Bekymret?

[Familielykke]

Har noen vært i en liknende situasjon og har noen råd å komme med?

Både mine og min manns foreldre er vanskelige å tolke. Det er mye historie som ligger bak, og da mye ufin og ikke så bra historie. Vi har alltid klart å ha et greit forhold til hans foreldre, men et mer nært forhold til mine. Vi opplever etter at vi fikk barn at både mamma og svigermor ønsker å styre showet. Og at vi føler de vil «oppdra» barnebarnet gjennom oss. Vi har strevd mye med mødre som gråter seg til eller silent treatmenter seg til å få viljen sin. Mamma snakket så vidt med meg på 3 uker etter at hun ikke fikk viljen sin i henhold til dåpskjolen (selvom hun nektet meg å bruke den da jeg ville bruke en annen underkjole siden den som hørte til ikke passet) Svigermor har ikke snakket saklig med mannen min på 4 mnd. Mamma valgte å ikke gå i dåpen da hun hang seg opp i en ting jeg sa og valgte å ta det på verst tenkelig måte, jeg ringte og var innom for å oppklare saken både 1,2 og 3 dager i forveien. Fikk ikke en melding en gang om at hun ønsket oss en fin dag og nå legger hun skylda på meg. Da jeg var innom med noen kakerester dagen etter var hun bare opptatt av at det var for mye kake vi hadde igjen. Vi har to mødre som elsker å være i offerrollen. Svigermor stod på kjøkkenet og surnet hele dåpen og hang med gjeipen som førte til at flere fra min side valgte å gå hjem tidlig. Hun klagde på kakene, lokalet og aktivitetene vi hadde lagt frem. Hun så ikke på barnebarnet en gang og overså meg helt og overkjørte mannen min.

Jeg har lest litt på nett og blir ikke klokere. Så er jo tanken, jeg vil jo ikke tvinge noen til å være besteforeldre, men de oppfører seg som om de ikke vil ha så mye med oss å gjøre, men i andre enden klager de på at de ikke er med oss. Jeg synte det kjempe trist på vegne av vårt flotte barn som bare er god og snill. Men hverken jeg eller mannen min har overskudd til å hele tiden komme våre mødre i møte. Jeg har hatt en kronglete barseltid med ammeproblemer og en tøff fødselsopplevelse.

Vi sliter med å finne ut av hvordan vi skal løse julen nå. Vi har egentlig ikke så lyst til å feire med noen av sidene, men tenker jo selvfølgelig på vårt barn og hva som vil være best og riktig. Og er dette kanskje et mer utbredt problem enn mannen min og jeg er kjent med! Jeg er så rådvill og vil jo ikke sette barnet vårt i en posisjon der besteforeldre er ute av bilde, men samtidig er ikke besteforeldre så snille med oss som foreldre.

 

[Kengu]

Oj dette høres håpløst ut, jeg ville bare latt være å tatt kontakt med de. Jul ville jeg laget hjemme alene , for det høres ikke it som det hadde blitt koselig å invitert noen av de.

Klem til deg
Jeg kuttet selv kontakt med min i 6 mnd da kengubarnet var ganske lite, hun skjerpet seg heldigvis men vi har ikke noe godt forhold.

 

[Familielykke]

Oj dette høres håpløst ut, jeg ville bare latt være å tatt kontakt med de. Jul ville jeg laget hjemme alene , for det høres ikke it som det hadde blitt koselig å invitert noen av de.

Klem til deg
Jeg kuttet selv kontakt med min i 6 mnd da kengubarnet var ganske lite, hun skjerpet seg heldigvis men vi har ikke noe godt forhold.

Så trist å høre. Ja det skal da ikke være lett. Vi håper at det kan ordne seg noe så vi kan ha et ok forhold

 

[Kengu]

Så trist å høre. Ja det skal da ikke være lett. Vi håper at det kan ordne seg noe så vi kan ha et ok forhold

Nei lett er det ikke, vi omgås men jeg biter i meg mye for at vi skal kunne ha et ok forhold. Misunner venninne mine som har gode forhold til sine mødre. Skal sies T pappa alltid har verdens beste da, men han døde for noen år siden

 

[Nukis]

Feir jul hjemme alene, dere i kjernefamilien. Dere lager tradisjoner for barnet deres, har dere tenkt å feire med besteforeldre i alle år som kommer? Når vi fikk første barnet så var det kun oss på selve julekvelden, selvom vi har et greit forhold til våre foreldre. Vi kan heller invitere på en julefrokost, men vil ha selve dagen for oss selv. Høres ut som at barnet er så liten at det har ikke noe å si for barnet om besteforeldre er der i år. Blir nok best for barnet dersom foreldrene har det bra. Kanskje forholdet er annerledes neste år.

