Barseldagene, romantisk boble eller hormonelt kaos?

AprilGlede

AprilGlede

Forelsket i forumet
Aprillykke 2017
Etter å ha lest en kommentar med tips om å lese seg opp på barseltid, fikk jeg så lyst til å starte en tråd om akkurat det.
Jeg venter mitt 5te barn, og har enda til gode å oppleve den superromantiske opplevelsen i dagene etter fødsel!!
Svett av ingenting, nummen fra livet og ned, melkespreng og konstant mas om opptrening av en bekkenbunn du knapt kan fantasere om at eksisterer...Tredagers tårer, hormoner på ville veier...
Selvfølgelig også et vakuum av begeistring for den lille skatten, som er det vakreste og mest fantastiske du har sett...

Noen som har opplevd noe morsomt, kaotisk, hysterisk etc i dagene/første tiden etter fødsel?
 
Bra tiltak, for min egen del syns jeg de første mnd var vanskelige, og ikke sååå kos som alle skulle ha det til. Man er så usikker på mat, amming, eget inntak av mat, luft i magen, søvn osv osv at å kalle det "å nyte tiden", var hvertfall langt i fra hvordan jeg opplevde det [emoji848]

3-4 dager etter fødsel kom melken for fullt, jeg klarte ikke puste for jeg hadde så melkespreng, hadde bryster harde som stein helt opp til kragebenet. Til slutt, endelig åpnet helsestasjon og jeg tok mot til meg å ringte. De sendte meg til sykehuset og jeg ble tatt godt hånd om og pumpet og pumpet og pumpet. Totalt 150 ml pr bryst [emoji23] Endelig var det en liten gutt som fikk tak i puppen og melka spruta ikke over hele han, jeg fikk puste og vi dro hjem med nesespray og god veiledning.

TA KONTAKT med helsestasjon og sykehuset med én gang du føler du trenger hjelp!!!
 
Vi hadde en tøff start på barselstiden med forrigemann. Ble sydd en del etter fødsel, så kunne ikke sitte de første dagene, melkespreng fra helvete, og en betennelse i den ene brystvorten... husker jeg var så fortvilet når vi kom hjem fra sykehuset fordi jeg ikke hadde støtteapparatet rundt meg lenger. Men dagene gikk, vi dro på juleferie til besteforeldrene med 7 dager gammel tass og mor som satt på nakkepute i bilen for å skåne underlivet ;) Der fikk vi støtte, ros og avlastning, og ting ble meget bedre!

Denne gangen føler jeg meg myyye mer forberedt på at barselstiden ikke bare er rosa skyer, og jeg gleder meg litt til den unntakstilstanden de første ukene er :)
 
Kjekt at dere likte tråden jenter! Dere som har vært gjennom barseltid, har nok- som jeg, erfart at ikke bare er kos og hygge! Husker da jeg fikk min første, i 1998, hadde jeg lest om nyforelskede foreldrepar på fødeavdelingen, lykkerus og bobler....Mens min opplevelse var mer overveldelse- ble fort mye besøk hvor alle skulle holde, fortelle, gi råd....Opplevde også på tredje dagen å miste litt grepet- fikk aldeles latterkrampe av alt, lo og lo og lo....Helt til det bikket over og jeg hulkegråt [emoji23] dette handler jo om hormonelle forandringer, og jeg var IKKE helt forberedt på det!
Med andre mann fikk jeg også en sånn tredagersreaksjon, hvor jeg bare gråt, klarte ikke stoppe og klarte ikke å forklare hvorfor.
Ellers opplevde jeg en del styr med amming og sårhet...Syns det var vanskelig i starten, men etter 3-4 uker gikk det seg til :-) så: IKKE GI OPP!!!
ETTERRIER: FYTTI katta så sinnsykt vondt....Kjente lite etter første, men litt når ammingen kom igang- men dette ble verre for hvert barn...Og det begynte ganske kjapt etter fødsel. Man er ikke verken forberedt eller motivert for mer smerte da, og for meg ble det nesten verre enn fødselen. Hadde med meg Paracet og Ibux i fødebagen de to siste gangene!!
 
Her har det vært komplett følelsesmessig kaos hver gang [emoji23] om man er hormonell i graviditeten, så kan jeg for min del gange det med 5 i dagene etter fødsel [emoji23][emoji23][emoji23] ler og er i lykkerus det ene øyeblikket og gråter av fortvilelse fordi jeg er så sliten, øm nedentil og at jeg ikke får sove (må jo kikke på vidunderet når h*n sover)

Og, ikke hver gang morsfølelsen har kommet med en gang, så greit og helt i orden å gi det litt tid før den kommer :) føler man for å gråte, så slipp det it og snakk om det med en gang! (jeg gjorde ikke det med nr 1, siden jeg følte skam pga det. Det endte med fødselsdepresjon i 1 år)

Men så er jeg bipolar da, så svingningene mine er "noe" mer heftige enn normalt [emoji14]
 
