Bekymret for trist 4-åring

Hei! Vi har en skjønn gutt på snart 4 år som vi nå har blitt bekymret for. Han har mistet litt av "livsgnisten" og er mye trøtt, sur, lei seg og mer forknytt enn han pleide å være. I barnehagen opplever personalet at han ikke tør å bli med på ting som han egentlig vil, (danse, spille teater), og han søker mye de voksne. I tillegg sier de at han flere ganger om dagen sier han vil hjem, at han lengter hjem og de opplever at han gråter lett og lenge hvis det skjer noe. Jeg merker at han ikke vil hilse på andre, at han i bursdager ikke tør opp og bare holder seg til meg, og at han ikke svarer når andre spør om å leke f.eks.
Denne atferden har kommet mer og mer siden hans lillebror på 1 og et halvt begynte i barnehagen for et par måneder siden. Jeg har da i tillegg begynt å jobbe fullt, så barna har lange dager i barnehagen. Lillebror er hans rake motseting, blid, full av liv, "elsker" barnehagen og få mye positiv oppmerksomhet. Kan dette være noe av problemet? Kan en såpass "stor" gutt kun er inne i en fase og at det går over? Jeg er så lei meg for dette og vil så gjerne hjelpe ham. Han har hatt noen venner i barnehagen, men flere av disse er eldre og litt villere enn ham,og han virker som han synes leken blir litt tøff.

 

[Helsesøster ElinA]

Hei!
Flott å høre at du er så oppmerksom på din sønns adferdsendring. Som forelder og mor er du den som kjenner barnet ditt best. Det at begge barna deres nå går i barnehagen og at du nettopp har begynt i full jobb igjen, kan godt være noe av forklaringen på hans tristhet. Jeg vil anbefale at du forsøker å ta deg god tid sammen med sønnen din når dere kommer hjem og før legging. Forsøk å få til en god dialog og gi åpning for ham til å snakke om følelser og hvordan han har det. Det er også viktig å ha en god dialog med ansatte i barnehagen for å være orientert om hva som skjer der i løpet av dagen. Det kan  være lurt å fortelle ham hvordan deres hverdag som foreldre er og hva dere gjør på jobb, og at dere som kommer og henter ham i barnehagen etter jobb. Ofte er det helt nødvendig å prioritere tid sammen med barna etter jobb, framfor å dykre egne fritidsinteresser. Det er svært viktig å finne uta v denne tristheten. Dersom dere ikek finner ut av det, og det fortsetter, vil råde dere til å søke hjelp eks. gjennom psykisk helsetjeneste.. Beste hilsen Elin.

 

[Mamma med ny spire]

Hei, mamma til to

Jeg ser du har fått et fint svar fra Helsesøster Elin. Men følte veldig for å komme med et lite innspill jeg også. Jeg personlig ville vurdert å trappet ned stillingsprosenten min igjen for å ha muligheten for å være mer hjemme sammen med barna(om dere har råd til det i en periode). Hvis ikke ting bedrer seg etter en tid ja. Selv når gutten din er så "stor" som 4 år så trenger han tydeligvis mammaen sin og ikke takler så godt travle dager i barnehagen. For de er jammen meg slitne når de kommer hjem igjen. Søk selvsagt også psykisk hjelp til gutten din hvis du mener det er rett. Kanskje du kan få noen gode råd.

Pass på å ta han med på aktiviteter med alenetid sammen med mamma og pappa forresten. Det synes de fleste storesøsken er trivelig siden minsten ofte tar mesteparten av oppmerksomheten i mange situasjoner.

Lykke til!