Og ellers ville jeg bare levd livet som vanlig, trenger ikke å ha kontakt med foreldre mer enn nødvendig. La bare vær å send snap, bilder og sånt, dersom de vil komme å se barnebarnet så får de ta kontakt.

 

[Kulenr3]

Jeg hadde lett feira jul med mann og barn så lenge de oppfører seg sånn!!
Men jeg ville nok blåst en del ut i forkant, og sagt hva dere opplever som ugreit.

Mine foreldre er veeeldig nærme uten å overta. De har alltid åpent hus, hjelper uten å kreve tilbake, ringer alle barna ofte og er genuint opptatt av oss og at vi skal ha det bra.

Svigermor not so much. Hun tar null kontakt med barnebarna sine, spiller familien sin opp mot hverandre og lager veldig mye kaos. Vi har i lengre tid invitert henne på middager, jul, bursdager osv, men hun tar stort sett bare kontakt om hun trenger noe. Sambo har hjulpet henne så sinnsykt for å komme seg på beina igjen etter hun ble enke, uten å få en eneste takk. Hun spiller bare offer om han prøver å forklare henne noe som helst. Sender stygge meldinger til han at han ikke bryr seg om henne slik andre søsken gjør og at han er egoistisk.

Vi gjorde det eneste rette for oss og barna våre, og har rett og slett kuttet henne helt ut. Vi får ingenting godt ut av å ha henne i livet vårt..

Nå mener jeg ikke at dere nødvendigvis skal gjøre det altså, men syns ikke nødvendigvis at en skal la familie og foreldre herje fritt bare fordi en er familie.
Ville gitt klar beskjed om det om dere følte dere ikke ble respektert altså.
Kjekt med familie, men ikke på bekostning av egen trivsel!

 

[Peeves]

Høres ut som en veldig slitsom situasjon og helt uakseptabel oppførsel av besteforeldrene. Enig i at det er fint å skape egne tradisjoner og feire jul alene som kjernefamilie. Personlig ser jeg ikke poenget med å feire med resten av familien om det ikke er hyggelig for dere. Er best for både dere og barnet at det er god stemning og trivelig.

Dere er i en sårbar situasjon som nybakte foreldre og det er viktig at dere tar hensyn til dere selv og babyen nå Tenk over hva dere som ny familie trenger nå. Kan det være bra for dere å kutte kontakt i en periode?

 

[Augustspire]

Du sier at du ønsker at barnet skal få ett fint forhold til familien, men dere er også forbilder for å vise at man kan sette egne grenser for hva man skal akseptere fra familie. Vis barnet at man trenger ikke finne seg i alt bare fordi det kommer fra noen man er i familie med. Slekt er forutbestemt, mens familie kan man velge i mine øyne

 

[Veivalsa]

Akkurat i år så er jo babyen så liten at det har ikke noe å si hvor hun feirer jul. Akkurat det er kanskje litt annerledes når hun blir 2-3 år og faktisk har et forhold til besteforeldrene. I år er dere aller viktigst.

Jeg er normalt litt der at man må akseptere at man sjeldent kan endre den eldre generasjonen, de er ofte spesielt lite mottagelige fra sine egne barn.. Så da gjelder det å finne ut hvor mye/lite og hvordan man kan omgås. Akkurat sånn som de to damene her behandler dere, synes jeg er på grensen til kontrollerende/narsissisme. Slike personer krever ofte mye oppmerksomhet samtidig som de ofte/alltid tar offerroller slik st ingen skal kunne be dem stå til ansvar for måten de oppfører seg på.
Pg når du forklarer et par eksempler her, så går jeg utfra at dette er toppen av et digert isfjell, men at det vil ta for lang tid å forklare alle mulige situasjoner som har skjedd de siste årene.
Jeg tror dere som par og foreldre bare kan være lykkelige dersom dere setter premissene for når, hvor og hvordan dere har kontakt med foreldrene deres.
Avtal hvor ofte dere vil invitere dem eller dra bort på middag. Også må man bare stå i det om de blir fornærmet. Det er ekstra stressende med ens egen foreldre, fordi det mønsteret dere er i, ble dannet i oppveksten. Når et barn føler at det gjør noe feil/ikke blir akseptert og avvist av foreldrene sine, er barnets ubevisste rekajson at de blir livredde for å dø/aldri får livsviktig ubetinget kjærlighet igjen. Man tenker ikke dette bevisst altså men det er den følelelsmessige raksjone, og den trigges når man blir utsatt for lignende oppførsel også som voksen. Med andre ord, vil man ikke kunne forvente av seg selv som voksen at det bare er å late som det ikkegjør noe st foreldre blir sure på en. For de følelsene som trigges, er ditt indre barn og den delen av deg handler ikke nødvendigvis rasjonelt.
Vet ikke om jeg klarer å forklare dette så godt skriftlig. Men det man uansett kan gjøre, er å anerkjenne for seg selv at man opplever stress og ubehag ved å gå imot sine foreldre som sette grenser som er riktige for en selv. Så lenge de er vandt til å få vilja si med diverse handlinger, vil de sannsynligvis også reagere sterkt på at dere barna ikke gjør som de er vandt til. Da må man bare støtte seg til hverandre og lage kjøreregler for hva dere avtalte.

