Hei igjen kjære søte oktoberjenter <3
savner å være her inne, men samtidig er det veldig tungt og vanskelig å være her.
Håper alt står bra til med både små og store.
Måtte innom dere igjen å fortelle litt...
Både om nedtur og om opptur...
Mensen igjen... trodde jeg hadde klart å holde meg negativ nok til å ikke bli skuffa
viste jo at kjangsen var liten siden gubben hadde hatt feber, noe som ikke er bra for rumpetrolla.
Men da mensen ble forsinka 3 dager gnagde håpet i bakhue.
Kjøpte en test på ettermiddagen den 3. el var det 4. dagen husker ikke det... men rakk heldigvis ikke ta den å få dobbel nedtur... planen var å ta den en morra el to etter jeg kjøpte den, men samme kveld dukka tanta opp. Måtte bare gjemme meg med de tunge tårene i mørket på soverommet enda vi hadde besøk. sånn begynte altså pp nr 7 etter
Munin
MEN... var vel egentlig ikke den hendelsen jeg hadde tenkt å fortelle dere...
på Lørdag den 23. November var jeg og nål/stikk fobien min (Har skrevet om fobien min her: http://steinilomma.blogspot.no/Tøff-utfordring) i Oslo sammen med ei av mine kusiner og hennes venninne og tok tatovering
Vi var med på "Kalde Poter", en drop-in dag; hvor vi fikk en liten tattoo for 500,- disse pengene gikk direkte til dyrevernbeskyttelsens hjelpesenter. På dette arrangementet tegner ikke tatovørene, men man får velge fra ferdige motiver... fant et motiv jeg likte og spurte på PM på FB om jeg kunne få en liten forandring... Og da dama svarte ja... bestemte jeg meg for å bli med til Oslo å prøve. Og klarte det 
er igrunn både stolt, gla, letta og litt følelsesmessig sår nå i etterkant... men ble en opptur selv om det var masse følelser som kom ut da jeg lå på benken.
Var nok mye pga nerver og mye spenning om det var gjennomførbart på meg som gjore at tanta komm litt seint. Vet å få tattoo og sprøyter/stikk ikke kan sammenliknes., men det er jo nåler involvert.. så var jo spennende for fobi er fobi... å da kan man bli ganske så tullete. Men det dukka ikke opp no angstreaksjon, jeg klarte gjennomføre og fikk meg en LITEN men aldeles vakker minnetattoo
legger v noen bilder, også kan de som vil gå inn å se flere bilder på Minne-bloggen
, det er ikke no "farlig" eller "dødt" i dette innlegget, og på http://steinilomma.blogspot.no/done. hovedsida er det heller ikke no sånt m unntak av et bittelite bilde av en ørliten perfekt fot)
savner å være her inne, men samtidig er det veldig tungt og vanskelig å være her.
Håper alt står bra til med både små og store.
Måtte innom dere igjen å fortelle litt...
Både om nedtur og om opptur...
Mensen igjen... trodde jeg hadde klart å holde meg negativ nok til å ikke bli skuffa
viste jo at kjangsen var liten siden gubben hadde hatt feber, noe som ikke er bra for rumpetrolla.
Men da mensen ble forsinka 3 dager gnagde håpet i bakhue.
Kjøpte en test på ettermiddagen den 3. el var det 4. dagen husker ikke det... men rakk heldigvis ikke ta den å få dobbel nedtur... planen var å ta den en morra el to etter jeg kjøpte den, men samme kveld dukka tanta opp. Måtte bare gjemme meg med de tunge tårene i mørket på soverommet enda vi hadde besøk. sånn begynte altså pp nr 7 etter
MuninMEN... var vel egentlig ikke den hendelsen jeg hadde tenkt å fortelle dere...
på Lørdag den 23. November var jeg og nål/stikk fobien min (Har skrevet om fobien min her: http://steinilomma.blogspot.no/Tøff-utfordring) i Oslo sammen med ei av mine kusiner og hennes venninne og tok tatovering
Vi var med på "Kalde Poter", en drop-in dag; hvor vi fikk en liten tattoo for 500,- disse pengene gikk direkte til dyrevernbeskyttelsens hjelpesenter. På dette arrangementet tegner ikke tatovørene, men man får velge fra ferdige motiver... fant et motiv jeg likte og spurte på PM på FB om jeg kunne få en liten forandring... Og da dama svarte ja... bestemte jeg meg for å bli med til Oslo å prøve. Og klarte det er igrunn både stolt, gla, letta og litt følelsesmessig sår nå i etterkant... men ble en opptur selv om det var masse følelser som kom ut da jeg lå på benken. Var nok mye pga nerver og mye spenning om det var gjennomførbart på meg som gjore at tanta komm litt seint. Vet å få tattoo og sprøyter/stikk ikke kan sammenliknes., men det er jo nåler involvert.. så var jo spennende for fobi er fobi... å da kan man bli ganske så tullete. Men det dukka ikke opp no angstreaksjon, jeg klarte gjennomføre og fikk meg en LITEN men aldeles vakker minnetattoo
legger v noen bilder, også kan de som vil gå inn å se flere bilder på Minne-bloggen
, det er ikke no "farlig" eller "dødt" i dette innlegget, og på http://steinilomma.blogspot.no/done. hovedsida er det heller ikke no sånt m unntak av et bittelite bilde av en ørliten perfekt fot)
