Liquid84
Elsker forumet
Jeg er ikke så veldig aktiv. Er så mye som skjer om dagene når en har en 2åring i hus, er i fullt arbeid og har bekkenløsning fra hel****. :'(
Det startet i uke 7 og i går var jeg 18 fullgåtte uker. Jeg har gått til en del behandlinger, men er jo fa** så dyrt. Jeg har fått henvisning med gangvansker nå, men det er det jo ventelister lange som vonde åååår.
Jeg går til slyngetrening og prøver å gjøre alt jeg kan på best mulig vis (har easyslide i sengen, svære puter, går inn og ut av bilen med beina lukket, osv) , men alikevell så er det flere dager jeg sliter med å holde tårene tilbake bare for å sette ene foten litt forran den andre.
Jeg er fortsatt i full jobb. Kontorstolen min er et lite stykke himmel, da den faktisk gjør meg bedre. Men det jeg virkelig sliter med er å gjør det jeg føler for å gjøre sammen med vetla jento vår.
Prøvde å gå bort på lekeplassen (ikke langt i det hele tatt) sammen med hun og sambo i går, han tok seg av all krumspranget og alikevell så var jeg nesten ikke sikker på om jeg skulle klare å komme meg hjem igjen.
Hva kan en gjøre da?
Jeg er jo ikke halvveis en gang..... *oppgitt*
Må jo betale mellom 4-600kr for fysio behandling (mens jeg venter i det miste), rundt samme pris for akepunktur (har ikke prøvd det enda), osv.
Så langt har det røket til 2500kr i fysio, mye kjøre utgifter og alle slike timer ligger i arbeidstid....
Det verker i hjerte fordi jeg føler jeg ikke får være en optimal mamma og samboer. :'(
Og alle dei forbaskade pengene som flyr ut vinduet.
Ble nok langt og rotete, men prøver så tappert ovenfor alle andre å gjøre det beste jeg kan, mens jeg egentlig flere ganger har lyst å bare sette meg ned å gråte og si det er for hardt og at det er urettferdigt. Hele jeg funker jo utenom det jævlade bekkenet.
Jeg vet jo det er sååå verdt det om 5 måneder og at det vil bli bra igjen. <3
Men ARG!!!
Det startet i uke 7 og i går var jeg 18 fullgåtte uker. Jeg har gått til en del behandlinger, men er jo fa** så dyrt. Jeg har fått henvisning med gangvansker nå, men det er det jo ventelister lange som vonde åååår.
Jeg går til slyngetrening og prøver å gjøre alt jeg kan på best mulig vis (har easyslide i sengen, svære puter, går inn og ut av bilen med beina lukket, osv) , men alikevell så er det flere dager jeg sliter med å holde tårene tilbake bare for å sette ene foten litt forran den andre.
Jeg er fortsatt i full jobb. Kontorstolen min er et lite stykke himmel, da den faktisk gjør meg bedre. Men det jeg virkelig sliter med er å gjør det jeg føler for å gjøre sammen med vetla jento vår.
Prøvde å gå bort på lekeplassen (ikke langt i det hele tatt) sammen med hun og sambo i går, han tok seg av all krumspranget og alikevell så var jeg nesten ikke sikker på om jeg skulle klare å komme meg hjem igjen.
Hva kan en gjøre da?
Jeg er jo ikke halvveis en gang..... *oppgitt*
Må jo betale mellom 4-600kr for fysio behandling (mens jeg venter i det miste), rundt samme pris for akepunktur (har ikke prøvd det enda), osv.
Så langt har det røket til 2500kr i fysio, mye kjøre utgifter og alle slike timer ligger i arbeidstid....
Det verker i hjerte fordi jeg føler jeg ikke får være en optimal mamma og samboer. :'(
Og alle dei forbaskade pengene som flyr ut vinduet.
Ble nok langt og rotete, men prøver så tappert ovenfor alle andre å gjøre det beste jeg kan, mens jeg egentlig flere ganger har lyst å bare sette meg ned å gråte og si det er for hardt og at det er urettferdigt. Hele jeg funker jo utenom det jævlade bekkenet.
Jeg vet jo det er sååå verdt det om 5 måneder og at det vil bli bra igjen. <3
Men ARG!!!