Åh, barseltida ja! Guri for et kaos! Vondt å sitte, åpne sår på brystene, baby som ikke ville legge på seg og som aldri sov, hormoner og følelser i hytt og pine og mye mer.. Og dette vil vi igjen? Hjelpes [emoji28][emoji13]
 
Jeg ble satt ut av etterriene som kom ved hver amming de første dagene. Måtte knytte nevene og krølle tærne under hver amming- ikke fordi selve ammingen gjorde vondt, men etterriene var så kraftige. Så dro vi hjem og jeg var forelsket i to uker- da begynte kolikken :( fikk heller ikke til å bæsje normalt til rundt 6uker etter fødsel, så drakk laktulose for å slippe å presse så mye, i ettertid tror jeg det var mye psykisk og ikke fysisk. Var redd det skulle gjøre vondt [emoji14]
Når alt besøket hadde roet seg, gikk det vel egentlig opp for meg at vi faktisk var blitt foreldre:) svettet masse de første to ukene og var iiiiinnmari tørst hele tiden:p og det er kanskje en klisje, men tiden går utrolig fort!
 
Oi, hjelp! Jeg kjenner jeg får litt angst når jeg leser denne tråden. Setter utrolig stor pris på at dere er så ærlige. Er virkelig klar over at dette blir tøft og trodde virkelig jeg hadde forberedt meg godt på det, men innser kanskje nå at jeg likevel har romantisert en del også. Hjep! Ble litt stressa jeg nå. Har liksom tenkt at så lenge jeg passer på å puste og beholde roen, ikke bry meg for mye om at ting blir litt kaos rundt meg, så kom jeg til å klare meg. Nå har jeg litt en følelse av klaustrofobi.
 
Aprilgutt skrev:
Oi, hjelp! Jeg kjenner jeg får litt angst når jeg leser denne tråden. Setter utrolig stor pris på at dere er så ærlige. Er virkelig klar over at dette blir tøft og trodde virkelig jeg hadde forberedt meg godt på det, men innser kanskje nå at jeg likevel har romantisert en del også. Hjep! Ble litt stressa jeg nå. Har liksom tenkt at så lenge jeg passer på å puste og beholde roen, ikke bry meg for mye om at ting blir litt kaos rundt meg, så kom jeg til å klare meg. Nå har jeg litt en følelse av klaustrofobi.
Klikk for å utvide …
Du kommer til å kose deg MASSE!! Du kan puste rolig ut...Denne tråden var mest ment for å nyansere og kanskje fortelle om ting som ikke står skrevet i alle de fine brosjyrene og magasinene [emoji23]
Hadde alt vært helt pyton, veldig lenge- hadde ikke jeg sittet her med svær mage for 5 te gang ;-)
Klem te deg [emoji175]
 
Jeg koste meg masse! Var så oppslukt av og forelska i den skjønne babyen min, at vondtene liksom kom litt bak i køen.

Javisst, jeg fikk ikke bæsje normalt på ukesvis, klora på vegga på do hver gang. Og melkespreng fra helvete, men bare svigerinna mi fikk sagt fra at jeg måtte pumpe, gikk det fint :) Jeg var veldig øm og sår nedentil etter sying, men da lå jeg og baby i senga. Glemte å spise siden jeg var så oppslukt av babyen...

Men likevel, det var så herlig med det lille nurket, og man kommer inn i det. Ukene går fort, og før man vet ordet av det er man ekspert på amming/flasking, bleier, bading, gulping, soving osv, og vondtene svinner hen. Bare husk å sett grenser for besøk hvis du er sliten, sov når baby sover, og drit i om ikke det blir verdens sunneste mat, eller om klesvasken hoper seg opp.
 
Aprilgutt skrev:
Oi, hjelp! Jeg kjenner jeg får litt angst når jeg leser denne tråden. Setter utrolig stor pris på at dere er så ærlige. Er virkelig klar over at dette blir tøft og trodde virkelig jeg hadde forberedt meg godt på det, men innser kanskje nå at jeg likevel har romantisert en del også. Hjep! Ble litt stressa jeg nå. Har liksom tenkt at så lenge jeg passer på å puste og beholde roen, ikke bry meg for mye om at ting blir litt kaos rundt meg, så kom jeg til å klare meg. Nå har jeg litt en følelse av klaustrofobi.
Klikk for å utvide …
Vel, altså... Det ER koselig med baby, selv om alt kanskje snus opp ned en periode :) men alt er ikke alltid rosenrødt, og det er greit å vite om at det ikke trenger å være det :) oppi alt sammensuriumet så er det masse tid til kos også :)
 
Hadde eit romantisk tanke om barsel sist. Hadde vel nesten ikkje tenkt på barsel. Fullt fokus på fødsel. Ble eit lite sjokk, men jammen gikk det seg til :)
 
Den rosa bobla inkluderer bærsj over alt, gulpeflekker på både deg og babyen, babygråt, barselstårer, hormoner, vondter ved amming (for noen), pupper som lekker og vondter i sår, samt lite søvn til tider. Men samtidig så får man et nytt liv, og mange blir sittende og titte på den sovende babyen og beundre den.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp