Barseltiden og besøk

[FrøkenPK]

Hei hei
Jeg har allerede begynt å tenke på denne barseltiden når det gjelder familiemedlemmer som skal på besøk.
Når jeg er i dårlig form eller ikke føler meg på topp, synes jeg det er forferdelig når jeg må være sosial - da vil jeg bare være for meg selv eller sammen med mannen. Jeg kan se for meg at etter en fødsel kan man være litt sliten og trøtt, og besøk den første tida skremmer meg allerede. Jeg har forsøkt å nevne det for mamma; at jeg ikke kommer til å være fan av besøk i starten, men hun blir jo bare sur. Jeg har ikke engang turt og nevne det for svigermor eller svigerinne - begge er VELDIG babymennesker og kommer til å stå på døra samme dag som vi kommer hjem fra sykehuset..
Er det noen som har erfaring med dette? Hvordan si til nær familie at man ikke orker mye besøk/at man helst vil være alene en liten stund?

 

[Cowgirl]

Jeg er helt enig med deg, og har tenkt på dette lenge nå. Men samtidig tenker jeg at det er lenge til, og at jeg får ta stilling til det når det nærmer seg.
Foreløpig tenker jeg foreldre og søsken på sykehuset, så kan jeg eventuelt ta kontakt med andre om jeg orker. Ikke godt å si hvordan det er de første dagene.. Men da er jeg og den lille først i rekken, så får de bare bli sure om de ikke får komme, det bryr meg midt i ræva

Har ingen erfaring å komme med dessverre, da dette er min første
Men jeg kan si at søsteren min inviterte heeele familien bare noen timer etter fødselen med førstemann! Det var en feil hun lærte av og advarer andre mot med andremann var det kun foreldre som fikk komme

 

[FrøkenPK]

Jeg er helt enig med deg, og har tenkt på dette lenge nå. Men samtidig tenker jeg at det er lenge til, og at jeg får ta stilling til det når det nærmer seg.
Foreløpig tenker jeg foreldre og søsken på sykehuset, så kan jeg eventuelt ta kontakt med andre om jeg orker. Ikke godt å si hvordan det er de første dagene.. Men da er jeg og den lille først i rekken, så får de bare bli sure om de ikke får komme, det bryr meg midt i ræva

Har ingen erfaring å komme med dessverre, da dette er min første
Men jeg kan si at søsteren min inviterte heeele familien bare noen timer etter fødselen med førstemann! Det var en feil hun lærte av og advarer andre mot med andremann var det kun foreldre som fikk komme

Helt enig i at det er veldig tidlig, men enkelte i min familie har allerede begynt å snakke om dette Jeg har sagt intet besøk på sykehuset jeg. Så får jeg kanskje si at de får komme når de blir invitert, og ikke mase...

 

[Esoteri]

Jeg har også tenkt denne tanken allerede Jeg og mannen har blitt enige om at vi utgangspunktet ikke ønsker besøk de første 2-3 dagene. Vi regner med å møte massiv motstand og sure miner for dette, spesielt av hans foreldre som ikke har barnebarn fra før av. Det driter jeg ærlig talt i Det er jeg som skal gjennom en fødsel og de første dagene bør bare være oss og lille bolla sånn at vi får summet oss litt, tatt innover oss den store endringen og blitt kjent med nurket. Det kan selvfølgelig være formen er god, energien på topp og ungen bare er en engel og vi vil ha besøk tidligere, men det får i så fall være en hyggelig overraskelse for de vordende besteforeldrene dersom det skulle bli sånn

 

[FrøkenPK]

Jeg har også tenkt denne tanken allerede Jeg og mannen har blitt enige om at vi utgangspunktet ikke ønsker besøk de første 2-3 dagene. Vi regner med å møte massiv motstand og sure miner for dette, spesielt av hans foreldre som ikke har barnebarn fra før av. Det driter jeg ærlig talt i Det er jeg som skal gjennom en fødsel og de første dagene bør bare være oss og lille bolla sånn at vi får summet oss litt, tatt innover oss den store endringen og blitt kjent med nurket. Det kan selvfølgelig være formen er god, energien på topp og ungen bare er en engel og vi vil ha besøk tidligere, men det får i så fall være en hyggelig overraskelse for de vordende besteforeldrene dersom det skulle bli sånn

Det er veldig godt å høre at det er fler som føler det sånn!

