Hvordan var deres barseltid? Ble det som du hadde tenkt på forhånd?
Barseltid
- Trådstarter Bølgebølge
- Opprettet
Overhode ikke! Jeg trodde nok jeg var forberedt, men det var jeg ikke! Det ble myye tøffere enn jeg hadde trodd, og alt jeg hadde «planlagt» og så for meg ble ikke slik! Å få baby var overveldende, på både godt og vondt! Samtidig det beste som noen gang har skjedd
Men når/om vi får et barn til, så hsr jeg hvertfall lært å ha så lave forventninger som mulig og jeg har lært at ting ikke alltid blir som man ser for seg! Men en ting er hvertfall sikkert, det med at folk sa om at «ting blir bedre», det stemte!!! Selvom det var forferdelig frustrende å høre det når man sto midt i det
Men når/om vi får et barn til, så hsr jeg hvertfall lært å ha så lave forventninger som mulig og jeg har lært at ting ikke alltid blir som man ser for seg! Men en ting er hvertfall sikkert, det med at folk sa om at «ting blir bedre», det stemte!!! Selvom det var forferdelig frustrende å høre det når man sto midt i det
Langt derifra! Jeg hadde et rosenrødt bilde av total babylykke, babysang og sånne vakre natt-ammestunder i måneskinnet på et lekkert barnerom - bare mor og barn våkne i hele verden og i total symbiose liksom. Tror den lange prøvetiden og et vanskelig svangerskap gjorde at jeg fikk litt vel mye tid til å finpusse på målbildet, hehe.
Realiteten ble litt mer av typen gynge opp og ned på pilatesball med en hylende unge i bæresjal, ammeinnlegg og gulpekluter overalt og intens trilling hvor jeg planla trilleruta sånn at ingen høye lyder skulle vekke henne. Helt seriøst altså, jeg lærte etterhvert hvor kjøreskolene pleide å kjøre når de har sånn scooter/moped-kjøretime og unngikk de gatene fordi babyen våkna da! Kartla også hvor det var hunder som kunne finne på å bjeffe i nabolaget, og hvis det var uventa vegarbeid et sted var det et stort dilemma - skulle jeg ta sjansen på å gå forbi?? Og det var masse styr med ammingen, lite søvn og langt mellom hver gang jeg fikk vasket håret. Men vi fikk heldigvis noen av de fine mor/barn-stundene hvor alt klaffer også da, og den magien kan man leve ganske lenge på. Og det har ikke gått en dag siden hun ble født hvor jeg ikke har sendt en stor takk ut i universet for at vi fikk bli foreldrene hennes!
Det løsnet også mer og mer etterhvert som tiden gikk, selv om alle aldre medfører nye måter vi blir utfordret som foreldre på (hellooo threenager)!
Realiteten ble litt mer av typen gynge opp og ned på pilatesball med en hylende unge i bæresjal, ammeinnlegg og gulpekluter overalt og intens trilling hvor jeg planla trilleruta sånn at ingen høye lyder skulle vekke henne. Helt seriøst altså, jeg lærte etterhvert hvor kjøreskolene pleide å kjøre når de har sånn scooter/moped-kjøretime og unngikk de gatene fordi babyen våkna da! Kartla også hvor det var hunder som kunne finne på å bjeffe i nabolaget, og hvis det var uventa vegarbeid et sted var det et stort dilemma - skulle jeg ta sjansen på å gå forbi?? Og det var masse styr med ammingen, lite søvn og langt mellom hver gang jeg fikk vasket håret. Men vi fikk heldigvis noen av de fine mor/barn-stundene hvor alt klaffer også da, og den magien kan man leve ganske lenge på. Og det har ikke gått en dag siden hun ble født hvor jeg ikke har sendt en stor takk ut i universet for at vi fikk bli foreldrene hennes!
Det løsnet også mer og mer etterhvert som tiden gikk, selv om alle aldre medfører nye måter vi blir utfordret som foreldre på (hellooo threenager)!
Kan virkelig kjenne meg igjen i det bilde av vakre nattammestunder på ett nydelig barnerom.. Hehe! Lite visste jeg at jeg kom til å være så trøtt at jeg ikke tørr å sitte i ammestolen på natten i frykt for å sovne.. Så ammestolen står pent til pynt på barnerommet.
På natten ammer vi liggende, med det som føles som førti gulpekluter, fordi jeg holder på å bade både meg selv og babyen i melk som lekker. 
Trodde jeg skulle være verdens lykkeligste, men der satt jeg med barseltårer, utslitt etter fødselskade og blodoverføring. Det var så overveldende og jeg var utrolig frynsete følelsesmessig. Heldigvis gikk det seg til og permisjonen ble en fin tid Jeg takker daglig for at nettopp han kom til oss og jeg slenger slengkyss hver gang vi kjører forbi riksen! Nå er han blitt 4 år og det er en lykke på jord å få være mammaen hans, selv om det fortsatt kan være utfordrende til tider
Jeg takker daglig for at nettopp han kom til oss og jeg slenger slengkyss hver gang vi kjører forbi riksen! Nå er han blitt 4 år og det er en lykke på jord å få være mammaen hans, selv om det fortsatt kan være utfordrende til tider
Jeg var overhodet ikke forberedt, og hadde en tøff barseltid. Hele permisjonstiden var tøff for min del. Det var mange faktorer som spilte inn; en mann som jobber shift og er bortreist annenhver uke, tøff ammestart, magetrøbbel hos vesla, svært lite søvn Søvn problemene er fortsatt ett issue, og nå er jeg passe lei, savner å sove i samme seng som samboer 
Samtidig er jo jenta vår verdens herligste, lille solstrålen min
Søvn problemene er fortsatt ett issue, og nå er jeg passe lei, savner å sove i samme seng som samboer Samtidig er jo jenta vår verdens herligste, lille solstrålen min
Kan virkelig kjenne meg igjen i det bilde av vakre nattammestunder på ett nydelig barnerom.. Hehe! Lite visste jeg at jeg kom til å være så trøtt at jeg ikke tørr å sitte i ammestolen på natten i frykt for å sovne.. Så ammestolen står pent til pynt på barnerommet.
