Bekkenløsning og sykemelding

M

Mauro

Første møte med forumet
Jeg er 14 uker og har siste to ukene slitt med bekkenløsning. Var hos legen for en uke siden, som var enig i at det var bekkenløsning og som gav meg 60% sykemelding. Skal i tillegg til fysio neste uke. Legen skal ringe meg neste uke for å høre hvordan det har gått så vi kan evaluere grad av sykemelding videre.

Greia er: Jeg har vondt her og der og overalt. Jeg går med tidenes minste skritt på jobb, for å ikke ha vondt. Og når jeg kommer hjem har jeg vondt, men jeg skriker jo ikke. Jeg sover dårlig, fordi når jeg prøver å sovne så blir jeg liggende å kjenne at det "svir" I hele rumpa og korsryggen og lysken. Det gjør noe med humøret, og jeg er sur og gretten hele tida føler jeg. Blir så forbanna på at jeg ikke bare kan gå vanlig. Samtidig så begynner jeg på en eller annen snål måte å bli litt "vandt" til at alt er vondt. At jaja, nå har det jo svidd i rumpa og i korsryggen I to uker, så da får det bare være sånn. Og når jeg prøver å gå vanlig eller I lengre perioder så ender det opp med at jeg går som jeg er 80 år. I den forbindelse synes jeg det er kjempe vanskelig å forstå hva jeg og kroppen min trenger. Alle rundt meg sier at jeg skal ta det med ro, tenk på meg selv, tenk på kroppen, tenk på barnet. Men jeg får så sjukt dårlig samvittighet av tanken på å være sykemeldt. Jeg føler meg så ræva, så da pusher jeg videre og ignorerer det litt tror jeg. Også får jeg gjerne svi for det etterpå. Har hatt episoder hvor samboer må fysisk snu meg på sofan fordi jeg mister fullstendig kontroll på kroppen, føles som om musklene bare ikke eksisterer.

Samtidig får jeg dårlig samvittighet av å gå hjemme. For jeg har jo hatt ferie også med bekkenløsninga, og da fungerte jeg jo. For da går jeg frem og tilbake mellom sofa, do og kjøkken, med timer i mellom hver gang. Da går jeg jo vanlig. Det rekker ikke å bli så vondt. Korsryggen svir uansett, men ikke fullt så mye.

Kort fortalt. Jeg har jo vondt hele tida. Men jeg skriker ikke. Jeg føler at jeg ikke fungerer på jobb, selv i 40%. Hvertfall ikke når elevene kommer tilbake (jeg er lærer) og det er mange fler som krever noe av meg og jeg må fungere i et høyere tempo enn denne uka her hvor det bare er planlegging. Samtidig så føler jeg at jeg fungerer helt ok de dagene jeg bare er hjemme. Så da får jeg dårlig samvittighet av å være sykemeldt. Det er utrolig nederlag å ikke fungere. Og det gjør nok at jeg prøver å bagatellisere vondten jeg har i kroppen. Jeg synes rett og slett det er kjempe vanskelig å føle og forstå hva jeg og kroppen min trenger...

Noen som har noen tips eller erfaringer?
 
I mitt forrige svangerskap ble jeg sykemeldt rundt uke 17 pga bekkenløsning, var dessverre ingen ting som fungerte utenom å ligge/sitte i den jævla sofaen om jeg kan si det sånn :wacky: gå, røre på meg, fysioterapi ol gjorde bare alt mer vondt, så ble mye Netflix her. Håper noen andre her vil kommentere noen tips som vil fungere for deg :happy:
 
Jeg har ei venninne som var i akkurat samme situasjon som deg for noen år siden og hun pressa seg alt for hardt på jobb (aktiv jobb) og nekta å sjukemelde seg, det har endt med plager nå over to år siden fødsel. Hun er gravid på nytt og sykemeldte seg tidlig denne gangen når hun kjente på de samme plagene for hun skulle ikke gå i samme fella igjen. Poenget mitt er at jeg tror du bør bite i deg at det er kjedelig å gå hjemme, at du må tenke på helsa, for dette kan henge i leeeenge etter at barnet er født.
 
Jeg slet mye med bekkenet sist svangerskap, presset igjennom alt for mye jobb av mange av de samme grunnene du nevner. Tok ett år etter fødsel før smertene var vekk. Denne gangen jobber jeg 50%, men sykemelder meg helt hvis smertene blir verre. Legen min sa det så fint; du har iallfall 35 år igjen i arbeidslivet etter dette. Det at du tar det rolig i 6 måneder betyr nada i det store løpet.
Ja, det er kjedelig å gå hjemme. Og det er bittert å ikke være en av de gravide som spretter rundt og er i kjempeform. Men det er ikke verdt å gå inn i barselstiden med utmattet kropp. Ikke gå på akkord med helsa di ❤️
 
Hvis du leser det du selv har skrevet og tenker at det er en annen person som har skrevet det, hva syns du hun burde gjøre da? Har lest så mange historier nå om kvinner med bekkenløsning som presser seg alt for hardt og ender opp med plager i årevis. Du har ansvar for din egen helse. Arbeidsgiver har ansvar for bemanningen.

Jeg har selv ikke bekkenløsning men er 100% sykemeldt på åttende uka nå, av ren og skjær utmattelse. Og jeg kjenner at jeg gradvis blir bittelitt bedre. Men har ingen planer om å hive meg på jobb straks jeg får det minste overskudd. Jeg har en kropp som må vedlikeholdes (man får ganske vondt i kroppen av å ligge i senga i to mnd), en familie som trenger meg og en barseltid i andre enden. Jeg sliter enda med ondter etter forrige svangerskap fordi jeg rett og slett ikke har hatt tid til egenpleie. Men ja, jeg savner arbeidsplass og kollegaer mye, men de er der når jeg kommer tilbake.
 
Jeg fikk skikkelig vondt Og bekkenløsning like før uke 12 etter en strabasiøs handletur på Coop Obs med diger, tung handlevogn som konstant trakk til en side oh med en fireåring inni. Fikk kjempevondt etter et par timer. Ble verre neste dag, dagen etter osv. Skikkelig bekkenløsning, vondt bare å gå, skifte stilling i senga osv. Tenkte det verste om resten av svangerskapet, så for meg sykemelding og dårlig samvittighet overfor barna jeg har på fire og seks. Jeg prøvde å ta det med ro, men vanskelig når man er vant til en kropp som fungerer. Følte med 80 år gammel. Men jeg skjønte ganske snart hva som gikk bra og hva jeg må unngå. Det går fint å gå tur i ulendt terreng, plukke bær (kjenner litt smerte), sykle osv. Bæring av tunge ting, rotasjon i bekkenet, «slenge» ut et ben, komme meg fra liggende til sittende, støvsuging og holde fireåringen i hånda, som henger med vekta si på armen, alt dette funker ikke. Merker jeg får straff med vondt hvis jeg gjør noe «feil», men hvis jeg er obs så går det fint. Er i uke 15 i dag og har ikke vondt nå. For to uker siden følte jeg meg helt handikappet. Måtte være veldig forsiktig når det var så vondt, og da ble det etterhvert bedre. Så begynte jeg å prøve meg fram med å være mer aktiv. Bekkenløsning er vel en slags betennelsestilstand, og da må man la det hvile og bli bedre før man belaster. Legen min anbefalte bassengtrening og fysio, men måtte vente med fysio til at dett ikke lengre var vondt. Hun sa jeg ikke kunne gjøre øvelser når det enda er vondt. Har enda ikke vært hos fysio, og har så lite vondt at jeg ikke har prioritert det. Dette er min erfaring så langt med bekkenløsning:-) er mott tredje svangerskap. Hadde bare litt antydning til bekkenløsning med nr to sent i svangerskapet, så dette er nytt for meg. Håper du blir bedre snart!!!
 
Mauro skrev:
Jeg er 14 uker og har siste to ukene slitt med bekkenløsning. Var hos legen for en uke siden, som var enig i at det var bekkenløsning og som gav meg 60% sykemelding. Skal i tillegg til fysio neste uke. Legen skal ringe meg neste uke for å høre hvordan det har gått så vi kan evaluere grad av sykemelding videre.

Greia er: Jeg har vondt her og der og overalt. Jeg går med tidenes minste skritt på jobb, for å ikke ha vondt. Og når jeg kommer hjem har jeg vondt, men jeg skriker jo ikke. Jeg sover dårlig, fordi når jeg prøver å sovne så blir jeg liggende å kjenne at det "svir" I hele rumpa og korsryggen og lysken. Det gjør noe med humøret, og jeg er sur og gretten hele tida føler jeg. Blir så forbanna på at jeg ikke bare kan gå vanlig. Samtidig så begynner jeg på en eller annen snål måte å bli litt "vandt" til at alt er vondt. At jaja, nå har det jo svidd i rumpa og i korsryggen I to uker, så da får det bare være sånn. Og når jeg prøver å gå vanlig eller I lengre perioder så ender det opp med at jeg går som jeg er 80 år. I den forbindelse synes jeg det er kjempe vanskelig å forstå hva jeg og kroppen min trenger. Alle rundt meg sier at jeg skal ta det med ro, tenk på meg selv, tenk på kroppen, tenk på barnet. Men jeg får så sjukt dårlig samvittighet av tanken på å være sykemeldt. Jeg føler meg så ræva, så da pusher jeg videre og ignorerer det litt tror jeg. Også får jeg gjerne svi for det etterpå. Har hatt episoder hvor samboer må fysisk snu meg på sofan fordi jeg mister fullstendig kontroll på kroppen, føles som om musklene bare ikke eksisterer.

