Dere som har vært hardt plaget av bekkenløsning, hvordan har bekkenet vært etter fødsel?
Jeg fødte mitt tredje barn for 4,5 måneder siden. Når jeg ble gravid med henne var det bekkensmerter som gjorde at jeg tok en test.
I første svangerskap for 10 år siden begynte det rundt uke 20, men var forholdsvis levelig. I andre svangerskap begynte det i uke 12. Fra uke 26 måtte jeg bruke krykker, og de siste 10 ukene var jeg nærmest sengeliggende. Det gikk over noen uker etter fødsel med begge.
Nå sist begynte det som sagt i uke 3-4, og var invalidiserende fra da til fødsel uke 42. På slutten måtte jeg sove på sofaen fordi jeg ikke kom meg opp trappen til soverommet. Etter fødsel ble det gradvis bedre, og etter ca 2 måneder var alt bra igjen.
Den siste uken har det derimot blitt mye verre igjen, og er nå på samme nivå som på slutten av svangerskapet.
I svangerskap nr2 ble det mye verre av fysioterapi, og derfor mente legen min at det beste var å ikke prøve det igjen denne gangen, og håpe at det dermed ikke ble for ille.
Det er ingenting som skulle tilsi at det skulle bli verre nå; jeg går ikke på prevensjon, venter ikke mens og har ikke gjort noe som kan fremprovosere smertene. Dersom jeg er gravid er det den hellige ånd som har vært på ferde.
Er det noen som har noen gode tips eller solskinnshistorier å komme med? Jeg klarer knapt løfte vesla, en gang.
Jeg fødte mitt tredje barn for 4,5 måneder siden. Når jeg ble gravid med henne var det bekkensmerter som gjorde at jeg tok en test.
I første svangerskap for 10 år siden begynte det rundt uke 20, men var forholdsvis levelig. I andre svangerskap begynte det i uke 12. Fra uke 26 måtte jeg bruke krykker, og de siste 10 ukene var jeg nærmest sengeliggende. Det gikk over noen uker etter fødsel med begge.
Nå sist begynte det som sagt i uke 3-4, og var invalidiserende fra da til fødsel uke 42. På slutten måtte jeg sove på sofaen fordi jeg ikke kom meg opp trappen til soverommet. Etter fødsel ble det gradvis bedre, og etter ca 2 måneder var alt bra igjen.
Den siste uken har det derimot blitt mye verre igjen, og er nå på samme nivå som på slutten av svangerskapet.
I svangerskap nr2 ble det mye verre av fysioterapi, og derfor mente legen min at det beste var å ikke prøve det igjen denne gangen, og håpe at det dermed ikke ble for ille.
Det er ingenting som skulle tilsi at det skulle bli verre nå; jeg går ikke på prevensjon, venter ikke mens og har ikke gjort noe som kan fremprovosere smertene. Dersom jeg er gravid er det den hellige ånd som har vært på ferde.
Er det noen som har noen gode tips eller solskinnshistorier å komme med? Jeg klarer knapt løfte vesla, en gang.
