Lille på 2 mnd. nekter nå barnevogn. Hylskriking. Også når jeg legger han sovende ned (i det jeg trodde var dyp søvn....), våkner da raskt og gråter. Roer seg umiddelbart når han tas opp. Bærer han nå kun i bæresjal, da sover han godt og virker å kose seg. Jeg liker også å bære, kommer så tett og nært på han <3 Men de rundt mener dette IKKE er bra, jeg skjemmer han bort, han må tilvennes vogna, la han gråte etc.... Jeg «tåler» jo barnegråt, men ikke når jeg vet at det ville sluttet med en gang jeg tar han opp. Så jeg føler liksom jeg «gir etter» og lar han bli bært eller sitte/sove i sjalet stort sett hele tiden. Noen med tilsvarende erfaringer som ikke har fått «bortskjemte» unger? Gjerne noen støttende ord også, er sårt når besteforeldrene kritiserer det jeg gjør :-(