 

[trulte]

fikk litt besøk på sykehuset sist, ikke så mye. sa de heller kunne komme etterpå. Jeg sa også at dersom de ville komme på besøk etterpå for å se babyen fikk de komme mange på en gang. Da slapp vi mange dager med reking inn i dørene. Var i grunn greit å gjøre det slikt. Tror dersom det er første babyen er det kjekt å være litt for seg selv å bli kjent med situasjonen, men kjenner nå når det er nr 3 så gjør det ikke så mye med besøket, har mer avslappet forhold til alt rundt dette. Vet jo mer hva det går i, men tror at en trenger mer tid alene ved førstemann.

 

[Chihaya]

Jeg trodde og jeg skulle få "angst" av besøk. Men det kan man utnytte.

1. Vær tydelig på at du vil ha ro.
2. Be eventuelle gjester hjelpe til. Må oppvasken tas? Det kan svigermor gjøre, mens du ammer eller gir deg og lille en liten hvil.
3. Ikke vær redd for å trekke deg tilbake eller si fra til gjesten at nå trenger dere ro. Si at dere skal ringe når dere er klar for besøk.

 

[Frøkenfriken]

Med storebror sa vi klart ifra at de eneste som fikk besøke på sykehuset var besteforeldrene. Når vi kom hjem fikk vi besøk av øvrig familie og venner ganske hyppig, men for vår del gikk det helt fint, ettersom vi passet på å si på forhånd at det kun var aktuelt med en kort visitt. Mamma hadde før termin bakt og fryst ned kaker og boller for meg, så hadde jeg noe å servere også. Ikke akkurat det jeg selv tenkte på rundt den tiden, men hun er nå søt!

 

[Mammatil4skatter]

Jeg fødte nr 3 for akkuratt et år siden og jeg var helt utslitt og i veldig dårlig form i lang tid, holdt meg unna alle helt til de presset seg på etter en uke og to! Denne gang ska jeg faktisk nekte helt og ta imot noe besøk før det har gått to uker! Jeg har vært i veldig dårlig form etter alle 3 fødslene mine

 

[Cowgirl]

Helt enig i at det er veldig tidlig, men enkelte i min familie har allerede begynt å snakke om dette Jeg har sagt intet besøk på sykehuset jeg. Så får jeg kanskje si at de får komme når de blir invitert, og ikke mase...

Det er en smart måte å gjøre det på. At du heller kan ringe dem hvis/når du er klar for besøk

 

[FrøkenPK]

Jeg fødte nr 3 for akkuratt et år siden og jeg var helt utslitt og i veldig dårlig form i lang tid, holdt meg unna alle helt til de presset seg på etter en uke og to! Denne gang ska jeg faktisk nekte helt og ta imot noe besøk før det har gått to uker! Jeg har vært i veldig dårlig form etter alle 3 fødslene mine

Jeg skjønner deg veldig godt, og jeg kan fint se for meg at jeg også kommer til å føle det sånn. Det er bare så ufattelig trist og irriterende at folk skal bli irriterte av det - spesielt min mor hadde blitt illsint.

 

[Babygull2016]

Gruer meg nesten litt til å få besøk på sykehuset, jeg vet alle vil komme, jeg selv har 4 søsken og kjæresten 3 så det i seg selv blir mye for meg, og det at jeg ikke har særlig god kontakt med hans søsken føler jeg ikke for at de skal komme på sykehuset, vet jeg høres helt forferdelig. Men når jeg er sliten, kanskje ikke dysja og ustelt skal ha besøk av oldeforeldre, besteforeldre og søsken blir det bare for mye tenker jeg, men føler heller ikke at jeg kan nekte de, i og med at dette er første barnet på begge sider..

 

[MariaS]

Hmm, jeg var kanskje i bedre form etter fødselen enn det jeg trodde
når jeg leser om dere andre
Vi hadde en del besøk på sykehuset, mamma var innom hver dag (første barnebarn). Den aller første dagen hadde vi for oss selv da, men det var nok fordi mamma var bortreist akkurat da
Ellers så var pappa innom, lillesøstra mi, mormor, morfar, svigerfar og damen hans. Jeg syntes det var veldig greit egentlig, så gikk dagene litt fortere
Jeg var selvfølgelig sliten, så jeg lå gjerne bare i senga, hørte på de snakke og sa generelt lite selv. Men det gjorde liksom ingenting, de var så opptatt av babyen likevel
Men, nå hadde jeg null problem med å vise meg fra min slitne side da, kunne fint gå i joggebukse, usminka og med håret til alle kanter selv om jeg hadde besøk
Og fordi de fikk komme innom en kort tur på sykehuset, så fikk vi være i fred (bortsett fra mamma ) i noen uker når vi kom hjem, uten noe som helst mas.
Jeg syntes det var tyngre å være hjemme enn på sykehuset den første tiden, så sånn sett funka det veldig greit for oss på den måten

