Når jeg fikk første i 2018 var det jo ingen pandemi, og vi tok ærlig talt veldig lett på sykdom og var ikke spesielt bekymret mtp hygiene osv, vi var nok de mest avslappa nybakte foreldrene sådan
Men jeg var veldig godt opplest på fødsel og barseltid, og jeg var veldig forberedt på det verste. Jeg gjorde det klart for samboer at det var jeg som skulle føde, og at det derfor var jeg som styrte showet. Samboer var helt med, spesielt etter fødsel så forsto han at det virkelig var "mitt show" etter å ha vært vitne til det
Jeg hadde mye smerter i tiden etter fødsel, og orket lite besøk. Vi bor i typ 1km radius til både mamma, lillesøster, svigersøster og svigerforeldre mine, så vi gjorde det klart at det ikke var noe komme og gå-hus og at vi ville prioritere oss tre før alle andre. Kan ikke huske at det var noe særlig mas om besøk heller. Øvrig familie er ikke sånn som kommer på besøk i hytt og pine, så vi var lite "plaget"
Nå fikk vi jo i midten av november sist da, så julen sto jo nært og det var halvveis avtalt at om alt sto bra til skulle vi feire hos svigers, med overnatting fra julaften til 1. juledag. Det ble jo en del naturlige søndagsmiddager i desember hos mamma eller svigers, samt en stor første søndag i advent-middag med hele samboers side av familien (alt av tanter, onkler, søskenbarn og deres barn inkl) typ to-tre uker etter fødsel
Jeg og samboer ble enig om at hvis jeg uttrykte ønske om å dra, skulle vi dra on the spot. Ikke bruke 20 minutter på å fullføre en kaffekopp eller rekke å si personlig hadet til alle og enhver. Det gikk supert. Babyen sov stort sett hele tiden, og vi dro rett etter desserten (eller før, jeg husker ikke, jeg hadde så mye vondt enda da så vi dro når paracetten sluttet å funke og jeg trengte refill
Julen gikk greit for seg, men jeg følte en sterk eiesyke over babyen og mislikte at andre enn samboer holdt henne lengre enn "pittelitt", speilet hvis hun begynte å gråte og de prøvde å trøste. Da ville jeg nærmest rive henne ut av hendene deres og løpe til et annet rom for å få være i fred
Skjemmes ikke, syns ikke det var så spesielt etter å ha vært den som har det hele ansvaret for babyen i over 9 mnd.
Kjører samme regla denne gang, men selvsagt strengere på hygiene og smittevern. Jeg kan ikke regne med annet enn at folk forstår, og hvis ikke så er jeg heldigvis cocky nok til å tenke at det er
deres problem, jeg tenker på meg og mine først og fremst
Sykehuset er blitt gult nå, så her får nok ingen andre enn samboer og i beste fall storesøster besøke, så det slipper vi å tenke på. Syns det var kleint med sykehusbesøk sist uansett, følte meg på utstilling
Mitt beste tips er i hvertfall å prioriter deg selv, babyen og resten av
deres familie, og så kan øvrige besteforeldre, tanter og onkler mm komme i andre rekke. En fødsel er en traumatisk opplevelse for kroppen uansett hvordan det foregikk, og du er barsel kvinne i mange uker. Drit i andres forventninger, og prioriter å ta vare på deg, din fysiske helse og ikke minst din psykiske helse.