Sånn var min andre natt med førstemann også, hun ble født på natten så da sov jeg ikke, fikk ikke sove påfølgende dag og neste natt slet hun mest sannsynlig med forstervann trodde de. Jeg trodde jeg skulle daue, gikk å bar på ungen og sjanglet inn i veggen. Til slutt sa jeg at jeg ikke fikk henne til å sove, da sa jordmor at jeg skulle legge henne oppå magen min, jeg sa det går da ikke, da detter hun jo i gulvet? Men nei, vi har visst et instinkt som gjør at det ikke skjer. Så jeg gjorde som hun sa og ungen roet seg og vi fikk sove litt begge to (sov ikke godt da, for jeg stolte ikke helt på det jordmoren sa).
Hvis du tror hun kan ha problemer med magen er det fint å legge henne på underarmen, med rumpa inn mot albuen, ryggen opp, og ansiktet i hånden din, så kan du bruke den andre armen til å stryke oppå ryggen. Funket kjempebra på snuppa her da jeg følte jeg hadde prøvd alt annet mot gråten.
Det er som regel 3 ting som gjelder når de gråter: pupp, rap eller bæsj i bleia. Hvis ikke det er noe av dette, kan det være luftproblemer eller rett og slett at de søker nærhet.
Husk at de har ligget inni magen vår i 9 mnd, verden utenfor er skummel. Snuppa mi ville overhodet ikke ligge alene den første tiden og jeg satt og bar henne mer eller mindre hele tiden, sønnen min var ikke sånn, han kunne jeg mate også legge han i grinda og alt var greit. Så det er ikke lett, ingen barn er like. :-)