MzMillie
Forelsket i forumet
Usikkerheten er en stor pinsel! Dette her var ikke planlagt, men da mensen uteble var det bare å kjøpe seg en test. Da hadde jeg gått å spekulert noen dager. Testen funket ikke, og forble blank i begge rutene. Tankene svirret og var altoppslukende frem til jeg fikk testet dagen etter. Den ble positiv med en gang.
Men jeg har ikke turt å glede meg skikkelig. Har innerst inne hatt en drøm om tre barn, men fornuften har talt imot hos både meg og mannen. Vi er også enig om at vi ikke kommer til å prøve igjen hvis noe galt skjer. Så jeg håper så inderlig det skal gå bra.
I uke 6 fikk jeg blødning. Tok test hos legen som ble negativ og hcg ble målt. Dagene med venting var som tortur. HCG-prøvene viste lav stigning, og jeg ble sendt på UL. Legen styrte en del med apparatet før hun fant noe, og jeg var sikker på at her var det tomt. Heldigvis var det ikke det, og alt så fint ut.
Men de siste dagene har symptomene avtatt og jeg har begynt å blø igjen. (er 8+1 i dag) Nå har jeg menssmerter og har en dårlig følelse.
Jeg vet at det kan hende alt fortsatt er bra. Men det er så innmari frustrerende å være usikker! Synes det har vært nok usikkerhet nå
Ser jeg aldeles ikke er alene om å bekymre meg her inne, og det er litt greit å få dele tankene sine med noen som forstår. Mannen forstår absolutt ingenting. Han sier at jeg må slutte å tulle og spekulere, og at alt er bra. Han sier det nok for å trøste og oppmuntre, men det hjelper ikke så veldig...
Men jeg har ikke turt å glede meg skikkelig. Har innerst inne hatt en drøm om tre barn, men fornuften har talt imot hos både meg og mannen. Vi er også enig om at vi ikke kommer til å prøve igjen hvis noe galt skjer. Så jeg håper så inderlig det skal gå bra.
I uke 6 fikk jeg blødning. Tok test hos legen som ble negativ og hcg ble målt. Dagene med venting var som tortur. HCG-prøvene viste lav stigning, og jeg ble sendt på UL. Legen styrte en del med apparatet før hun fant noe, og jeg var sikker på at her var det tomt. Heldigvis var det ikke det, og alt så fint ut.
Men de siste dagene har symptomene avtatt og jeg har begynt å blø igjen. (er 8+1 i dag) Nå har jeg menssmerter og har en dårlig følelse.
Jeg vet at det kan hende alt fortsatt er bra. Men det er så innmari frustrerende å være usikker! Synes det har vært nok usikkerhet nå
Ser jeg aldeles ikke er alene om å bekymre meg her inne, og det er litt greit å få dele tankene sine med noen som forstår. Mannen forstår absolutt ingenting. Han sier at jeg må slutte å tulle og spekulere, og at alt er bra. Han sier det nok for å trøste og oppmuntre, men det hjelper ikke så veldig...