 

[MariaS]

Gruer meg nesten litt til å få besøk på sykehuset, jeg vet alle vil komme, jeg selv har 4 søsken og kjæresten 3 så det i seg selv blir mye for meg, og det at jeg ikke har særlig god kontakt med hans søsken føler jeg ikke for at de skal komme på sykehuset, vet jeg høres helt forferdelig. Men når jeg er sliten, kanskje ikke dysja og ustelt skal ha besøk av oldeforeldre, besteforeldre og søsken blir det bare for mye tenker jeg, men føler heller ikke at jeg kan nekte de, i og med at dette er første barnet på begge sider..

Du kan fint nekte de, ja. Selv om det er første barnet så betyr ikke det at barnet blir allemannseie med en gang nesa stikker ut. Greit, noen kan sikkert finne på å bli litt furten, men det skal du ikke bry deg om. Du må kjenne på din kropp, din energi, hva du orker og ikke. Så tar dere bare besøk når dere er klar for det. Den aller første tiden er deres, og ting bør skje på deres prinsipper

 

[MammantilN]

Man kan også overlate besøkende til pappaen. Med unntak av mamma var det samboeren som trillet med seg babyen så besøkende fikk se på sykehuset. Hjemme kan man jo også gjøre det. Jeg hater besøk selv når jeg er så sliten og utenfor som etter fødsel.

 

[bejbi]

Jeg syns det var enklere med besøk på sykehuset enn hjemme. Der er det besøkstid og rolige omgivelser. Hjemme har jeg husarbeid, hater å ta i mot besøk når det er rotete osv så ble bare stressa av hjemmebesøk første tiden. Fort gjort at folk ble sittende lengre også når det var gått et par uker. Men det var da jeg virkelig var sliten. Skal være flinkere til å si fra hvis jeg føler meg sliten o.l. denne gangen

 

[MammaTilIda]

Var ganske mørbanket selv etter at førstemann kom til verden, men vi hadde masse besøk, var kun på sykehuset i 18timer etter fødselen og allerede der hadde vi hvertfall 10stk på besøk. Hjemme hadde vi besøk ca to uker i strekk. Det var jo for det første ikke meg de skulle besøke, men sitt nye familie medlem, og jeg hadde ingen problem med å legge meg når jeg følte for det, jeg fikk inn babyen når hun skulle mat. Gubben var en strålende flink vert og var den som "styrte showet". Om det var rundt middagstid var vi så heldig at folk tok med deilig middag til oss, de ryddet opp etter seg osv.. For oss var dette en veldig deilig måte å komme seg til hektene på. Vi satt veldig stor pris på all glede og initiativ venner og familie tok når minien kom til verden og det er faktisk bare den første uken som regel.. Og de blir jo så stolte og glade

 

[Ønskeskattnr2]

Her blir det foreldre på sykehuset, hvilket vi tenker skal gå fint Så får resten vente til vi er klare Det tror jeg de kommer til å synes er greit

 

[amliv88]

Jeg tror det er veldig viktig å være ærlig og si det som det er. Om noen du rett og slett ikke orker besøk av ønsker å komme så si at du for øyeblikket ikke orker besøk, men at du gir beskjed til dem når du føler deg klar for det. Det gjorde jeg sist gang. Koster meg ikke en kalori å si det som det er, ingen skam å være sliten etter er langt svangerskap og en fødsel, samt en tilværelse som er snudd på hodet. Noe annet jeg gjorde når jeg hadde besøk var at jeg trakk meg ut på et annet rom for å amme f.eks, ikke fordi jeg ikke vil amme foran andre, men på den måten fikk både jeg og mini en god pause

 

[Escarina]

Ta og se det ann til dere har født, det er mulig å føle seg som en million dollar for å si det pent jeg var så stolt etter fødsel og ville vise mini til hele verden, og ihvertfall hele slekten og alle vennene våre. Da er det litt dumt å ha lukket den døren ved å nekte dem å komme på besøk allerede før man har født. Vi har stemme, og kan si, beklager, det passer ikke disse dagene, men kom gjerne til helgen/om noen dager o.l.