Når det gjelder barnebarnet, så kommer de til å måtte engasjere seg mer aktivt jo eldre barnet blir for å kunne knytte henne til seg. Det må være opp til dem akkurat hvordan de gjør det, men jeg tenker dere må finne ut hvor mye det er greit å involvere dem i livene deres, og tenk da på dere selv, ikke noe mer. Et barn trenger først pg fremst foreldre som har det godt, ikke manipulerende bestemødre

Og jeg har vært gjennom litt av det dere står i. Min relasjoner til familie har endret seg pg heldigvis blitt gode. Jeg fikk veiledning av familievernkontoret på helsestasjonen fordi denne prosessen var så krevende for meg. Det er en mulighet om dere vil ha hjelp til hvordan dere som par kan samarbeide bedre om dette og andre utfordringer som foreldre. de ga oss verktøy til å hjelpe hverandre og finne ut hverandres behov for å kunne sette grenser.
Også måtte jeg på et tidspunkt også distansere meg litt følelsesmessig, for ikke å bli like påvirket av at npen ble sure på meg for at jeg satte ned foten litt. Det er ubehagelig men ikke farlig.

Feir jul hjemme dere

 

[Laufey]

Vi gikk gjennom noe lignende for noen år siden da sønnen vår var ganske liten. Fikk faktisk masse hjelp på familievernkontoret, om hvordan kjernefamilien vår nå besto av oss tre, ikke foreldre og søsken og alt mulig annet. Og vårt fokus skal ligge på at kjernefamilien har det bra, ikke ta på oss alt dramaet som foreldrene våre kan finne på. Vi kan ikke gjøre noe med det de velger å bruke tid og krefter på, alt vi kan styre er hvordan vi velger å forholde oss til det.

Jula har aldri vært bedre enn etter at vi begynte å feire i eget hjem. Ingen som forteller oss hva vi skal gjøre, hvordan vi skal feire, hvordan vi skal ditt eller datt. Det er faktisk skikkelig digg!

Voksne mennesker som gråter for å få viljen sin eller bruker silent treatment, det gidder jeg ikke forholde meg til. De får bruke ordene sine og snakke om ting som voksne mennesker, og akseptere at de ikke bestemmer alt i hele verden, ellers får de faktisk bare la være. Livet er for kort!

 

[Eliz92]

Har opplevd at bestemødre skal komme med all slags råd og tips som er utdaterte og noen som har trigget meg selv.. her har jeg bare prøvd å si oki og så gjøre min greie. Valgt hva jeg vil ta til meg og prøvd å legge det dødt etterpå. Har følt at det blir lettere med tiden og ferre forsøk på å endre våre rutiner og regler. Her har vi ingen konflikter nå, men det var litt tøft når første baby var bitteliten

 

[Familielykke]

Tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare. Det er hyggelig å få støttende ord og fine råd. Vi har begge vært godt vant med ymse situasjoner med våre respektive sider av familien. Vi har stort sett latt oss lede eller godtatt situasjonen utfra deres premisser. Skape konflikt er, og har aldri vært ønskelig. Så kom jo vår rolle som foreldre og vi ønsker jo å sette vårt preg på ting, noe vi opplevde ble sterkt utfordret av våre mødre som mente ‘ old is gold’ og begynte å lukte på ideen om å ta det personlig at vi ikke hermet etter deres oppdragelse og handlinger. Det ble slebrige kommentarer, sinte blikk og avvisning da vi valgte å gjøre ting på vår måte når det kom til klesvalg, introduksjon til mat, MME (siden de begge har ammet), leker, besøk og alt mulig annet. Mye fikk vi spikret på plass tidlig, men vi ble så lei av å forsvare oss som foreldre til egne foreldre, er det noen som burde forstå at vi er i en sårbar tid så burde det jo være ens egne foreldre. Men akk!

Vi syntes det er trist at vi kanskje blir å feire jul uten besteforeldre. Skal sies at min far er stilig og stiller opp, men ser veldig mellom fingrene når det kommer til min mors oppførsel. Svigerfar har vært ydmyk den siste tiden og han og svigermor har egentlig hatt et skranglete forhold så lenge min mann kan huske. Mamma er også en fin person, svigermor kan vise noen glimt av kos og hygge hun også. Så derfor er det så kjipt at de skal kave etter å sippe og tøyse. Enig med folk her at voksne mennesker kan også bruke ordene sine.

Vi håper at familiesituasjonen kan stabiliseres. Vi har godt forhold til søsken etc, og våre egne besteforeldre.