Barneverns frykt?

Fab4

Elsker forumet
VIP
Jeg har ikke fått barn ennå, men med disse sakene som dukker opp i media, som denne med tvillingene som ble tatt fra foreldrene, så kjenner jeg en frykt for hva barnevernet evnt kan finne på.
Jeg har vært sykemeldt en periode, og jeg har gått til psykolog. I ytterste konsekvens kan jo dette brukes mot meg, i hvertfall om noen som ikke vil meg vel, leverer en bekymringsmelding.
Det er forferdelig at systemet er blitt slik her i landet, at det kan skape frykt, i stedet for den tryggheten som skulle vært forbundet med det!
 
Ikke vær bekymret...

Jeg er rimelig sikker på at det er langt mer bak disse historiene enn det som kommer fram i media, husk at foreldrene har ingen taushetsplinkt, men det har barnevernet og de kan aldri fortelle sin side av saken, hadde de hatt mulighet til det kunne nok de fleste saker fått et annet lys...
 
Slik sakene vises i media ser det ut som at barnevesenet tar barna nesten helt ut grunn. Det gjør de altså ikke. Det er flere grunner og informasjon som vi ikke leser om i media.
Du har ikke noe å være redd for. De kommer ikke til å ta barnet fra deg kun fordi du går til psykolog. Tror det kan være en fordel for deg å snakke med psykologen om frykten din, evt snakk med jordmor :)
 
Det skal nok mere til for barnevernet å opprette sak på noen, enn kun at man går til psykolog. Det er det mange som gjør. Enig med de over her også om hvordan ting fremstilles i media :)
 
Ikke vær bekymret...

Jeg er rimelig sikker på at det er langt mer bak disse historiene enn det som kommer fram i media, husk at foreldrene har ingen taushetsplinkt, men det har barnevernet og de kan aldri fortelle sin side av saken, hadde de hatt mulighet til det kunne nok de fleste saker fått et annet lys...
Signerer denne!
Det er viktig å ha i bakhodet at selv barnevernet kan gjøre feil, og at de av og til handler på bakgrunn av en alvorlig bekymringsmelding som kan være meldt av en uærlig person. I disse tilfellene vil de raskt finne ut om bekymringen er reell, eller bare tull.
 
Ikke vær bekymret..
 
Skjønner su er bekymret. Dessverre gjør også barnevernet feil men det skjer ikke så ofte.
Tror ikke su har noen grunn til å være redd de
 
Tenker det er lite å bekymre seg for.
Jobber i barneverntjenesten nå og det er ikke alltid slik det fremstilles (jeg snakker nå generelt).
At noen feil gjøres er ikke noe det går an å legge skjul på, men samtidig er det lett å kritisere barneverntjenesten utad på grunn av taushetsplikten.
Jeg vet om foreldre i kommunen jeg jobber i som gir sin historie til venner og familie, og har som kontaktperson lest sak og snakket med både barn og foreldre og vet annet enn det som kommer ut "på bygda".
 
En sak har alltid to sider og det er lett å snakke en sak feil når kun ene siden kan uttale seg... Alle vil oppleve det forferdelig å miste sine barn så desverre ikke mulig å lage bv som kun skape trygghet fordi disse foreldrene går ut og forteller sin historie...

Og det er faktisk et system til å fange opp når bv gjør feil men nekter å tro de tar barna uten grundig jobbing først
 
Jeg har også vært kjempebekymret for barnevernet.. Men altså. Man er sjeldent under radaren med mindre man har vært under bv som barn selv eller får bekymringsmelding..

Dessuten.. Jeg har selv sett mange bv-saker bli henlagt, til tross for omsorgssvikt mtp tannhygiene.. så... Bør heller frykte andre veien; at barn ikke får hjelpen de trenger!
 
Eg er bekymret pga eg har selv vært i barnevernet som ungdom og da eg fikk min første unge så var dem jamen meg på døren min :-( heldigvis tok dem ikke henne da men eg er redd for de skal komme på døren nå også nå når eg venter nummer 2
 
Jeg var bekymret da jeg selv er barnevernsbarn. Og hadde en periode der jeg slet med psyken.
Eneste jeg fikk høre da jeg var tenåring, var at hvis jeg ble gravid før jeg fylte 18 år, kom barnevernet og hentet ungen. (De selv som sa det), men det er bare tull. Man er ikke mer i søkelys av å være barnevernsbarn enn "vanlige" barn :)
 
Du trenger ikke bekymre deg. Det er nok mange som går til psykolog og fremdeles har omsorg for barna sine. Jeg tenker det beste er å ha åpen og god kommunikasjon med barnevernet dersom de skulle bli involvert.
 
Jeg går på aap og har gått til psykolog i mange år. Har aldri hatt problemer med barnevernet. Under svangerskapet var det snakk om å dra på mødrehjem etter fødsel, fordi jordmor missforsto hvorfor jeg distanserte meg fra graviditeten. Hun trodde det var pga mine problemer, men jeg slet i svangerskapet fordi vi hadde ganske nylig måttet avbryte et svangerskap og jeg var veldig redd. Da ble det et fellesmøte med min psykolog, fastlege, jordmor og bup (tror jeg, usikker på om hun var inn i bildet da) og det ble raskt konkludert med at det absolutt ikke var nødvendig med mødrehjem. Jeg var ikke i målgruppen.

Jeg ba selv om ekstra oppfølging, derfor fikk vi kontakt med bup, og en mødregruppe. Som var som en barselsgruppe med et par ansatte. I tillegg har jeg vært åpen med barnehagene om mine problemer, og de har fått beskjed om å ta opp alt de ser på som problemer, både små og store.
 
Back
Topp