Bekkenløsning - problem på jobb :-s

Almondine

Forelsket i forumet
Hei hei!

Da var bekkenløsningen kommet. Jeg hadde det sist også, og da var det så ille at jeg ble nødt til å bruke krykker ei stund for i det hele tatt å komme meg rundt.
Det er ikke så ille enda, men jeg merker at det blir verre nesten for hver dag som går.
Det fører til at jeg sliter en del på jobb. Jeg jobber i et vaskeri, og det er mye ukurrante arbeidsstillinger, jobber bøyd dobbelt en god del av tida, sleper rundt på dunker med skyllemiddel og sekker med vaskepulver. Og hele dagen tilbringes stående og gående.
Jeg har kjøpt gode sko, og det letter heldigvis mye, men hoftene, setet, og bekkenet generelt verker som bare rakkern!
Jeg ble hjemme i dag pga det, jeg klarte ikke komme meg opp av senga uten hjelp fra mannen min, og det husker jeg med gru fra forrige gang også.

Men så kvir jeg meg så fryktelig for å gå til legen. Jeg har ikke lyst til å bli sjukmeldt, for jeg føler at det ikke er noen "gyldig" grunn at jeg bare er gravid, liksom.. Samtidig har jeg jo ikke lyst å bruke alle egenmeldingdagene mine heller, og skal det bli verre blir jeg nødt til å gjøre det ene eller andre. Skal få meg henvisning til fysio, men har i grunnen ikke noe særlig tro på det heller.

Noen andre som har erfaring med bekkenløsning/jobb-situasjonen? Noen som er/har vært sykmeldt pga det?
 
TENK PÅ DEG SELV!!!! Lytt til koppens behov, PRONTO!

Det er mer enn god nok grunn å være gravig, det er en stor påkjenning for kroppen din! Skal du gå å tvinge deg selv på jobb blir det vondt verre! Been there done that!
 
hehehehe.. Klar tale ;)
Jeg har også vært med på å tvinge meg til mer enn jeg klarte, og det endte ikke så bra, men det er det med å lære av sine feil, da... *kremt* :-p
 
Jeg starter med gradert sykemeling ett par uker etter ferien. Skal prøve å jobbe 100% to uker før jeg kommer til legen. Ville ikke sykemelde meg i ferien, da har jeg jo fri. Jobber 80% pr.dd.
Jeg kan takke meg selv pga bekkenplagene jeg har hatt etter første jenta kom, jeg tok ikke signalene på alvor, jeg skulle klare meg å jobbe til jeg knakk sammen.. Anbefales ikke! Så sliter du nå så gjør noe med det!! ;)
 
Du har vel krav på at jobben skal kunne tilpasses så du slipper å bøye deg og løfte tungt osv. Om jobben ikke kan det så skal du vel kunne få svangerskapspermisjon.

Forresten synes jeg det er dumt når folk sier at de ikke føler at svangerskap er god nok grunn til å være sykemeldt. Du er jo ikke syk fordi du er gravid, du er syk fodi hofta di ikke klarer jobben.
 
Håper det ordner seg :)
 
Her skal jobben klare å tilrettelegge for deg slik at du kan gjøre det du klarer.
Dersom jobben ikke kan det så skal du kunne søke om svangerskapspenger. Dersom du blir "ufør" på grunn av bekkenløsningen så er jo også det sykemeldingsgrunn. Legene tar ofte kjapt sykemeldeløsningen men du kan altså også få svangerskapspenger.
Det er kanskje ikke noe å gjøre med arbeidsoppgavene dine på jobb? Ikke noe alternativ for deg?

Uansett: lytt til kroppen din! Ingen kommer og berømmer deg for det i ettertid om du sliter deg gjennom mer enn kroppen takler. Du må ta vare på deg selv! :-)
 
Det er som du sier å være gravid er ikke sykmeldingsgrunnlag. Men Bekkenløsning derimot skal man ikke spøke med. Jeg syns bekkenløsning er mer enn god nok grunn til å bli sykemeldt. Og vaskejobber jo det verste for bekkenet. Jeg fikk bekkenløsning med guttungen i uke 15, ble sykmeldt men det hjelper ikke akkurat når man går på skole. Men jeg fikk uansett forbud mot å støvsuge for det er den verste stillingen for bekkenet. Tenk på kroppen din. Du skal ha den kroppen og bekkenet etter fødsel også. 
 
Forresten. Som noen sier over at bekkenløsning er ikke til å spøke med.

Svigermoren min har alltid vært av de som jobber seg igjennom ting og ikke er sykemeldt ofte osv. For å si det sånn: hofta hennes er fortsatt ikke bra etter at hun gikk gravid med samboern min, for 21år siden.
 
Takk for svar :)
Største grunnen til at jeg kvir meg for sykemelding er fordi jeg bare er vikar, og jeg er følgelig litt redd for at de plutselig ikke skal ha behov for meg. Ikke det, sjefen min er real, men er jo en tanke som sitter allikevel. Jeg mistet jobben sist jeg var gravid fordi jeg var så dårlig (måtte legges inn på sykehus fordi jeg ikke fikk i meg næring), og da jeg kom tilbake fikk jeg beskjed om å gå på grunnlag av at nedskjæringer (hvilket ikke stemte, siden de ansatte nye i alle bauger og kanter samtidig).
Etter det fikk jeg ikke ny jobb, for først var jeg dårlig, og så syntes det at jeg var graivd, og da ble jeg aldri tatt videre etter intervjuer. NAV hjalp ikke til, og vi ble stående tilnærmet uten penger da vesla ble født.
Derfor har jeg overhodet ikke lyst å vise meg "svak" denne gangen i frykt for at dette skal skje igjen.

Jeg prøvde meg på jobb i dag, men skjønner at det ikke går i lengden. Jeg skal ta en prat med legen, og så får jeg ta en prat med sjefen etterpå. Det er nok ikke mulig med noe mer tilrettelegging enn det jeg har gjort på egenhånd, så vi får vel se hvordan det går...
Jeg ble aldri fullstendig bra etter bekkenløsningen forrige gang, og det er jo 3 år siden. Det er sikkert derfor jeg merker det så godt alt nå, antar jeg..
 
Back
Topp