Jeg hadde akutt ks med min eldste (2009), da ble det sagt i etterkant at jeg sannsynligvis hadde smalt bekken.
Fikk beskjed om at det ikke var vits i å ta mål av bekken når jeg ikke var gravid fordi bekkenet utvider seg ved graviditet. De tar heller ikke mål av bekken med mindre barnet ligger i seteleie (mulig de gjør det andre steder i landet, dette var på Haukeland)
Denne gangen ble jeg fulgt opp av en overlege på poliklinikk ved Haukeland (etter uke 27). Hun tok ul for vekstestimering og vi hadde samtaler. Fikk også tilbud om oppfølging ved rådgivningssenteret (samtaler med spesialutdannet/kurset jordmor), men jeg ønsket ikke det.
Planen jeg fikk var som følger: planlagt ks på termindatoen. Om jeg skulle gå i gang av meg selv før den tid så skulle jeg prøve å føde vaginalt. Fikk avtale om å bli presentert for legeteamet som var på vakt med en gang jeg kom til føden og ble trygget på at min fødsel kom til å bli fulgt opp av lege og at de kom til å gripe inn med en gang de så tegn til at dette ble ks- dette for å unngå at det skulle bli så dramatisk som sist.
4-5 uker før termin så hadde jeg egentlig innstilt meg veldig på det planlagte ks på termindagen og var ganske urolig for at fødselen skulle gå i gang før. Ringte derfor til Haukeland og fikk planlagt ks 10 dager før termin
Fikk veldig bra oppfølging og ble positivt overrasket over Haukeland
Kan trygt si at jeg har hatt en mye bedre barseltid denne gang! Sist gang tenkte jeg f.eks "stakkars deg" hver gang jeg så en gravid kvinne, nå blir jeg nesten litt misunnelig! For de første dagene er jo fantastisk!
Det er litt illustrerende synes jeg!
Skal sies at etterhvert som tiden gikk så ser jeg også på de første dagene med storebror som fine
Så det kan bli bedre for deg også etterhvert, selv om du nå gjerne bare blir kvalm av tanken på sykehus osv.
Sent from my iPhone using Tapatalk
må vel ha en legetime for å finne ut av det, kontordama viste jo ikke.
