skikkelig tøft. Vanskelig å glede seg 100% og ta på seg maska når man er sammen med folk. Føler dette svangerskapet er noe skikkelig skikkelig herk med de enorme bekymringene, kynnerne, generell ømhet i magen (klarer ikke gå med gravidolabukser i lengden en gang), bekkenvondt helt fra tidlig av og halsbrann. Etter planen er dette siste gang jeg går gravid, og jeg synes det er supersårt å bli fratatt gleden ved å gå gravid. Nå teller jeg bare ned og håper ukene skal gå og vi kan bli ferdig med det og få svar på om vi faktisk får en baby til slutt - og om han i så fall er frisk. Merker jeg er inne i en skikkelig bølgedal. Håper det bedrer seg etter uke 24, men jeg begynner å tvile, for vi vil jo ikke at han skal komme så tidlig heller.
 
Ja hos meg var de ikke like flinke. Følte det var noe galt da jeg hadde så mye kynnere. Konstant i 2 døgn. Men ble sendt hjem med beskjed om at alt var greit. Kom tilbake litt senere med 8cm åpning og rett i fødsel...så stoler ikke helt på sykehuset nå
Herlighet for en behandling. Jeg var tett andregangs så de tok meg heldigvis på alvor. Fikk riehemmende drypp og lungemodningssprøyter. Måtte så ligge til uke 34. Riene kom trolig i uke 30 da jeg hadde så mye fostervann og livmora var lei etter to sånne svangerskap på rappen. Så når vi skulle føde så de at vi ikke burde få flere for de kunne ikke hjelpe oss om riene kom før uke 24. Ble til slutt til at det kanskje kunne gå bra om vi ventet noen år så livmora fikk hvile. Det har vi gjort, men merker det de sa har gitt meg et skikkelig støkk. Nå hviler jeg jo hele tiden, så satser på at det hjelper :) Hvor tidlig fødte du? :Heartred
 
Herlighet for en behandling. Jeg var tett andregangs så de tok meg heldigvis på alvor. Fikk riehemmende drypp og lungemodningssprøyter. Måtte så ligge til uke 34. Riene kom trolig i uke 30 da jeg hadde så mye fostervann og livmora var lei etter to sånne svangerskap på rappen. Så når vi skulle føde så de at vi ikke burde få flere for de kunne ikke hjelpe oss om riene kom før uke 24. Ble til slutt til at det kanskje kunne gå bra om vi ventet noen år så livmora fikk hvile. Det har vi gjort, men merker det de sa har gitt meg et skikkelig støkk. Nå hviler jeg jo hele tiden, så satser på at det hjelper :) Hvor tidlig fødte du? :Heartred
Jeg fødte 33+4.
Men nå er jeg på og maser og har ikke tenkt å finne meg i noe hvis jeg føler noe er galt. Er lovet ekstra oppfølgning etter uke 24.
Så jeg fødte uten å få tatt lungemodning pga tabben.
 
Jeg fødte 33+4.
Men nå er jeg på og maser og har ikke tenkt å finne meg i noe hvis jeg føler noe er galt. Er lovet ekstra oppfølgning etter uke 24.
Så jeg fødte uten å få tatt lungemodning pga tabben.
Godt du får ekstra oppfølging nå :Heartred
 
Jeg har vært noe bekymret pga noe rosa/brunt/blod på papiret, men ikke verre enn at jeg har klart å realitetsorientere meg selv når jeg har lest det er normalt. Bekymra meg litt første døgn etter at jeg tryna skikkelig for 3 uker siden.
Utover det bekymrer jeg meg heldigvis ikke, er til vanlig en særdeles lite bekymret og stresset person.
 
Jeg er andregangs gravid og var livredd sist, og er like redd nå. Denne gangen er morkaken foran, så jeg kjenner ikke liv selvom jeg er i uke 20. Som er skummelt :eek:

Men du, de her små babyene har skadefryd skal jeg si deg. De elsker ofte plutselig å være rolig, og først når mor mor begynner å få panikk eller meltdown. Ja først da sparker de litt :knegg: det husker jeg fra sist.
 
Førstegangs, har masse bekymringer hele tiden, er jo uvant med hele situasjonen og i tillegg er vi til oppfølging annenhver uke pga tvillingsvangerskap med delt morkake og ytre sekk. Var på 20 ukers kontroll men slt var bra så hver kontroll er milepæl. Men er engstelig dor alle kynnere og ubehag osv, men har ikke smerter. Men prøver å ta det med ro. Tenker med den bra oppfølgingen så finner de ut av ting fort og så lenge alt ser bra ut så er det fint. Kjenner heller ikke noe liv er uke 20 nå med morkake foran. Heldigvis sa jordmor st det var helt normalt.
 
Back
Topp