Vært ganske plaget i begge svangerskapene mine faktisk, men det var faktisk verre sist gang. Da fikk jeg bekkenløsning med gangvansker i ca uke 20 og hadde ordentlig problemer med å løfte beina mine fra tidlig av når jeg gikk... Altså, da mener jeg subbing når man går, får-ikke-på-seg-sokkene-eller-buksa-uten-hjelp-vansker
hvis jeg gikk på flatmark gikk det på en måte greit (sakte, men greit), men hvis jeg var uheldig og måtte over ei rot eller noe annet relativt lavt som kunne ligge i "veibanen" måtte jeg pent stoppe opp og hjelpe beinet med å løftes over med henda
altså, jeg var heelt invalid en periode... Fikk faktisk rullestol i en periode hvor det var som værst
det ble heldigvis litt bedre når det nærmet seg slutten, hvertfall når jeg gikk, men verre når jeg sov eller ble sittende :/ "heldigvis" på den tiden så var jeg arbeidssøker iom at arbeidsplassen ble solgt og alle ble permittert, så jeg hadde ikke noe problem med noen sjef som ikke forstod, men skal si jeg fikk mange rare blikk og kommentarer fra folk som ikke forstod seg på dette..
"Graviditet er ikke noen sykdom" og "så vondt gjør det ikke, jeg kjenner ei anna ei som også har bekkenløsning, og hun er i fullt arbeid osv osv..."
Javel, alle har det ikke likt selv om man får samme betegnelse på problemet....
Heldigvis, denne gangen har jeg ikke blitt rammet like hardt, men jeg må fortsatt bruke krykker på de verste dagene og det er rett og slett IKKE kult å gå rundt med altså! Pluss de gnagsårene man får i hånda av de teite krykkene gjør vondt nå på vinteren de også!
Folk kan si hva dem vil ass.. Om legen min hadde påstått at dette ikke er et reelt problem for gravide, så tror jeg jaggu jeg hadde bytta lege, for da veit de ikke hva de snakker om..! Man går jo ikke rundt og later som for å få seg en sykemelding! Ærlig talt..
Mulig jeg tar litt av på temaet, men jeg kjente jeg ble litt provosert av de uttalelsene der i artikkelen
traff en liten nerve