Hadde dere mye av det? Og dere som har flere barn, ble det mindre eller mer med nr. to? Gruer meg så fælt til det der, jeg var håpløs sist! Gråt for ALT, og så plutselig lo jeg. Kunne få¨lattterkrampe og le til jeg gråt, og hulket skikkelig uten å klare å stoppe, uten noen grunn... Jeg elsket babyen og tiden og nøyt hvert sekund, så var ikke trist i det hele tatt, bare gråt mye! Er så redd det blir like ille, eller verre denne gangen, kan jo ikke være sånn foran storesøster, hun rekker ikke å bli 2 engang, så er ikke bare bare å skulle forklare sånne "humørsvingninger" heller!