begynner å grue meg til smertene :(

[Love To Be Mom <3 :)]

noen som har noen optimistiske ord til meg? hadde ekstremt med kjemoe vonde kynnere i over 12 timer igår/natt pga omgansjuken. det var drit vondt og slitsomt da det kom konstant og aldri ga seg. nå kjenner jeg at jeg gruer meg til de ekstreme smertene under fødsel med ekte rier

 

[FruJohnsen]

De smertene du opplever under fødselen er konstruktive smerter, de fører til noe! Og når du er midt oppi det så finner du forhåpentligvis din egen takt og går inn i din egen verden Jeg følte den smerten var helt annerledes fordi jeg visste at det førte til baby.

Når jeg var ferdig sist, sånn minutter etterpå, så sa jeg "dette var jo ikke så ille, dette kan jeg gjøre igjen!" Kanskje jeg bare var full av adrenalin, men nå sitter jeg her 1,5 år seinere og skal gå igjennom det igjen Jeg syns hele svangerskapet er mye tyngre enn fødselen. Jeg ser ikke frem til smerten, men en fødsel er så intens, det er en så mektig opplevelse at det må oppleves Nå hadde jeg en drømmefødsel sist, så jeg er litt redd for fallhøyden He he, håper jeg får en like god opplevelse denne gangen

 

[Annemarie]

Det er helt utrolig hvor fort kroppen vår glemmer de smertene ved fødsel, og hvor gode mekanismer kroppene våre har for å takle dem. Ja fødsel er vondt og slitsomt, men det er verdt eneste tak. Husker veldig godt den selvtillitsboosten og stolthetene jeg følte da guttene ble lagt på brystet mitt for første gang etter at de kom ut, alt av vondter og smerter var glemt med engang. Seriøst, har aldri opplevd maken å du tror oss kanskje ikke nå, men det er virkelig verdt hver eneste vondt å hver eneste tåre

Beste rådet jeg har er å ta det som det kommer, ikke bruk masse energi på å bekymre deg i forkant, det er mye bedre å gå inn med en innstilling om at jeg skal takle det jeg får slengt i fanget, å la kroppen hjelpe deg gjennom det. Kroppen vår er en fantastisk sak som er i stand til det utroligste.

 

[Jan14Mars16]

noen som har noen optimistiske ord til meg? hadde ekstremt med kjemoe vonde kynnere i over 12 timer igår/natt pga omgansjuken. det var drit vondt og slitsomt da det kom konstant og aldri ga seg. nå kjenner jeg at jeg gruer meg til de ekstreme smertene under fødsel med ekte rier

Selvfølgelig er det forferdelig vondt. Men det kan ikke sammenlignes med noen annen type smerte. Helt utrolig hvordan kroppen mobiliserer krefter for at vi skal komme oss gjennom det, og man går inn i en slags boble. Dessuten finnes det jo smertelindring om du synes smertene blir uholdbare. Jeg skal snart gjennom det for andre gang, og gruer meg ingenting. Det er en fantastisk opplevelse, og man føler seg litt supermenneske etterpå

 

[Love To Be Mom <3 :)]

å takk for gode ord!! Jeg fikk jo en datter for 15 mnd siden men med planlagt keisersnitt pga for trange bekkenmål til seteleie. så jeg vet jo den lykken og forelskelsen som vil komme helsigvis

jeg har heldigvis ikke angst. men begynner å bli litt engstelig hver gang jeg kjenner en kynner eller lignende for redd smertene starte

men helt sant, smertene fører jo til noe fantastisk! Bare håper det ikke blir så mange timer og at stopper opp ogsånn

puh... nei må jo komme meg gjennom det..

 

[Frk.Rosa]

Åh... gruer meg jeg også! Forrige fødsel tok så lang tid. Håper det går fortere denne gangen!

 

[Love To Be Mom <3 :)]

Åh... gruer meg jeg også! Forrige fødsel tok så lang tid. Håper det går fortere denne gangen!

hvor lang tid tok det? hvor lenge hadde du kynnere, hvor lenge varte åpnings riene og hvor lenge lå du med press rier?

håper du får en lettere fødsel denne gangen! de sier det oftere er enklere med nr 2 har jeg hørt

 

[Frk.Rosa]

hvor lang tid tok det? hvor lenge hadde du kynnere, hvor lenge varte åpnings riene og hvor lenge lå du med press rier?

håper du får en lettere fødsel denne gangen! de sier det oftere er enklere med nr 2 har jeg hørt

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare... det begynner å bli noen år siden. Men vannet gikk sent tirsdag kveld, og barnet kom torsdag ettermiddag. Hadde trangt bekken så ungen kom liksom aldri langt nok ned og riene var kraftige men det ville liksom ikke åpne seg. Selve pressriene opplevde jeg nesten som en befrielse.. Tok vel ca 20 min tror jeg. Men var så sliten på slutten der at jeg merka ikke at de forsøkte med vakuum to ganger og tang..