Barnevogn og hund som stresser

Bailey

Forelsket i forumet
Marsboerne 2023
Vi har en stor kongepuddel som er fryktelig stresset generelt når vi er ute. Han trekker ikke, han rykker i båndet. Vi har brukt å gå med flexibånd på 8 meter fordi da går han penere enn med kortbånd, men med termin om 1 måned så har vi innsett at dette går ikke, han må kunne gå i kortbånd. Problemet vårt er at han blir så glad når vi går begge to så da er han overalt og rykker og trekker, og nå har vi tatt med oss vogna på tur for å øve på den. Og det som skjer er at han napper i vogna, hopper på den og rykker i alle retninger. Det virker som han blir fryktelig stresset av hele vogna. Vi har hatt vogna stående inne fremme for at han skal venne seg til den, og tenker å trene med vogn for at han skal bli vant til den. Er det noen andre som har hatt dette problemet som har noen gode råd?
 
Først og framst: det eneste som hjelper på en stressa hund som drar i båndet er det mest gørrkjedelige svaret jeg kan gi dere: dere må trene på kommando «fot» eller «gå pent». Been there, done that. Har selv en «formel 1»-labrador og har hatt hollandsk gjeterhund, av en eller annen grunn får jeg bare individer av hunder som er hypre, reaktive, høyt i stress og som drar som besatt i bånd. Jeg skjønte tidlig før første graviditet at jeg måtte gjøre noe med jaktlabben og turgåing. Selv om jeg selv er hundetrener er gå pent i bånd min absolutte hatøvelse og noe jeg ikke behersker. Så meldte oss på 8 ukers kurs som KUN omhandlet båndtrening.

Tips 1: meld dere på hundekurs eller hent 1-til-1 hjelp fra en hundetrener.

Årsakene til stress kan være mange: liker hunden ikke fremmede hunder? Er hunden i jaktmodus utendørs? Er hunden redd for biler, vind, barn, etc? (Eksempel: Labradoren vår er ikke *redd* per se for biler eller barn, men blir skikkelig stressa langs motorveg eller når vi møter hoiende lekende barn i alder 5-12 år). Får hunden nok mental og fysisk avlastning (jaktlabben blir progressivt mer grusom å gå med i bånd i takt med antall dager hvor hun ikke har fått seg en god økt med sykkel, dummy, lydighet, timeslang skogstur osv)? Er hunden _redd_ barnevogna? Napping synes jeg i farta mer høres ut som overslagshandling pga stress, men hvorfor er vanskelig å si… Er dere kanskje ogsånstressa? Er dette en hund som er veldig myk i gemyttet? Eller en hund som er mer selvbevisst? Labben vår er myk som smør, for eksempel, og om jeg blir hard i stemmen så blir hun stressa og farer seg opp. Å bygge opp hunden med en rolig men tydelig grensesetting, er alfa omega for meg. For eksempel. Hjelper det om en person går med hunden på sin venstre side og har vogna på høyre side (mennesket som buffer mellom vogn og hund)? Hvor har dere gått, kanskje dere må begynne i hage, jobbe mot oppkjørsel, deretter på skogsveg? Er hunden også slik når den er løs? Har dere trent på å ha hunden løs, gå med vogn og belønne hver gang hunden kommer bort til vogna+dere? Belønne rolig snusing av vogn? Kaste en håndfull godbiter på bakken rundt vogna stående stille og la hunden frittgående (etterhvert kanskje koble på bånd for å simulere den settingen) søke opp godbitene tett på vogna?

Jeg bare drodler vilt her, mange muligheter og veldig mange nyanser som avgjør hva som er rett for dere. Derfor vil jeg virkelig anbefale å ta noen tusenlapper i hånda og investere i en god hundetrener som IKKE jobber med gammeldagse metoder. Kan gjerne tipse via PM hvis du sier hvilket område dere er i. Det er forferdelig å ha en reaktiv hund når man går med barnevogn, det stresset kan føre til at man ikke får lyst å ha hund mer. Derfor kan de pengene være gull verdt, for dere alle! :)
 
Tusen takk for mange tips! Vi bor i Asker og har vært på flere kurs med hverdagslydighet der vi har sagt at det vi ønsker å trene på er å gå pent i bånd. Så skal alle øve på det og gå sammen og så ender vi bakerst fordi alle andre hundene trenger litt korrigering og så klarer de å gå, men vår bare rykker og rykker. Vi kommer oss aldri videre med båndtrening føler jeg.

Jeg tror han er ganske myk, men samtidig er han alltid veldig lett stresset, han blir stresset av at det kommer folk på døra, men der har han funnet ut at han skal hente seg en ball når noen kommer så han har noe å gjøre enn å tulle seg opp. Han går ganske ok i kortbånd alene med meg, men med en gang vi er to som går, om han er løs eller i langline så virker det som at han blir så giret og glad over at vi alle er på tur at han ikke klarer å roe seg. Han liker å tygge på båndet når det skjer ting, men der klarer vi å avlede ham. Men om det kommer en hund forbi eller noe han vil så rykker han overalt og klarer ikke styre seg. Med vogn idag så var han overalt , stresspiser snø, stressbæsjer (kronisk stressmage)

Jeg er usikker på om han er redd vogna, han er i hvert fall litt skeptisk, vi har hatt vogna fremme nettopp for å venne han til den. Jeg kjenner jeg er altså så drittlei av problemer med turgåing med den hunden. Dette har vært et problem siden han var 6 mnd og vi har vært på flerfoldige kurs, vi sliter begge med ømme nakker, og det siste halvåret har jeg nesten ikke vært den som har gått med ham og jeg har ikke vært så fin i nakken på flere år. Hunden er 8 år gammel, på forrige kurs fikk vi beskjed av trener om at han er fryktelig umoden. Vi har ikke forsøkt å ha han løs ute, for han er så glad i andre at vi ikke har kontroll nok på å ha han løs, og ha han i langline er er enmannsprosjekt fordi han er overalt og du skal være veldig på for å ikke tryne i lina. Vi går tur hver dag og jeg har begynt å gi han fryst slikkematte hver dag som han bruker en halvtime på. Fordi han er et mareritt å gå med så gjør det det fryktelig skummelt for meg å gå på glatta med ham alene. Vi har i årevis trent på «gå bak» i nedoverbakker og det virker som han vet hva det betyr, men han glemmer det og skal frem og frem og frem. Når jeg sier «ja gå foran» når han kan få foran så er det full forsprang til han makser båndet og snapper tilbake. Det ser jo ikke bra ut, men så kan han roe seg igjen en liten periode før han rykker. Hadde han trukket som en normal hund så hadde det vært en ting, men han er så uforutsigbar. Om han ser noe han bare MÅ sjekke ut så rykker han til for å sjekke det ut, og det er ubehagelig både for oss og for ham. Han er 8 år i år så vi begynner å bli fryktelig frustrert over hele greia
 
Back
Topp