Begynner å bli litt skeptisk...

Kimura

Kimura

Betatt av forumet
Mailykke <3
Var på ul i uke 8. Alt så flott ut!
Var dødelig kvalm frem til omtrent uke 10. Latterlig ømme pupper frem til omtrent for en uke siden.
Mente at jeg kjente livmora over skambenet for litt siden, men kjenner den liksom ikke lengre. Er hardere der enn det var, men vet liksom ikke om det er hardt nok?
Ikke har jeg noe særlig symptomer heller... Er 13 uker på tirsdag.
Har liksom følt meg trygg fordi at jeg ikke har hatt noe vondt eller hatt blødninger...
Men så leser jeg plutselig om gravide som har vært på ul, fosteret er dødt og har vært det i flere uker uten at kroppen har avvist det.... :(
Blir så bekymret for at noe er galt...
Kjenner dere livmora godt?
Hvordan er formen om dagen?
 
Jeg er nå i uke 10+3 og kvalmen har begynt å avta litt.. Får lettere panikk, men var på kontroll ul på fredag og alt var bra. Vet ikke om livmoren er kommet over skambanket enda, for vet ikke helt hva jeg skal kjenne etter. Men jeg prøver å tenke at så lenge jeg ikke har smerter eller blødninger så er alt bra. Prøver heller nyte dagene hvor formen er bedre


Sent from my iPad using BV Forum
 
Vet hvordan du har det :(
må desverre bare tenke positivt, og se fremover :)
 
Jeg er på nippet til å bestille privat ul.. Selv om jeg er en av de vrange "motstanderne" av for mange ul'er :P
Håper det snart er noe som er litt typisk svangerskap som viser seg.
Magen er større, den er det. Men den er liksom ikke "babyete". Og det er jo ikke så vanlig så tidlig heller... Men bare bah...
 
Alt er nok som det skal. Det er lett å bli bekymret når en leser andres historier :-)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jeg har hatt null symptomer foruten manglende mens og hormoner, og er i grunn jublende glad for det! Sist gang var jeg kjempesyk både i begynnelsen og på slutten. Var på ul i uke 6, for å fastsette hvor langt jeg hadde kommet - så vet jo at det er noen der inne :-) Gleder meg fælt til OUL!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg var sånn i mitt første svangerskap, men når jeg plutselig ble så "frisk" igjen nå etter å ha vært så dårlig, så ble jeg så skeptisk...
 
Altså, jeg var sympomfri i mitt første svangerskap, og da var jeg ikke redd. Men nå ble jeg visst det.
 
Jeg mistet omtrent alle symptomer over natten, og ble sendt på UL fordi de ikke fant hjertelyd hos legen. MEN, alt var i skjønneste orden selv om det var vanskelig å finne hjertelyden med doppler, og symptomene mine var borte. Du kan sikkert slå deg til ro :)
 
Ja... Sannsynligvis kan jeg det. Bare ekkel følelse...
Gleder meg til OUL!
 
Jeg er nok en av de som du refererer til, og jeg hadde tatt det helt med ro hadde jeg vært deg. Jeg var morgenkvalm og hadde hcg som tilsvarte 10 uker på vei selv om fosteret var dødt..( har det faktisk enda nå 5 dager etter). Så jeg tror man bare psyket seg ned/opp ved å sammenligne. (Vurderte å ikke si takk for meg nettopp pga frykten historiene kan skape..) jeg var aldri på tidlig ultralyd og fikk bekreftet at alt var bra/dårlig i uke 8...noe jeg angrer i dag....men ønsker at jeg i mitt neste svangerskap ikke skal gå rundt og bekymre meg gjennom de først tre månedene som jeg har gjort nå, men glede meg over det. For når man, mot formodning opplever å miste, har man det uansett ufattelig trist...og det kommer som et sjokk! Jeg skulle ønske at jeg kunne tenkt tilbake på min tid som gravid med bare gode minner om en positivitetsprega optimisme. Nyt tiden dere er inni, gled dere til mai! All statistikk taler for at det går bra! Lykke til!
 
Jeg fikk panikk da jeg ble helt symptomfri, og har gått med høy puls de siste to ukene. UTROLIG betryggende å se babyen vinke, sprelle og snu masse på seg på UL på torsdag (12+1). Kjenner ikke livmora heller. Så neida, ingenting å bekymre deg over! Tror det er verre om man har smerter eller kraftige blødninger.
 
Kjenner meg veldig godt igjen. Vet det ikke er så lett, men prøv å tenk positivt.:)
Jeg har også vært veldig bekymret. Har hatt en ex.u. før førstemann kom og har vært engstelig for at noe er galt/skal gå galt. Men jeg har tenkt at så lenge jeg ikke har kraftige blødniger og/eller vondt så er alt bra!;)
Jeg trøster meg med at ingen andre kjenner kroppen min så godt som meg, så da ville jeg også merket om noe ikke var riktig. Prøv å kose deg!:D
 
Jeg føler det samme som deg. Det er endel som opplever MA og det er min store skrekk. Vi hadde bestemt oss for å være positive og vente til OUL men min gyn ringte i dag og hadde funnet en time på torsdag (er da 14 uker). Kunne ikke si nei da jeg sendte en sms for 14 dager siden og var nervøs :p men det ender godt i de aller fleste svangerskap ;)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Følte akkurat det samme som deg, har vært dårlig form og alt har vært kvalmt..
Men så plutselig var alle symptom borte?Begynte og lese om alt og alle som du nevner her, og det er ikke lurt..Gikk sånn her ca.2 uker før jeg hadde time hos lege.Var da 13+2 og hun fant hjertelyd til meg:) Så alt er nok bare bra med deg,men vi bekymrer oss veldig mye desverre..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp