Barseltårer

Kjekt å lese. Sendte den til mannen også. Best å være litt forberedt. ;) takk.
Mamma hadde prøvd å forberede meg på "fenomenet", men jeg skjønte likevel ikke hvorfor jeg var så nedfor og gråt for hver minste lille ting. Hadde skikkelig skyldfølelse for at jeg ikke var superlykkelig og i ekstase. Men så ble det bedre, og i ettertid skjønner jeg jo akkurat hva som var årsaken :p
 
Mamma hadde prøvd å forberede meg på "fenomenet", men jeg skjønte likevel ikke hvorfor jeg var så nedfor og gråt for hver minste lille ting. Hadde skikkelig skyldfølelse for at jeg ikke var superlykkelig og i ekstase. Men så ble det bedre, og i ettertid skjønner jeg jo akkurat hva som var årsaken :p
Derfor mannen får linken, for å forklare meg når all fornuft er borte xD
 
Har ikke opplevd det med min 2 jeg, har liksom gått inn i den lykkerusen over å endelig være ferdig med svangerskap og fødsel, pluss at jeg endelig har babyen i armene som jeg har lengtet etter i 9'mnder. Så jeg har gått rundt "høy" på lykke de første ukene ;) håper det samme skjer denne gang :) man vet jo aldri med disse hormonene..
 
Dette er det veldig greit å være obs på :) man er ikke rar eller unormal om
Man føler seg uttafor, jm min sier at om hormonene ikke var nok i ulage før fødselen, så blir de iallfall litt ustabile etter en fødsel, når man egentlig er sliten både av graviditet og fødsel kanskje, man er lykkelig over å møte den som har bodd i magen, men dog kommer det også utfordringer ganske fort som man ikke har tenkt på feks, følelsene er nok litt karusell vil jeg tro :)
 
Jeg hadde ikke forrige gang, heldigvis, og satser på det samme nå:)
 
Jeg har ikke hatt så mye barseltårer, men var ganske følesesmessig "flat"etter begge fødslene, og trengte tid før jeg kjente morsfølelse og at det var min baby. Det er jo faktisk et vilt fremmed menneske du får inn i livet! Er glad jeg var såpass voksen da jeg ble mor, og kjente meg sjøl såpass godt, at jeg forstod at det ikke var noen krise om ikke morsfølelsen kom med en gang. Måtte bare bli kjent både med barnet og situasjonen. Nå elsker jeg begge barna mine over alt på jord:-)
 
Jeg hadde ikke typisk barseltårer og følte meg aldri trist. Tvert i mot, men jeg var så sinnsykt folsøm den første tiden. Jeg sendte lange meldinger til mannen min om hvor høyt jeg elsket han og gråt en dag han dro på butikken og glemte å si Hadet. Hehe jeg er ikke sånn til vanlig, men jeg tror han likte det :-p
 
Jeg hadde ikke typisk barseltårer og følte meg aldri trist. Tvert i mot, men jeg var så sinnsykt folsøm den første tiden. Jeg sendte lange meldinger til mannen min om hvor høyt jeg elsket han og gråt en dag han dro på butikken og glemte å si Hadet. Hehe jeg er ikke sånn til vanlig, men jeg tror han likte det :-p
Jeg satt på gulvet og gråt fordi jeg ikke klarte å montere brystpumpa etter vask :p Og gråt fordi jeg savnet mannen - som var i rommet ved siden av :p hoho
 
Jeg hadde ikke typisk barseltårer og følte meg aldri trist. Tvert i mot, men jeg var så sinnsykt folsøm den første tiden. Jeg sendte lange meldinger til mannen min om hvor høyt jeg elsket han og gråt en dag han dro på butikken og glemte å si Hadet. Hehe jeg er ikke sånn til vanlig, men jeg tror han likte det :-p

Haha, sånn var jeg og :p
 
Hadde ikke barseltårer sist og har ikke merket noe denne gangen heller. :)
 
Hadde en depresjon sist - og trodde det var "normalt". Skjønte det ikke før i ettertid at det ikke bare var hormoner og barseltårer :-p Så greit å være oppmerksom på det også, både at det er vanlig med barseltårer, men at det skal gå over innen rimelig tid :-p
 
Hadde en depresjon sist - og trodde det var "normalt". Skjønte det ikke før i ettertid at det ikke bare var hormoner og barseltårer :-p Så greit å være oppmerksom på det også, både at det er vanlig med barseltårer, men at det skal gå over innen rimelig tid :-p
Absolutt. Ikke så lett å se slikt selv når man står midt oppi det. Kanskje greit at partner eller familie også får litt info om barseltårer vs fødselsdepresjon?
 
Back
Topp