Bekymret for at sexlivet aldri kommer på plass

Førstegangsfar

Andre møte med forumet
Hei, sliter litt med en bekymring. Min kone og jeg har en 2 åring og et barn på vei. Ved forrige svangerskap hadde vi ikke noe sex grunnet krevende svangerskap, og det nærmere 1,5 år før vi hadde sex etter fødsel grunnet medisinske årsaker. Vi hadde litt sex her og der men fikk aldri etablert et stabilt sexliv. Så ble vi gravide på nytt litt. Og sexen stopper da. Redd for at vi går på ny runde med ikke-eksisterende sexliv slik at vi samlet sett hypotetisk sett går nærmere 5 år uten et fungerende sexliv. Jeg er bekymret for at det gjør at vi aldri klarer å etablere sexlivet vårt igjen. Noen med lignende erfaringer? Mann 34
 
Hei, sliter litt med en bekymring. Min kone og jeg har en 2 åring og et barn på vei. Ved forrige svangerskap hadde vi ikke noe sex grunnet krevende svangerskap, og det nærmere 1,5 år før vi hadde sex etter fødsel grunnet medisinske årsaker. Vi hadde litt sex her og der men fikk aldri etablert et stabilt sexliv. Så ble vi gravide på nytt litt. Og sexen stopper da. Redd for at vi går på ny runde med ikke-eksisterende sexliv slik at vi samlet sett hypotetisk sett går nærmere 5 år uten et fungerende sexliv. Jeg er bekymret for at det gjør at vi aldri klarer å etablere sexlivet vårt igjen. Noen med lignende erfaringer? Mann 34
Graviditet, baby og småbarnstiden går litt hardt ut over parforholdet og sexlivet synes jeg. Du kan ikke lenger være like spontane på det og det krever gjerne litt mer innsats fra begge. Etter nr 1 søet jeg med det kroppslige, smerter, hormoner etc som heller ikke hjalp så mye på den fronten.

Jeg synes det hjalp at jeg bøe møtt med forståelse fremfor press samt at vi mellom barn nr 1 og 2 faktisk satt oss ned og snakket åpent og ærlig om det og nærmest la en plan. Vi oppdaget fort at det var viktig for begge å prioritere det mer for at samlivet vårt skulle fungere bedre, det gjorde at vi begge ofte valgte å prioritere det selv de dagene vi egentlig var litt sliten og ikke orket, men når vi satt i gang var vi likevell glad for vi prioriterte det, vi fikk tilbake nærheten i forholdet på en helt anen måte etter det.
 
Jeg har vært åpen om bekymringen min, men hun sier det nok går seg til naturlig og så stengte hun av for videre samtaler rundt det og sa hun ikke ønsker å diskutere sånt. Så jeg tar det heller ikke opp. Ønsker ikke å skape noe press rundt sex så gjør null seksuelle henvendelser, kommentarer og nevner det ikke
 
Du setter jo dine egne behov veldig på vent og det er jo i seg selv veldig sårt over lengre tid. Men siden det er medisinske årsaker til dette så er det kanskje enklere å godta? Man vil jo også at den andre personen skal ha lyst, ikke bare fordi de vil "redde forholdet" eller føler seg egentlig litt presset til det. Derfor kan press rundt det ikke være veldig heldig, så du gjør jo lurt i å ikke mase på det, men samtidig er det en såpass viktig faktor i mange forhold at man må kunne ta en stor, ærlig og viktig samtale rundt det hvor begge behov lyttes til. Har dere forsøkt sexolog? Siden dere har barn vil familiekontoret ha dere som prio. Kan det være en ide å ta kontakt der? Mange kjenner på at det ofte kan være litt lettere å prate om det med en som har ekspertise innenfor problematikken som kan lede samtalen litt. Det finnes jo mange måter å være intime på uten penetrering, og mange flere enn vi tror trenger litt hjelp for å komme i gang igjen. Ønsker deg lykke til :)
 
Jeg vil nok tro at å bli med til sexolog eller generelt å snakke med en tredjeperson om dette blir helt uaktuelt fra hennes side. Etter vi ble gravide første gang har sex blitt et tema som vi egentlig ikke diskuterer. Eller jeg prøver kanskje å starte noen diskusjoner men de blir stoppet veldig raskt med "det går seg til" eller "sånn er det for alle", "når man får barn er man litt ferdig med sex". Og da er diskusjonen lagt helt død. Så går ikke å snakke ut om det
 
Jeg har vært åpen om bekymringen min, men hun sier det nok går seg til naturlig og så stengte hun av for videre samtaler rundt det og sa hun ikke ønsker å diskutere sånt. Så jeg tar det heller ikke opp. Ønsker ikke å skape noe press rundt sex så gjør null seksuelle henvendelser, kommentarer og nevner det ikke
Altså, vil man ha et sexliv man en jo ha sex. Det må jobbes med. Har full forståelse for at det er vanskelig å få til i en travel hverdag. Ingen flørt eller kos heller?
 
Nei ingen kroppskontakt. Hun sier det blir for mye for henne for tiden, og det har jeg full forståelse for. Men sånn har det egentlig vært siden første graviditet så håper det skal forandre seg i fremtiden. Jeg tar for øyeblikket alt ansvar for vår 2 åring og husarbeid, slik at hun kan slappe mest mulig av.
 
Nei ingen kroppskontakt. Hun sier det blir for mye for henne for tiden, og det har jeg full forståelse for. Men sånn har det egentlig vært siden første graviditet så håper det skal forandre seg i fremtiden. Jeg tar for øyeblikket alt ansvar for vår 2 åring og husarbeid, slik at hun kan slappe mest mulig av.
Kjempe bra at du har så mye forståelse du virker jo veldig snill og oppriktig glad i konen din. Må være vanskelig å leve sammen å ikke kose eller ha sex. Forsvinner ikke litt av kjærligheten? Jeg syns synd på deg, det må være ensomt. Jeg ville prøvd å fått hjelp. Ja sex kan være på pause i perioder, men dersom man ikke har sex blir det jo litt som to venner som bor sammen.
 
Det er ikke sånn for alle. Vi har en på 6 måneder... har gått i gjennom ivf - jeg har hatt mye komplikasjoner etter fødsel men allikevel koser vi og har sex, ca 1 gang pr uke. Syns vi er flinke
 
Jeg vil nok tro at å bli med til sexolog eller generelt å snakke med en tredjeperson om dette blir helt uaktuelt fra hennes side. Etter vi ble gravide første gang har sex blitt et tema som vi egentlig ikke diskuterer. Eller jeg prøver kanskje å starte noen diskusjoner men de blir stoppet veldig raskt med "det går seg til" eller "sånn er det for alle", "når man får barn er man litt ferdig med sex". Og da er diskusjonen lagt helt død. Så går ikke å snakke ut om det
Vel, syns det krever en del av deg å avstå totalt fra nærhet, intimitet og kos, og da synes jeg det er helt rett og rimelig at du bør ha krav om at dere skal kunne snakke om det i det minste
 
Vel, syns det krever en del av deg å avstå totalt fra nærhet, intimitet og kos, og da synes jeg det er helt rett og rimelig at du bør ha krav om at dere skal kunne snakke om det i det minste
Helt enig. Jeg tenker at nærhet, kos, osv. er en sentral del av parforholdet. Ellers er man bare "venner" som bor sammen. Viktig å få snakket sammen om dette.
 
Her har vi det omvendt. Jeg har forsøkt å ta det opp med min samboer, men han sier bare at det er vanskelig nå med en baby på samme soverom, og la samtalen død.
Er ikke enkelt når man forsøker å ta det opp med partner og føle at man ikke får særlig respons på det.
Jeg har plan om å prøve igjen og fortelle litt mer om hva jeg tenker og føler, og dermed presse samtalen litt mer frem. Kommunikasjon er så viktig!
 
Her har vi det omvendt. Jeg har forsøkt å ta det opp med min samboer, men han sier bare at det er vanskelig nå med en baby på samme soverom, og la samtalen død.
Er ikke enkelt når man forsøker å ta det opp med partner og føle at man ikke får særlig respons på det.
Jeg har plan om å prøve igjen og fortelle litt mer om hva jeg tenker og føler, og dermed presse samtalen litt mer frem. Kommunikasjon er så viktig!
Vi pleier å ta det i en dupp i helgen. Er alltid tid
 
Back
Topp