Bekymringer

[Hede]

Jeg tar meg selv ofte i å liksom ikke tørre å glede meg helt 100% fordi jeg er klar over at mye er usikkert nå før uke 12. Hver kveld er liksom en liten seier for nok en dag fullført og nok en dag nærmere den magiske uke 12.
Jeg er 5+2 i dag, og tok blodprøve for å sjekke HCG nivå i sta, og jeg er så sinnsykt nervøs kjenner jeg...

Er det flere som sliter litt med noe ala det samme?

 

[AlbaAlba]

Ja, samme her.
Men prøver så godt jeg kan å slappe av og ikke stresse!!

 

[Elledille]

Jeg er også kjemperedd for å miste igjen. Må bare vente og se, desverre - og håpe på det beste!

 

[Mamma til en skatt]

Samme her. Mista 3 ganger siden desember.så er veldig bekymret. Ble sykemeldt 1 uke nå i starten. 4+0 idag. To av gangene har jeg mista på dagen jeg var 5 uker.

 

[Lakshmi]

Mulig jeg er rar. Men jeg bekymrer meg ikke. Om jeg skulle miste nå så tenker jeg sånn at da var det ikke liv laga.. Så heller nå enn at jeg må selv ta det valget.... Men så har jeg aldri mistet så jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert om det hadde skjedd.

 

[Overrasket•mamma•til3]

Mulig jeg er rar. Men jeg bekymrer meg ikke. Om jeg skulle miste nå så tenker jeg sånn at da var det ikke liv laga.. Så heller nå enn at jeg må selv ta det valget.... Men så har jeg aldri mistet så jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert om det hadde skjedd.

Synes ikke du er rar, men realistisk. Misunner litt ditt syn, og prøver så godt jeg kan å tenke likedan. Jeg kjenner på bekymringene, og de øker gjerne med hvert innlegg med sa'er som en ser og leser her inne. Men det vil alltid være en risiko, og det er lite vi kan gjøre fra eller til. Så vi får prøve å slappe og, og la naturen gå sin gang (enklere sagt enn gjort, men...).

 

[Hede]

Mulig jeg er rar. Men jeg bekymrer meg ikke. Om jeg skulle miste nå så tenker jeg sånn at da var det ikke liv laga.. Så heller nå enn at jeg må selv ta det valget.... Men så har jeg aldri mistet så jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert om det hadde skjedd.

Misunner deg måten du tar første trimester på! beundringsverdig og veldig fornuftig

 

[Lakshmi]

Synes ikke du er rar, men realistisk. Misunner litt ditt syn, og prøver så godt jeg kan å tenke likedan. Jeg kjenner på bekymringene, og de øker gjerne med hvert innlegg med sa'er som en ser og leser her inne. Men det vil alltid være en risiko, og det er lite vi kan gjøre fra eller til. Så vi får prøve å slappe og, og la naturen gå sin gang (enklere sagt enn gjort, men...).

Ja kanskje enklere sagt enn gjort noen ganger. Jeg er en realist og har alltid vært det. Noen ganger er ikke det så positivt heller Men krysser fingrene for alle sammen her inne om at vi i februar får noen flotte unger som vi kan kose oss med Nå er det snart sommer og den må jo nytes og ikke bare være full av bekymringer

 

[Lakshmi]

Misunner deg måten du tar første trimester på! beundringsverdig og veldig fornuftig

Takk for det. fornufigheten selv Er vell en liten form for forsvarsmekanisme også vil jeg tro. think positiv, be happy

 

[spirelire]

Mulig jeg er rar. Men jeg bekymrer meg ikke. Om jeg skulle miste nå så tenker jeg sånn at da var det ikke liv laga.. Så heller nå enn at jeg må selv ta det valget.... Men så har jeg aldri mistet så jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert om det hadde skjedd.

Sånn tenker jeg også!
Jeg har opplevd å måtte ta de valget, da kroppen min tviholder på alt den får tydeligvis... Så heller miste tidlig enn å avslutte når man er over halvveis i svangerskapet. Kroppen og naturen er jo egentlig vidundelig som hjelper oss til dette.
En annen ting er jo det at mange har prøvd å bli gravide svært lenge og da er det jo selvsagt utrolig vondt å miste uansett om man var 4 eller 14 uker på vei.

 

[MammatilT]

Jeg kjenner jeg er mye mer nervøs denne gangen. Og tror nok jeg kommer til å være det store deler av svangerskapet;/ sist trodde vi jo at vi var "trygge" etter uke 12, og når alt så fint ut på tidlig ul. Men så oppdaget vi på OUL at hjertet til gullet vårt hadde sluttet å slå. Man har jo aldri boen garanti, men jeg prøver å tenke positivt og prøver å slappe av, men det er ikke bare bare nei;/

 

[Lakshmi]

Sånn tenker jeg også!
Jeg har opplevd å måtte ta de valget, da kroppen min tviholder på alt den får tydeligvis... Så heller miste tidlig enn å avslutte når man er over halvveis i svangerskapet. Kroppen og naturen er jo egentlig vidundelig som hjelper oss til dette.
En annen ting er jo det at mange har prøvd å bli gravide svært lenge og da er det jo selvsagt utrolig vondt å miste uansett om man var 4 eller 14 uker på vei.

Det er nok sant. Her har jeg tydeligvis ikke problemer med det da vi egentlig skulle vente til etter vi hadde giftet oss. Men vet jo at alle er ikke like heldige og da forstår jeg at det blir en del ekstra bekymringer når noe først skulle skje. Kan tenke meg det ikke var noe hyggelig opplevelse for deg. Det er et valg man egentlig burde slippe.

 

[spirelire]

Det er nok sant. Her har jeg tydeligvis ikke problemer med det da vi egentlig skulle vente til etter vi hadde giftet oss. Men vet jo at alle er ikke like heldige og da forstår jeg at det blir en del ekstra bekymringer når noe først skulle skje. Kan tenke meg det ikke var noe hyggelig opplevelse for deg. Det er et valg man egentlig burde slippe.

Jeg har heller aldri slitt med å bli gravid, så er heldig sånn sett
Ja, jeg kan forstå at mange bekymrer seg, selv om jeg ikke gjør det selv.
Det var ikke noe hyggelig å oppleve det nei, men min største skrekk må vel være å ikke bli hørt, trodd eller respektert av helsevesenet da det var veldig utfordrende å klare å få forståelse for at det var noe galt uten å bli sett på som en hysterisk mor. Så om man er bekymret synes jeg man skal være så tøff å stå på for seg selv helt til man blir hørt og evt får den ultralyden ekstra. Det er jo ingen andre som står på for en selv og den lille spiren. Det er jo også dessverre slik at den som hyler høyest, den får. Det er veldig synd

 

[Okt13feb16]

Mulig jeg er rar. Men jeg bekymrer meg ikke. Om jeg skulle miste nå så tenker jeg sånn at da var det ikke liv laga.. Så heller nå enn at jeg må selv ta det valget.... Men så har jeg aldri mistet så jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert om det hadde skjedd.

Jeg prøver å tenke sånn, men blir så klart veldig lei meg om jeg mister.