Samtidig får jeg dårlig samvittighet av å gå hjemme. For jeg har jo hatt ferie også med bekkenløsninga, og da fungerte jeg jo. For da går jeg frem og tilbake mellom sofa, do og kjøkken, med timer i mellom hver gang. Da går jeg jo vanlig. Det rekker ikke å bli så vondt. Korsryggen svir uansett, men ikke fullt så mye.

Kort fortalt. Jeg har jo vondt hele tida. Men jeg skriker ikke. Jeg føler at jeg ikke fungerer på jobb, selv i 40%. Hvertfall ikke når elevene kommer tilbake (jeg er lærer) og det er mange fler som krever noe av meg og jeg må fungere i et høyere tempo enn denne uka her hvor det bare er planlegging. Samtidig så føler jeg at jeg fungerer helt ok de dagene jeg bare er hjemme. Så da får jeg dårlig samvittighet av å være sykemeldt. Det er utrolig nederlag å ikke fungere. Og det gjør nok at jeg prøver å bagatellisere vondten jeg har i kroppen. Jeg synes rett og slett det er kjempe vanskelig å føle og forstå hva jeg og kroppen min trenger...

Noen som har noen tips eller erfaringer?
Klikk for å utvide …
Jeg tror du må kjenne på hva du takler og klarer, da vi alle er forskjellige med forskjellige hverdager. Jeg ble totalt invalid sist graviditet, men beit tenna sammen og tok ikke imot en eneste dag sykemelding - fordi det betydde mye for meg å stå løper ut (mye pga rollen min i arbeidslivet). Nå har bekkenet begynt igjen, svir konstant i setet og varierende smerter i symfysen. Gruer meg til det som kommer. Tenker at jeg denne gangen kanskje må se på om jeg etter hvert må starte med 20% hjemmekontor(så jeg kan ligge-sitte mer og slappe mer av en dag). Håper jeg klarer å stå løpet ut denne gangen også (fordi d er viktig for meg, men betyr ikke at det er riktig for alle . Igjen; alle har forskjellige situasjoner :) ). Denne gangen er jeg alene med 2 åring 80% av høsten, da samboer er stasjonert på jobb i utlandet i ett år :wacky: . Men poenget, se på hva du klarer og snakk med sjefen din? Kanskje kan man tilrettelegge litt? Er noe med selvfølelse og mestringsfølelse også, samtidig som man tar hensyn til helsen :)
 
Hadde det ganske likt deg forrige svangerskap når bekkenløsningen tok tak. Etter mange runder med lege og meg selv, så fikk jeg følgende beskjed fra legen min; «jobben er midlertidig- ingen setter opp statue eller gir deg applaus for at du har presset deg gjennom svangerskapet med vondter.
Bekkenet skal du ha for evig! Ta vare på deg, og bruk den energi og mobilitet du har på deg selv og familien din. Gå gjerne en liten tur dersom du klarer det, og hold deg dermed i form på dine egne premisser.

jeg sliter selv med bekkenløsning allerede, og ser at det lille jeg klarer å gjøre skal jeg gjøre med barna, mannen og familien min. Går med både kvalme og bekken nå, så blir noen lange måneder i svangerskapet...
 
Hei, jeg har vært litt plaget av smerter i bekkenet i mitt forrige svangerskap. Da brukte jeg et sånn spesial-belte når jeg gikk som jeg synes hjalp litt..
Det hjalp også å unngå å løfte tunge ting (måtte slutte å bære 2,5-åringen).
Merket jo ikke med en gang at det var vondt, men først kanskje dagen etter.

Angående sykemelding så tenker jeg det er viktig å kunne fungere hjemme og på ettermiddagene også. Fort gjort å jobbe fulltid fordi man klarer det, men så bli liggende på sofaen hele kvelden i steden.
Jeg er litt engstelig for det, er jo viktig å ha overskudd til å få gjort ting som må gjøres i hjemmet også, og kunne ta seg av de andre barna.
Da er det kanskje bedre å jobbe litt mindre, så man orker litt mer på kveldene..
 
Da ville jeg nesten bedt om en 100 % sykemelding. For å se om deg kan bedre det utover, så det ikke forverrer seg. Forklar alt til legen din sånn som du virkerlig føler det.

Skjønner at du synes det er ille, jeg jobba 1 uke etter ferien og ble 50 % sykemeldt.. Jeg har en sitte stillende jobb med pc skjerm og headet ( er kundebehandler) men sliter nå konstant med migrene og kvalme.. Forrige svangerskap jobbet jeg på byggmax og ble vel sykemeldt når jeg var 4 eller 5 mnd på vei tror jeg og var sykemeldt ut tiden.

Håper det ordner seg for deg, har ikke så mye råd å komme med. Men én ting jeg har lært meg i det sist året ; helsa først uansett hva :Heartbigred
 
Jeg sliter også med bekkenet og skal ha samtale med legen i dag da jeg har stillesittende jobb (fungerer svært dårlig)
Jeg var til behandling i går og fikk anbefalt å prøve bekkenbelte. Er det noen som har erfaring med å bruke dette?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp