Barseltårer og morsfølelse

Frk Spent

Frk Spent

Mai 2014 mamma :)
Mailykke <3
Nå er det snart 2 døgn siden vi fikk vår lille skatt. Pga fare for komplikasjoner ble han tatt med til intensiven rett etter fødselen. Jeg og mannen min fikk beskjed rett før forløsningen at han trengte hjelp og at vi derfor ikke fikk klippet navlsnoren selv. I det øyeblikket var alt greit, trengte han tilsyn skulle det så klart være i orden for oss. Men disse timene med et barn på nyfødtintensiven har vært veldig tøffe. Å komme dit som mor og se at barnet klarer seg med andres mat, stell, smokkekos og sover fint gikk mer innpå meg enn jeg trodde. Matingen i går gikk i litt stimuli av mine bryster, men mest "sprøytemat" kombinert med en smokk eller lillefinger. På grunn av medisinene er vi avhengig av å vite eksakt dose med mat og at han tisser jevnlig. Jeg følte meg overflødig og fikk helt ærlig en liten knekk i tilknytningen. Jeg har hatt følelsen av at babyen er noe vi låner, at han har det bedre i sine "rutiner" på intensiven. En uerfaren mor kjenner fort på følelsen av usikkerhet og utilstrekkelighet. Vi har hatt han på permisjon hos oss fra i går formiddag og så lenge han får medisinene sine høres det ut som om han endelig få bli. Disse timene uten han og de første med han alene var forferdelig tøffe å takle. Vonde tanker har kommet og tårene har rent hele tiden. Nå håper jeg at den lille familien vår kan fortsette å få litt ro og fred, komme skikkelig i gang med rutiner og morsmelken. Tårene kommer nå oftere av stolthet og omsorg, ikke frustrasjon og oppgitthet. Endelig begynner morsfølelsen å komme snikende, litt på etterskudd. Klem til dere andre som enten sliter med morsfølelse eller barseltårer - dette var en hard opplevelse jeg ikke hadde forberedt meg på.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Vet så godt Åssen du føler det! Følte veldig på det sist gang, da jeg fikk en prematur jente som måtte rett på Nfi!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
I know the feeling. I går var første dagen JEG hadde ansvaret for sønnen min etter 11 dager på intensiven.

kom hjem fra sykehuset i går på dagen og tårene trillet stort sett hele tiden....

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Kan ikke gjøre annet enn å gi deg og alle andre som har fått en tøff start en stor klem, har ikke erfaring med nyfødt på intensiven, men guttungen som var der før jul og det er ekstremt tøft, uten tvil! Ting kommer til å lande og bli helt bra igjen etter hvert :-)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Tenker på dere og forstår at dette må ha vært en veldig tøff start for dere.

Men nå virker det som ting går riktig vei, og bare vent, når du kommer hjem til deres hjem og deres hverdag så kommer morsfølelsen for fullt.
Jeg ble litt små-gal av å være på sykehuset, men når jeg kom hjem "løsnet" alt.
 
Masse klemmer til deg! Kan godt forstå at det er tungt. Jeg måtte ligge på barsel og tenke mer på meg selv enn jeg helst ville, og lå og så på at pappa ble favoritten, fordi han kunne gå frem og tilbake med babyen, at han fikk gjøre alle de "første" tingene, og jeg hadde ikke mat til babyen. Ble sittende med ham og hulke flere ganger når han skrek etter pupp, men ikke fikk mat ut av dem, følte meg totalt mislykka og sa på et punkt at "han HATER meg!".

Det var faktisk et slag i trynet hvor vanskelig det var å bli mor, også når jeg kom hjem, og det ble ikke lettere når jeg kjente på følelsene av at jeg synes det ble mest praktisk arbeid og lite kos, mens faren satt der og dulla. Og jeg har vel hatt det ganske lett ift deg, så det er ikke rart du føler på ting!

Det som har vært godt for meg var å faktisk ta en tur ut og møte kjentfolk med barn som kan si at vi ser bra ut, og bekrefte selvtilliten til stolte nybakte foreldre. Men det er IKKE sikkert det passer for alle.

Jeg vil ihvertfall bekrefte for deg; babyen er DIN, du har fått den babyen du skulle ha og han har fått den mammaen han skal ha, og som han trenger. Ting tar tid.

Det er sååå mye vi ikke får vite før vi sitter der med babyen i hånda! Ikke minst hvor normalt det er å trenge hjelp den første tiden. Det er IKKE noe nederlag (det tok meg ca en uke å lære det).
 
Kan ikke forstå hvordan den følelsen kjennes. Men jeg er så glad for at morsfølelsen din har begynt å komme nå. La det ta tid, det er ikke noe uvanlig i det. Sender deg en stooor klem<3


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Det må være kjempe tøft å oppleve at babyen ikke kan være sammen med dere helt med en gang. Så godt at det går bedre med han og deg.

Jeg har hatt mange barseltårer og jeg hadde min jente hos meg hele tiden. Det blir bedre, og jeg tror når dere er kommet hjem og får lov å være en familie vil alle brikkene falle sakte med sikkert på plass.


Sent from my iPad using BV Forum mobile app
 
Forrige gang hadde vi ei jente på intensiven. Og der var legevisitt.. Også var det det ene og andre. Vi fikk ikke lov å være inne på intensiven i sammen med babyen vår. Det var helt pyton. Jeg lengte meg grønn, og amming var et slit. Men etter tre uker fullammet jeg.

Så føler med deg. Hold ut, og tørsten er at idag er jenta vår veldig avhengig av mammaen sin.
 
Tenker på deg! kan skjønne du syns det har vært tøft. ta den tiden du trenger - det er ingen selvfølge at morsfølelsen blir kastet på oss. jeg opplevde at morsfølelsen kom litt på etterskudd selv. Da jeg fikk jenta mi på brystet ble jeg veldig overveldet over at jeg ikke begynte å gråte når jeg så henne. Jeg var egentlig bare letta over at alt var overstått. Fikk en veldig vond følelsene over det hele. For det er jo slikt man ser på tv. Man får de på brystet også gråter man og plutselig skal man ha fått en morsfølelse kastet over seg. Jeg lå der å lurte på om jeg var en dårlig mamma som ikke fikk det. Men det kom, selv om den ikke kom øyeblikkelig der og da. Kjenner den følelsen er litt tung å tenke tilbake på enda.
Hold ut, den kommer når den kommer :) Det er faktisk ikke slik at alle får den kastet på seg så fort barnet er ute.
 
Tenker på dere, og det blir nok bedre skal du se <3
Virkelig fantastisk hvor ærlig du er- tenk hvor godt det er for noen som sitter der ute og føler akkurat som deg, men ikke tør å si noe, men så kan de se at de ikke er alene <3
Dette kommer til å gå så bra, og dersom du føler du trenger litt hjelp eller noen å snakke med- ikke vær redd for å be om hjelp <3



Sent from my iPhone using BV Forum
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp