Bkno3184192
Flørter med forumet
Jeg er så lei av meg selv. Jeg er så bekymret for alt mulig, og klarer ikke slappe av.
Jeg er 18+1 i dag, og har hatt et helt normalt svangerskap til nå.
Skal på OUL i morgen. Jeg kjenner at baby sparker flere ganger om dagen, jeg har doppler og hører hjerte slå om det er dager jeg har ekstra panikk.
Likevel er jeg bekymret for at dette ikke skal gå bra. Og jeg tror det er pga svangerskapet med mitt første barn og alt som har skjedd etterpå som gjør det..
Min sønn ble født til termin, dysmatur pga blodpropp i morkaka. Selv om jeg hadde full åpning, ville han ikke ut, baby var veldig stresset og ble tatt ut med hastekeisersnitt. Det var kaos på fødeavdelingen og jeg var veldig stresset.
Alt fint med barnet, jeg var bare glad for det og tenkte ikke mer over hvor traumatiserende noe sånt kan være.
Spol 2 år frem og vi begynner å tenke på barn nr 2. Ingenting skjer, og vi må gjennom assistert befruktning. Jeg blir gravid på 2 innsett, men mister i uke 12 (MA uke 9).
Blir gravid igjen på innsett nr 4, og er nå i uke 19.
Nå er jeg bekymret for at morkaken min skal svikte, at baby ikke får nok næring.
I tillegg er jeg redd for infeksjoner. Tenk om jeg har hatt gonore i 15 år uten å merke det, tenk om sønnen min kommer hjem og smitter meg med den 5 barnesykdommen, tenk om tenk om tenk om.
Jeg blir så sliten av meg selv, at jeg har mest lyst til å legge meg i senga og sove til termin i februar. Kan man det?
Jeg får ekstra oppfølging med jordmor, har snakket med henne om bekymringene mine, og hun er så søt og forståelsesfull. Jeg får mer oppfølging under svangerskapet pga keisersnitt og tidligere morkake problemer.
Men hva med infeksjoner? Kan jeg bestille en time med en privat gynekolog og be di teste meg for alt som er farlig under et svangerskap?
Dere som har hatt komplikasjoner sent i andre og tredje trimester, merket dere at noe var galt? Gikk det bra med baby?
Jeg bekymrer meg nesten mest over at jeg er så bekymret nå, hvordan i h**** kommer jeg til å bli når baby er født?!? Det kommer til å bli galskap. Mannen min tror jeg er helt koko og jeg er forsåvidt enig med han. Nei, dette er ikke gøy. Takk for at du orket og lese, nå går jeg å legger meg igjen.
Jeg er 18+1 i dag, og har hatt et helt normalt svangerskap til nå.
Skal på OUL i morgen. Jeg kjenner at baby sparker flere ganger om dagen, jeg har doppler og hører hjerte slå om det er dager jeg har ekstra panikk.
Likevel er jeg bekymret for at dette ikke skal gå bra. Og jeg tror det er pga svangerskapet med mitt første barn og alt som har skjedd etterpå som gjør det..
Min sønn ble født til termin, dysmatur pga blodpropp i morkaka. Selv om jeg hadde full åpning, ville han ikke ut, baby var veldig stresset og ble tatt ut med hastekeisersnitt. Det var kaos på fødeavdelingen og jeg var veldig stresset.
Alt fint med barnet, jeg var bare glad for det og tenkte ikke mer over hvor traumatiserende noe sånt kan være.
Spol 2 år frem og vi begynner å tenke på barn nr 2. Ingenting skjer, og vi må gjennom assistert befruktning. Jeg blir gravid på 2 innsett, men mister i uke 12 (MA uke 9).
Blir gravid igjen på innsett nr 4, og er nå i uke 19.
Nå er jeg bekymret for at morkaken min skal svikte, at baby ikke får nok næring.
I tillegg er jeg redd for infeksjoner. Tenk om jeg har hatt gonore i 15 år uten å merke det, tenk om sønnen min kommer hjem og smitter meg med den 5 barnesykdommen, tenk om tenk om tenk om.
Jeg blir så sliten av meg selv, at jeg har mest lyst til å legge meg i senga og sove til termin i februar. Kan man det?
Jeg får ekstra oppfølging med jordmor, har snakket med henne om bekymringene mine, og hun er så søt og forståelsesfull. Jeg får mer oppfølging under svangerskapet pga keisersnitt og tidligere morkake problemer.
Men hva med infeksjoner? Kan jeg bestille en time med en privat gynekolog og be di teste meg for alt som er farlig under et svangerskap?
Dere som har hatt komplikasjoner sent i andre og tredje trimester, merket dere at noe var galt? Gikk det bra med baby?
Jeg bekymrer meg nesten mest over at jeg er så bekymret nå, hvordan i h**** kommer jeg til å bli når baby er født?!? Det kommer til å bli galskap. Mannen min tror jeg er helt koko og jeg er forsåvidt enig med han. Nei, dette er ikke gøy. Takk for at du orket og lese, nå går jeg å legger meg igjen.
