*venus*
Første møte med forumet
Jeg hadde en tøff periode i livet mitt mens jeg var singel sist.
Jobbet annenhver helg og mye kvelder, og brukte en voksen flott dame som barnevakt - men jeg hadde aldri til til meg selv, og konstant dårlig samvittighet siden jeg var så mye borte fra englene mine.
Jeg ble anbefalt av en på jobben + en som jobbet i barnehagen til min datter, å søke etter besøkshjem til dem.
Dermed kom jeg i kontakt med barnevernet som formidler slike ting.
Det er lang ventetid på sånt, og jeg trengte heldigvis ikke å gjøre noe med det, men saksbehandleren min spurte om jeg trengte hjelp og råd ang grensesetting.
Det takket jeg ja takk til - og endte opp med få hjelp av to fantastiske terapauter som har 17-18 års erfaring med barn/ungdom + at de har barn selv.
De løftet meg opp, og fikk meg til å innse at jeg er en god mor!
Jeg var på møte med barnevernet i forrige uke, og de har ikke gjort annet enn å hjelpe meg:-)
Jeg sa at alt går fint nå, og at jeg kan avslutte kontakten med dem.
De sa beroligende tilbake til meg: "vi er bare en tlf unna hvis du trenger hjelp til noe, evt økonomisk støtte til aktiviteter barna vil være med på".
Jeg har alltid (med litt hjelp fra pappa`en min da, som i huskjøp[8D]) klart meg selv, men det er trygt å godt å vite at hjelpen ER der.
Er så mye negativt forbundet med barnevernet, så jeg ville dele en liten solskinnshistorie med dere[:)]
Goklem[;)]
Jobbet annenhver helg og mye kvelder, og brukte en voksen flott dame som barnevakt - men jeg hadde aldri til til meg selv, og konstant dårlig samvittighet siden jeg var så mye borte fra englene mine.
Jeg ble anbefalt av en på jobben + en som jobbet i barnehagen til min datter, å søke etter besøkshjem til dem.
Dermed kom jeg i kontakt med barnevernet som formidler slike ting.
Det er lang ventetid på sånt, og jeg trengte heldigvis ikke å gjøre noe med det, men saksbehandleren min spurte om jeg trengte hjelp og råd ang grensesetting.
Det takket jeg ja takk til - og endte opp med få hjelp av to fantastiske terapauter som har 17-18 års erfaring med barn/ungdom + at de har barn selv.
De løftet meg opp, og fikk meg til å innse at jeg er en god mor!
Jeg var på møte med barnevernet i forrige uke, og de har ikke gjort annet enn å hjelpe meg:-)
Jeg sa at alt går fint nå, og at jeg kan avslutte kontakten med dem.
De sa beroligende tilbake til meg: "vi er bare en tlf unna hvis du trenger hjelp til noe, evt økonomisk støtte til aktiviteter barna vil være med på".
Jeg har alltid (med litt hjelp fra pappa`en min da, som i huskjøp[8D]) klart meg selv, men det er trygt å godt å vite at hjelpen ER der.
Er så mye negativt forbundet med barnevernet, så jeg ville dele en liten solskinnshistorie med dere[:)]
Goklem[;)]