Jepp, akkurat sånn!
Bortsett fra at jeg aldri fikk til å amme liggende, så satt rett opp og ned i sofaen med tv’n på mute til langt på natt hver kveld. En utrolig krevende periode, men hadde gjort det igjen any time (og det håper jeg jo veldig at jeg vil få muligheten til).
Ja, det ble egentlig ganske sånn som jeg hadde forestilt meg. Jeg hadde ikke tenkt ut nøyaktige utfordringer, for det varierer jo veldig fra baby til baby, men jeg var kanskje heldig som har vært veldig tett på andre i vanskelig barsel-perioder før. Jeg var veldig lykkelig og veldig sliten. Komplett unntakstilstand.
Komplett unntakstilstand.
Var nok heller ikke forberedt. Følte meg veldig mislykket egentlig da ingenting gikk som planlagt. Verken å bli gravid på egenhånd, føde vanlig (ble pks med første pga seteleie), og fikk ikke til ammingen. I tillegg sleit han med forstoppelse fra fødsel, viste seg å være melkeproteinallergi. han fikk en ekstrem låsning i nakken etter keisersnittet, så han ble helt skjev og var masse turer til både manuellterapeut, leger, sykehus. Ja så jeg var helt utslitt. Ble virkelig ikke som forventet. Denne ganger hadde jeg ingen forventninger, det ble 2 mnd med hyling før det snudde og hun ble den blideste ungen
Lil-17
Forumet er livet
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Snøfnuggene 2018
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Fikk jo nr 2, men var ikke forberedt på at søsken kan være SÅ totalt ulike allerede fra de er et par uker gamle. Eneste som var likt var trøbbelet med ammingen, det var jeg forberedt på.
Var fortvilende å ikke få i ungen mat, vrei seg i smerter ved amming/flaske, hylskrek utrøstelig i et par uker før hs fant ut hva det var. (allergi).
Mye plaget med bekkenet, minimalt med søvn da baby ikke klarte å finne søvnen..
Gruer meg til neste barseltid pga denne erfaringen, håper tvillingene har godt sovehjerte..
Var fortvilende å ikke få i ungen mat, vrei seg i smerter ved amming/flaske, hylskrek utrøstelig i et par uker før hs fant ut hva det var. (allergi).
Mye plaget med bekkenet, minimalt med søvn da baby ikke klarte å finne søvnen..
Gruer meg til neste barseltid pga denne erfaringen, håper tvillingene har godt sovehjerte..
Veldig fint å lese deres erfaringer 
Hadde en tøff tid med prematurfødsel og nfi, store utfordringer med amming og var generelt veldig nedstemt. Men kom seg gradvis fra lille var 2mnd.
Det var tøft. Leah kom uke 27 og det medførte mange uker på sykehus. Så tett oppfølging hjemme (fortsatt etter snart 10 mnd) og en del utfordringer. Syns det fortsatt er krevende, men hjemme i vår egen boble er vi veldig lykkelige
Nå som jeg bare har en drøy uke igjen av permisjonen og ei lita tulle på 8 måneder (det har gått så fort!), kan jeg oppsummere med at det har vært en helt magisk tid. Det har vært krevende, spesielt fra 3-6 måneder da hun spiste mye om natten og var våken nesten hver time, men det at vi slet så lenge har gjort at jeg har hatt en solid buffer som har gjort det enklere å takle. Jeg har nok vært heldig som ikke har hatt ammeproblemer eller fysiske smerter etter fødsel og svangerskap. I tillegg forberedte jeg meg på at barseltiden kunne bli veldig tøff psykisk, men det ble ikke så krevende som jeg hadde trodd. Nå nyter vi å ha en blid og fornøyd liten skatt som sier ma-ma, ba-ba og va-va (til hunden<3) og kravler rundt på stuegulvet, full av iver etter å oppdage verden. Jeg har også kommet dit at det skal bli greit å begynne på jobb igjen og overlate stafettpinnen til pappaen, som blir stadig mer komfortabel i papparollen
Hadde en veldig rolig og fornøyd baby så hadde det forsåvidt veldig fint i forhold til søvn osv. Følte likevel at det ble litt ensomt fordi at jeg synes det ble mye mas og styr å komme seg ut. På tøffe dager synes jeg det var utfordrende å måtte gi av seg selv når man egentlig kjenner på at man ikke har mer å gi. Synes likevel at jeg var godt forberedt og hadde en fin barseltid. Hadde heldigvis en hjelpsom barnefar i barseltiden som gjerne sto opp på natta og ga mat når jeg hadde behov for ekstra søvn eller som kunne ta en litt kortere arbeidsdag på de tøffeste dagene.